Holder fraværet nede: – Vi velger å satse på de ansatte

Hva er det de gjør som andre ikke får til? 

Spørsmålet stilles av Laagendalsposten, som nylig skrev en artikkel om at barnehagen så langt i år har et egenmeldt sykefravær på 0,2 prosent. (Saken er for abonnenter.)

Svaret? 

Først og fremst et godt arbeidsmiljø og ansatte som er glad i både hverandre og barnehagen sin. 

– Jeg har vært her i mange år, og alltid blitt møtt med et «ja». Enten det handler om å legge til rette for ferie eller en ekstra fridag, og å reise på samling en gang i året. Vi har til og med vært i Riga. Og vi har en egen trivselsgruppe, som tar seg av det sosiale, sier tillitsvalgt Gro Røsland til barnehage.no.

Hun fortsetter: 

– Når man har såpass mange goder, kjenner man at man blir satset på. Da ønsker man å gi noe tilbake. Blir man møtt med et ja og at alt ordner seg, da blir man gjerne slik selv også. 

I personalgruppa, som består av 15 ansatte inkludert renholder, har hun som de fleste andre jobbet i barnehagen i en årrekke. Sist ansettelse var en barnehagelærer for fire år siden - og daglig leder, som har vært her knapt et år. 

At de kjenner hverandre godt gir høy grad av psykologisk trygghet - men også en «pliktfølelse» for hverandre.

– Jeg begynte i barnehagen i desember i fjor, og føler at jeg har arva noe som har vært jobba godt med i mange år. De ansatte kjenner hverandre godt, og har stort sett vært her i mange år. Mange av dem har fulgt hverandre siden de fikk barn - og nå er barna flytta ut, sier daglig leder Lena Riise Pedersen.

Godt drevet

Hun forteller at den foreldreeide barnehagen har vært drevet godt økonomisk over mange år. Dermed har de en buffer, og råd til å satse på litt ekstra bemanning. 

Ifølge barnehagefakta.no har barnehagen en bemanning godt ut over normen, med 3,9 barn per ansatt. Også pedagognormen er godt oppfylt, med en andel på 43 prosent barnehagelærere.

– Det var per 15. desember i fjor. Akkurat nå har vi et snitt på 4,7 barn per ansatt. Men det er ikke et mål at det tallet skal være lavest mulig. Bemanningsnormen er ikke så gæren, utfordringen er at den gjelder for så liten del av dagen, sier Pedersen. 

Hun understreker samtidig at barnehagen drives nøkternt. 

– Det handler om prioriteringer. Det er sikkert mye som kunne vært fikset på bygget blant annet, men jeg mener det er viktig å satse på de ansatte. Heller det enn å pusse opp personalrommet, for eksempel. 

At bemanningen er god gir mange fordeler. 

– De som jobber her opplever stort sett å ha hodet over vannet, det er lite stress, dårlig samvittighet og følelsen av å ikke strekke til, sier Pedersen, og fortsetter: 

– Det mener jeg sterkt medvirker til at fraværet er såpass lavt. Det er rom for å ha en mindre god dag, selvsagt uten at det går ut over barna, og du er velkommen på jobb selv om du ikke er 100 prosent på topp. Er du syk og smittsom skal du selvsagt være hjemme. Men kanskje vi blir mindre rammet av slike sykdommer når ikke stressnivået i kroppen er høyt?

Det bidrar også at det er lett for lederen å si «ja». 

– Det er lett å si ja til avspasering eller at noen kan ta en langhelg når man slipper å snu opp ned på alt og hente inn en vikar som kanskje ikke gjør like god nytte for seg. Misforstå meg rett: Det er veldig mange flinke vikarer, men det at vi har en god og robust bemanning i bunn gjør at man får handlingsrom, sier hun, og legger til: 

–  Jeg opplever også at de ansatte er rause med hverandre og unner hverandre å avvikle avspasering og ferie når man ønsker.

Det er også noe barna drar nytte av. 

– De får først og fremst trygghet, og det er et viktig grunnlag for det aller meste. De opplever aldri å møte et ukjent fjes. Vi har trygge og glade barn, sier Røsland, og utdyper:

– At vi har tid gjør det mye lettere for de ansatte å møte hvert enkelt barn, man kan legge til rette ved behov uten at det går ut over andre.  Er det barn som har vedtak og som for eksempel skal ha timer med språktrening, kan vi fint legge det inn i korte økter hver dag.

Pedersen forteller at det også blir viktig å verne om fritiden til de ansatte. 

–  Jeg har jobbet litt med ledergruppa, for å sikre at de bruker plantiden på jobb. Jeg vil at fritid skal være fritid. 

Felles morgener

Barnehagen har i alt 40 barn. 

– I tillegg til at dere har litt høyere bemanning, gjør dere noe spesielt med organiseringen?

– Vi deler barna i tre grupper. Da blir gruppene mindre, og barna er nødt til å forholde seg til færre. Men på morgenen er alle sammen, og da er det lettere å hjelpe til alle sammen. Det gjør også at overgangene mellom avdelingene blir smidigere, når barna og de ansatte kjenner hverandre.

Pedersen mener også at barnehagen ikke er for stor bidrar positivt. 

– I store barnehager kan man nok få litt mindre oversikt. Jeg føler jeg har oversikt over både barn, ansatte og foreldre. Det kan nok også være en medvirkende årsak til at vi holder fraværet nede.

En annen faktor som bidrar til lavt sykefravær, er at flere av de ansatte har jobbet eller jobber i redusert stilling. 

– Så på en måte har disse valgt å ta kostnadene for sitt potensielle fravær selv - og det mener jeg er litt synd at enkelte må, sier Pedersen.

– Har det har vært et tema? 

–  Jeg tror ikke folk har vært så bevisst på det, og det er heller ikke alle som har hatt mulighet til å jobbe i redusert stilling. Men jeg har en mann som jobber i Nordsjøen, og har selv jobbet redusert. Jeg har tenkt på at det nok er en stor årsak til at ikke jeg har vært mer syk. Jeg har hatt hodet over vannet både på jobb og hjemme, sier Røsland.

I tillegg til de fast ansatte har barnehagen også gjort rom for to ansatte med tiltaksplass, som går på topp av den ordinære bemanningen. 

– Jeg tenker det også har betydning for kulturen på arbeidsplassen, at vi har åpenhet for å etablere rom for den typen arbeidskraft. Det bidrar også til flere hender. 

Oppfordret til å ta tak

I andre kvartal, som er de sist tilgjengelige tallene på PBLs faktanettsted barnehagemonitor.no, hadde de kommunale barnehagene i Kongsberg et legemeldt sykefravær på 9,2 prosent, og de private 7,4 prosent. Tilsvarende tall for hele landet på samme tidspunkt var henholdsvis 9,7 og 8,9 prosent. 

Da arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) nylig snakket til kommunale ledere under Arbeidslivskonferansen i regi av KS, kom hun med to klare oppfordringer: 

– Den første er at vi ser at nabokommuner rett som det er konkurrerer om kompetanse. Er det mulig for kommuner å samle attraktiv kompetanse og samarbeide? Fagfolk ønsker seg større fagmiljøer. Kanskje det kan gjøre det lettere å få tak i fagfolk, spurte statsråden ifølge en sak hos Kommunal Rapport.

– Og så vil jeg vil jeg utfordre dere til å ta tak i sykefraværet. Det er en belastning for arbeidsmiljøet og går utover kompetansen.

– 0,2 prosent er jo veldig lavt - er det vanlig hos dere, eller er det nå det siste året som har vært bra? 

– Jeg var nettopp inne og sjekka, og nå er det på 0,3 prosent. Vi har hatt en egenmeldingsdag siden Laagendalsposten skrev om oss, sier Pedersen.

– Det egenmeldte fraværet har vært veldig lavt over tid. Men også vi har hatt langtidssykemeldinger. 

Hun forteller at sykefraværet sett under ett i år ligger på 6,4 prosent, og skyldes et armbrudd og en langtidssykemeldt som er på vei tilbake til jobb. 

Ikke så ofte syke

Pedersen understreker at selv om de ansatte har det bra på jobb, ble hun ikke møtt av en gjeng bortskjemte primadonnaer da hun startet i barnehagen. 

– Folk er jo selvsagt hjemme når de er syke. Men så er vi heldigvis ikke så ofte syke, bemerker Røsland. 

– Har dere noen spesielle rutiner når noen først blir dårlig? 

– Ikke annet enn at de ringer og gir beskjed, og så får de være i fred den dagen. Men man har samtidig en forventning om å gi beskjed etter hvert, og at man sier fra om hvordan det går. Det er noe med tilliten: Ringer du og sier du er syk, så er du syk. Trenger du en dag til, så gjør du det. Men etter noen dager hender det jeg ringer og spør hvordan det går, og om det er behov for noen annen oppfølging, sier Pedersen, og legger til: 

– De som er borte vet jo at de er savna. Samtidig har de også en trygghet i at det går bra på jobb selv om de ikke er der.

Ingen kommunal satsing

De siste årene har det blitt dratt i gang en rekke forsøk over hele landet på styrket bemanning i barnehagene. Flere av prosjektene med et klart mål om å få ned sykefraværet. 

– Vet dere om det er noe slikt på trappene i Kongsberg? 

–  Ikke noe vi har hørt at det er bevilget ressurser til. Men det kan godt være andre barnehager som har høyere bemanning.

At fraværet er lavt og personalgruppa solid er også noe foreldrene har bitt seg merke i. Per i dag er ikke barnehagen helt full, men det blir den fra nyåret - etter at jungeltelegrafen har gått. 

– Vi har snakket med foreldrene om at vi ikke har fylt opp alle plassene, og spurt hva vi kan gjøre for å fylle opp. De gir oss veldig godt omdømme, noe som også helt konkret har bidratt til flere barn. Så det blir en skikkelig vinn-vinn-situasjon. 

LES OGSÅ: 

Styrket bemanning i barnehagene: – Nå vil vi se på hva flere hender faktisk vil føre til