Kronikk: Fokus på barns feil

Som barnehagelærerstudenter vil vi ha fokus på hva barn kan istedenfor å sette dem i bås. I dag gjennomføres kartlegging ved at personalet observerer barn med utfordringer.

Kartlegging er i utgangspunktet ment som et verktøy for å avdekke potensielle vansker når det kommer til språkkompetanse, sosial kompetanse, motorisk utvikling og matematiske ferdigheter. Barns ulikheter definerer deres identitet og egenverd. Ved systematisk, obligatorisk kartlegging burde det være en norm som forteller pedagogene hva som er akseptabel atferd og ulikhet hos barn.

Kathrine M. Fagereng skriver i sin artikkel «Kartlegging av barn i barnehagen» (2009), at hvis kartleggingsstrategien fortsetter og blir en realitet i alle barnehager, hva vil da skje med vårt syn på barn? Selv om dette er en eldre artikkel, er den høyst aktuell den dag i dag fordi politikerne ønsker mer kartlegging av barna. Vi er blant dem som frykter at dette kan utvikle seg til å bli kartlegging av alle barn i barnehagen.

• LES OGSÅ: «Blikk for barn»: Forskere mener de minste barna i barnehagen får for lite igjen for utetiden
• LES OGSÅ: Forsker: – Kvaliteten i norske barnehager ikke like god som forventet

Å sette barn i bås gjør at alt for mange voksne får fokus på barns mangler. Ansatte i barnehagen vil lete etter barns feil og glemme å fremme barns positive egenskaper. Dette påvirker barna ved at de ikke opplever mestringsfølelse eller får bekreftelse for ting de kan. Resultatet av dette kan føre til at barna blir usynlige. Vi ønsker at barnehagen skal ha et trygt læringsmiljø der barn kan våge å prøve og feile uten å bli kartlagt.

Utdanningen vår forteller oss at barn har mange gode egenskaper som skal løftes fram. Samfunnet og politikerne ønsker såkalt tidlig innsats for å finne feil slik at disse kan forebygges og repareres. Vi ser på dette som en negativ utvikling for samfunnet.

Dette debattinnlegget er skrevet av Lydia Kintu, Emily Jakobsen, Jan-Tore Johansen, Thomas Holme, Kristin Bergseth og Ulf-Torben Redi.