– Utvalget bør revurdere sine motiver, og komme med en bedre løsning

En gjennomgang barnehage.no har gjort av innkomne høringsuttalelser kategorisert som «fra privatpersoner», viser sterk motstand mot flertallsmodellen og stor støtte til mindretallsmodellen.

I alt er det rundt 520 privatpersoner som har levert høringssvar, men vår telling omfatter de som har levert høringsuttalelser under fullt navn. Med denne avgrensningen utgjør materialet 194 høringsbesvarelser – hovedsakelig fra enkeltpersoner som presenterer seg som enten foreldre (83 besvarelser) eller ansatte (39 besvarelser) i private barnehager.

Uttrykker motstand

Av 194 svar fra privatpersoner, kommer barnehage.no til at 120 er eksplisitt mot flertallsforslaget og 99 eksplisitt for mindretallsforslaget (noen gir uttrykk for begge deler) – mens ni har uttalt seg uten konkret å vise til verken Lokal samhandlingsmodell eller Kvalitets- og mangfoldsmodellen.

Kun to privatpersoner har uttrykt støtte til Storberget-utvalgets foretrukne modell.

Mens en del ansatte gir uttrykk for utrygghet i forhold til egen arbeidsplass, er mange foreldre bekymret for at større forvaltningsansvar til kommunene vil gå ut over deres mulighet til å velge den barnehagen de mener er best for sine barn.

«Vi er bekymret for foreldrenes valgfrihet av barnehage. Med flertallets forslag om at det er barnehagemyndighet som får plikt til å tilpasse kapasiteten lokalt, har kommunen mulighet til å overstyre foreldres ønsker og valg av barnehage», skriver for eksempel fem medlemmer i foreldreutvalget i Skaug idrettsbarnehage i Vestby.

Ulike utgangspunkt

Noen barnehager utmerker seg med stor oppslutning. Hovedbildet er likevel at besvarelsene varierer i innhold, omfang og utgangspunkt – samt hvilke momenter som vektlegges.

«Vi har flere ganger vurdert å flytte fra bydelen vi bor i, men har valgt å bli her – mye på grunn av at barnet vårt trives så godt i barnehagen», skriver familien Ugland i Oslo.

Som ellers påpeker at det er viktig at offentlige midler ikke brukes til annet enn det de er ment for, men at dyktige private aktører bør få drive videre så lenge etterspørselen er der og tilbudet er godt.

«For barna er det likegyldig om det er en privat eller kommunal barnehage, men økonomien til barnehagen er ikke likegyldig», skriver Håkon Hellum og FAU ved Dronning Mauds Minne barnehage.

«En finansieringsmodell der kommunene står friere til å fastsette forskrifter frykter vi kan redusere overføringene til barnehagen vår, enten på grunn av partipolitiske meninger eller innsparinger i kommunen», poengterer han på vegne av foreldrearbeidsutvalget.

Felles oppfatning

Noen formuleringer går igjen hos flere. For eksempel:

«Foreldre må selv få bestemme hvilken barnehage som er best for sine barn, kommunene bør ikke få plassere barn etter eget skjønn. Det må utarbeides en forretningsmodell som sikrer likeverdig behandling av alle barnehager, for å sikre en trygg fremtid for både private og kommunale aktører og vi beholder mangfoldet av barnehager å velge blant. Stopp forslaget om den lokale samhandlingsmodellen.»

Et betydelig antall bruker imidlertid egne ord til å formidle sine standpunkt:

«Dersom dette er motivert av et ønske om å bli kvitt barnehageprofittørene, finnes det helt andre virkemidler som kan tas i bruk. Skulle det mot formodning handle om et ønske om at kommunal sektor skal grabbe til seg mest mulig penger selv, er det direkte ufint, og bør skrinlegges med det samme,» skriver en mor som presenterer seg som lektor i spesialpedagogikk.

Redd for jobben

«Jeg er redd for jobben min!» skriver Lene Carlsen – som jobber i en liten privat barnehage, som hun frykter skal miste sitt driftsgrunnlag dersom kommunen får myndighet til å avgjøre hvordan tilskuddet til barnehager skal fordeles.

Den frykten deler hun med flere.

«Jeg har en trygg og god arbeidsplass som følger alle normkrav og som gir meg gode rammer og rett lønn i forhold til tariff. Det ønsker jeg skal fortsette», sier Mariann Hodnefjell, barnehagelærer i Nyvoll barnehage i Randaberg.

I høringssvaret poengterer hun at hennes jobb er del av et helt nødvendig tjenestetilbud i kommunen, og at hun yter service til kommunens innbyggere selv om arbeidsplassen er privat.

- Dette er arbeidsplassen min og mange andre sin, bygd opp gjennom mange år, sier hun til barnehage.no om bakgrunnen for sitt engasjement.

– Jeg forstår at store overskudd enkelte steder kan skape reaksjoner, men å fjerne tilskudd til private barnehager er ikke måten å møte det på.

– Skal bygge på tillit

«Våre barn går i en helt fantastisk barnehage, med verdens beste ansatte, en privat barnehage ja, men overskudd og snakk om utbytte?? Ikke i det hele tatt. Her blir hver krone snudd på og kostnader holdes lave ved å finne kreative måter for å få gjort nødvendige oppgraderinger», skriver Kristin Størmer Steira på vegne av foreldre i Birkebeineren Friluftsbarnehage i Lillehammer.

De tar til orde for likebehandling av private og kommunale barnehager hva finansiell støtte angår, og mot at kommunene skal avgjøre hvilke barnehager som skal ha livets rett.

– Det er viktig for oss å engasjere oss i denne saken fordi vi vil vise at vi ikke kan sitte passivt å se på at vår fine barnehage og mange med oss, kan få store konsekvenser av et slikt forslag. Vi ønsker at vår stemme og mening skal komme fram, sier Steira til barnehage.no.

– Alle barn fortjener gode barnehager. Jeg og Birkebeineren Friluftsbarnehage mener at alle barn i alle barnehager må likebehandles. Vi mener at foreldrenes valg av barnehage skal bygge på tillit – en tillit som ikke kan vedtas av politikerne i kommunen. Foreldre bør selv få velge den barnehagen de mener passer best til sine barn, og på den måten avgjøre hvilke barnehageplasser som består og hvilke som legges ned.

- Viktig for distriktene

«Vi synes det er viktig å skille mellom store private barnehageaktører, som driver sin virksomhet i stor skala, kontra små aktører », skriver Maren Løken og Fredrik Borchsenius.

De er opptatt av at private bidrar til et godt tilbud i barnas nærområde, ute i distriktene. Selv har de tvillinger som går i Linnéa gårds- og naturbarnehage på Hærland, i sitt nærmiljø.

– Det er viktig for hverdagen og livskvaliteten vår, og gir et veldig godt tilbud. Hadde det ikke vært for barnehagen vår, ville vi hatt lengre å kjøre, og noe jeg er ganske sikker på at det hadde blitt et dårligere tilbud, sier han til barnehage.no.

– Nå kan ungene våre vokse opp i samme barnehage som framtidige klassekamerater. Selv gikk i en barnehage langt unna hjemmet, og opplevde at jeg ikke kjente noen da jeg skulle begynne på skolen. Små private bidrar til et godt nærmiljø, og dessuten til arbeidsplasser i distriktene, sier hun.

– Hva er bakgrunnen for deres engasjement i denne saken?

– Vi mener den er viktig for barna – både egne og andres.

– Alle over en kam

«Å gå etter barnehage-profitører er en ting (og riktig), men dette utvalget drar alle private barnehager over en kam», skriver Ørjan J. Langnes i sitt høringssvar.

Han har barn i Regnbuen barnehage, som er bedriftsbarnehage for SINTEF og eies av stiftelsen Aurora. Og påpeker at det fins mange barnehager som drives av nullprofittstiftelser.

«Jeg synes dette utvalget bør revurdere sine motiver for så å komme med en bedre løsning enn hva som er foreslått her», skriver Langnes.

– Er det galt å tjene penger på barnehagedrift?

– Det er ikke noe feil med å tjene litt penger. Det er de som utnytter systemet grovt vi må ta, ikke ødelegge for alle, svarer han til barnehage.no.

«Hva som er best for MITT barn og MIN familie er ikke et valg som bør overlates til kommunen!» fastslår forelder Line Larsen – som mener det er bra med litt sunn konkurranse, slik at barnehagene gir litt ekstra for at foreldrene skal velge å ha barna sine der.

«Hvis tilskuddene skal reduseres vil det bety at mange private barnehager må stenge, og barnehagetilbudet blir dårligere», skriver hun.

Får kampanje-kritikk

Hva så med de som har levert høringsuttalelser der de ytrer støtte til flertallsmodellen?

«Barnehager er ikke forretning, men forvaltning – og for å endre den negative utviklingen hvor barnehagesektoren opptrer som et marked, gir flertallets modell gode verktøy», skriver den ene.

«Høringssvaret er fullt av svar fra enkeltpersoner som ikke har lest utvalgets arbeid», hevder den andre. Og målbærer med det noe av den samme kritikken som Fagforbundet og Utdanningsforbundet har framsatt i forbindelse med engasjementet rundt høringen.

– Vi reagerer sterkt på at PBL kjører en kampanje ment å svekke legitimiteten til forslaget fra flertallet i utvalget, uttalte leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal til Klassekampen tirsdag.

– Vi mener de skjønnmaler konsekvensene av flertallets forslag. Heller enn å skyte på oss for å drive opplysningsarbeid bør de forklare hvilke mekanismer i dette forslaget som sikrer nødvendig forutsigbarhet. Halvparten av barnehagebarn går i privat barnehage. Med foreldre og ansatte er det omtrent en halv million mennesker som vil påvirkes av hva man ender med å vedta, svarte administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe.

• For ordens skyld: PBL står bak mindretallsforslaget. Barnehage.no er eid av PBL.