Ved utgangen av fredag gikk høringsfristen ut. Mandag ettermiddag talte lista over avleverte høringssvar på Kunnskapsdepartementets nettsider 1024.
Det største antallet kan nok kategoriseres enten som privatpersoner eller enkeltbarnehager, men kommuner og arbeidslivets organisasjoner er også representert. Samt en rekke andre. Her følger et utvalg.
I denne oppsummeringen tar ikke barnehage.no med Virke, KS, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og PBL – som alle har deltatt i utvalget, og fordelt seg på de to ulike forslagene i rapporten.
NHO er bekymret
NHO er ikke enig med flertallet:
«NHO registrerer at flertallsforslaget i Storbergutvalgets rapport bryter med Barnehageforlikets intensjon ved å drastisk endre rammebetingelsene for de private barnehagene og skape uforutsigbarhet i sektoren.»
Storberget-rapporten
Det var i juni at utvalgsleder Knut Storberget la frem rapporten «Du er henta» som presenterer to forslag til hvordan private barnehager skal finansieres i fremtiden.
Flertallet bestående av KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Virke og Storberget stiller seg bak «Lokal samhandlingsmodell», som de mener vil bidra til økt demokratisk styring og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. PBL har kommet med et eget forslag til finansieringsordning kalt «Kvalitets- og mangfoldsmodellen», som de mener vil føre til høyere og jevnere kvalitet i tilbudet til barna og bidra til å sikre mangfoldet.
Se nærmere beskrivelse av forslagene i bunnen av saken.
Men uttrykker også bekymring for arbeidsvilkårene til det hurtigarbeidende utvalget:
«NHO er bekymret for at utvalget ikke har hatt rom til å gå tilstrekkelig i dybden og at rapporten dermed gir et utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om de mulige konsekvensene for barnehagesektoren som helhet.»
Delta støtter flertallet
Arbeidstakerorganisasjonen Delta, for ansatte i offentlig tjenesteyting, støtter på sin side modellen som foreslås av utvalgets flertall:
«Den vil gi bedre styring av barnehagetilbudet lokalt, og gi lokaldemokratiet større innflytelse over barnehagetilbudet i sin kommune. Dette styrker det kommunale selvstyre, og sikrer befolkningen innflytelse på de tjenestene som tilbys innbyggerne. Modellen legger også opp til god samhandling mellom kommunen og private barnehager.»
Ellers poengteres følgende:
«Delta mener det viktigste er at pengene som overføres til private barnehager skal brukes til å gi et godt barnehagetilbud, gode lønns- og arbeidsforhold og pensjon på linje med offentlig sektor. Dette bør, slik Delta ser det, være en selvfølge i en sektor som er offentlig finansiert.»
Avarer mot forslag
Hvis valget står mellom de to modellene som er beskrevet av utvalget, mener Spekter at PBL-modellen er den som best ivaretar balansen mellom kommunenes styringsbehov og behovet for forutsigbarhet for barnehagene. Arbeidsgiverforeningen skriver blant annet:
«Vi advarer mot "Lokal samhandlingsmodell" sine forslag om lokale forskrifter, tidsavgrensede tilskudd og koordinerte opptak. Det vil gi mindre forutsigbarhet».
KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, mener noe snart må gjøres for å sikre forsvarlige økonomiske rammer for enkeltstående ideelle barnehager. Og skriver:
«Utfordringen med flertallets foreslåtte modell er at den i svært stor grad bygger på en tillitsrelasjon til kommunene og bruker ordene kan og bør svært mye. Vår erfaring fra relasjonen mellom kommuner og kirkelige fellesråd, er at en slik modell vil gi større forskjeller i Barnehage-Norge».
Kommuner for og mot
Fra landets 356 kommuner, som både spiller roller som forvaltningsmyndighet og barnehageeiere, var det per midt på dagen mandag registrert et 50-talls høringssvar. Oslo kommune er blant de som støtter flertallets forslag, noe som blant annet begrunnes slik:
«Det vil legge til rette for at kommunen kan innrette barnehagetilbudet ut fra lokale ønsker og behov. Mindretallets forslag til finansieringsordning, som baserer seg på et nasjonalt beregnet grunntilskudd, vil innebære et klart brudd på prinsippet om at kommunene skal ha både faglig og økonomisk ansvar for tildelte oppgaver».
Også kommuner som Stavanger og Sarpsborg støtter flertallsmodellen – mens Kristiansand hevder mangfold og kvalitet er det viktigste, og går imot forslaget om at kommunene skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter for finansiering av private barnehager.
- Vanskelig å forutse
Det nasjonale Foreldreutvalget for barnehager (FUB) opplever at det er vanskelig å forutse konsekvensene av de ulike modellene, men ønsker som nasjonalt rådgivende organ å belyse følgende:
- Det er viktig for foreldrene med et mangfold og en valgfrihet i barnehagetilbudet som må omfatte både private og kommunale barnehager.
- Det er viktig for foreldrene med tilgang til barnehager i geografisk nærhet til hjemmet.
- Det er viktig for foreldrene at de får et barnehagetilbud av god kvalitet for pengene de betaler; om det gode tilbudet gis av det private eller det offentlige er underordnet.
Aksjonsgruppen i Barnehageopprøret støtter flertallets modell, fordi de mener denne har mekanismer som sørger for at ingen andre hensyn enn barnas beste ivaretas.
Nei fra Sametinget
Sametinget er tydelig på at Storberget-utvalgets forslag ikke er løsningen for de samiske private barnehagene – og skriver: «Samiske barns rettigheter må i så fall styrkes slik at samiske barn får individuell rett til samisk barnehageplass».
Man etterlyser bedre og mer tilpassede systemer som ivaretar forutsigbarhet og forebygger nedleggelser. En ordning som sikrer de samiske barnehagenes grunnlag for fortsatt drift der det daglige arbeidet tar utgangspunkt fra samisk språk og tradisjonell kunnskap.
Barnehage.no har ikke gjort noen systematisk gjennomgang av de mange høringssvarene fra barnehager og enkeltpersoner i denne omgang. Men en av enkeltbarnehagene som har svart, er Diiddi mánáidgárdi, som eies av Deanu Sámiid Searvi (Tana Sameforening). Der er man redd den foreslåtte modellen fra Storberget-utvalget vil bety kroken på døra:
«Konsekvensene for private barnehager vil bli økt forskjellsbehandling og svekket forutsigbarhet, og dermed også dårligere kvalitet på tilbudet til barna og mer uforutsigbarhet for ansatte».
Monopol-bekymring
IBID SA er et samvirkeforetak eid av 33 ideelle private barnehager i flere fylker, som ønsker å legge til rette for å fremme ideell drift av barnehager. IBID skriver blant annet:
«Vi er oppriktig bekymret for at de kommersielle kjedene skal få totalt monopol på privat barnehagedrift i Norge. Alle piler peker den veien. For å finne gode løsninger på dagens utfordringer er det nødvendig at Stortinget tar inn over seg hvordan ideelle og profittfrie barnehager lider av innstramninger som er ment å skulle treffe kommersielle eiere.»
IBID uttrykker ikke full tilslutning til verken flertallets- eller mindretallets modell.
Juridisk adgang?
Statsforvalteren i Møre og Romsdal støtter modellen som kollega Knut Storberget i Innlandet peker på, men understreker viktigheten av at nytt finansieringssystem er grundig gjennomarbeidet og kvalitetssikret før det blir satt i verk.
Fra tankesmien Civita hevdes det at så omfattende forslag til endringer i rammebetingelsene for private barnehager, ikke egner seg for utredning av et hurtigarbeidende utvalg. Og at det derfor er store mangler i flertallets vurderinger av konsekvensene av forslagene.
Rådgiver Aslak Versto Storsletten og samfunnsøkonom Steinar Juel skriver blant annet at de savner vurderinger av om det er juridisk adgang til å gjennomføre flere av utvalgets forslag:
«Private barnehager har, siden barnehageforliket i 2003, basert sin drift og investeringer på en rett til økonomisk likebehandling med kommunale barnehager. Etter snart 20 år, er dette en rett som uten videre bare kan fjernes når det kan rive bort hele grunnlaget for videre drift?»
Veien videre
Høringen til Storberget-utvalgets rapport om finansiering var en av to barnehagerelaterte høringer med siste svarfrist i løpet av fredag 1. oktober 2021.
Den andre gikk på krav om regnskapsmessig skille for private barnehager. Her talte oversikten 45 høringssvar mandag ettermiddag.
- Når høringsfristen er ute skal Kunnskapsdepartementet oppsummere høringsinnspillene og vurdere hvordan sakene skal følges opp videre. Vi vet foreløpig ikke når dere kan forvente en stortingsbehandling av forslagene i de to høringene. Ved et eventuelt regjeringsskifte kan en ny regjering ha synspunkter på hvordan høringene skal følges opp og når forslagene eventuelt skal fremmes for Stortinget, opplyser Kunnskapsdepartementet til barnehage.no.
Foreslår to ulike finansieringsmodeller:
Utvalget mener forutsigbarhet og langsiktighet er en forutsetning for å kunne drive gode barnehager, og at finansieringssystemet må legge til rette for at alle barn i Norge får et godt og likeverdig barnehagetilbud. Utvalget er imidlertid delt i sin tilrådning om hvilke endringer som trengs.
Lokal samhandlingsmodell
«Utvalgets flertall mener i likhet med Velferdstjenesteutvalget at det ikke kan utelukkes at det realiseres meravkastning utover normalavkastning (superprofitt) i privat barnehagedrift, og at driftsmarginen for noen private barnehager er for høy. En slik situasjon over tid vil ikke være økonomisk bærekraftig og dessuten svekke legitimitet for at private kan bidra inn i sektoren. Flertallet mener dessuten at kommunene må gis større anledning og frihet til å styre sektoren enn i dag», heter det i rapporten.
Flertallet foreslår:
- Lokal samhandlingsmodell, som de mener vil bidra til økt demokratisk styring og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Modellen åpner for å gjøre lokale tilpasninger til dagens forskrift, eller fastsette lokal forskrift for tildeling av tilskudd.
- Kommunene gis anledning til å stille vilkår for tildeling av tilskudd, ved at de kan forplikte private barnehager til å delta på helhetlige satsinger, prioritere barn med rett til plass og følge lokalt bestemte bemannings- og utdanningskrav. Samtidig finansiering av lokale satsinger skal gi større balanse i kommunale utgifter og kostnadene i den enkelte private barnehage. Det vil også bidra til å bevare mangfoldet med rom for ideell drift og øke kvaliteten i hele sektoren, ifølge flertallet.
- Barnehagemyndigheten får plikt til å tilpasse kapasiteten lokalt. Et koordinert opptak i alle barnehager vil, ifølge flertallet, bidra til jevnere fordeling av kapasitet i sektoren, mer effektiv ressursbruk og forutsigbarhet, og vil legge til rette for økt samhandling.
- Differensierte tilskuddssatser og endringer i kapitaltilskudd vil, ifølge flertallet, bidra til bedre sammenheng mellom private barnehagers faktiske kostnader og tilskuddsnivå. Dette gir bedre driftsmarginer for mindre og eldre barnehager.
- Kompensasjon for pensjonsutgifter etter kostnad. Som overgangsordning foreslås pensjonspåslaget til 11 prosent av kommunens lønnsutgifter i 2022.
- Krav om at hver barnehage skal være organisert som eget rettssubjekt.
Kvalitets- og mangfoldsmodellen
«Utvalgets mindretall (PBL) viser til OECD, GoBaN m.fl. som dokumenterer at det er stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager. Mindretallet peker på at gode barnehager er viktig for barn i nåtid og fremtid. I tillegg er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på gode barnehager til alle barn. Mindretallet viser til at private barnehager bidrar med minst like god kvalitet til en vesentlig lavere pris for fellesskapet. Mindretallet viser også til stor variasjon i de offentlige tilskuddene til private barnehager, og at en stor andel private barnehager ikke har bærekraftig økonomi. Mindretallet bemerker at økonomien i private barnehager er ytterligere svekket etter innføringen av nye nasjonale krav til pedagog- og bemanningstetthet i barnehagene», heter det i rapporten.
Mindretallet foreslår Kvalitets- og mangfoldsmodellen som de mener vektlegger høyere og jevnere kvalitet i tilbudet til barna, sikrer mangfold og ivaretar små barnehager, forenkler tilskuddsberegning og styrker lokal regulering, gir forutsigbar og likeverdig finansiering og bidrar til jevnere driftsmarginer, og avkorter tilskudd til barnehager uten konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår.
Mindretallet peker på at dagens finansieringsmodell skaper store forskjeller og stor uforutsigbarhet i rammevilkårene til barnehagene, og legger ikke til rette for høyere og jevnere kvalitet.
«Et helt sentralt element i Kvalitets- og mangfoldsmodellen er et grunntilskudd som setter alle barnehager i stand til å innfri nasjonale krav, herunder kravene til pedagog- og bemanningstetthet og forventningene om konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte», heter det i rapporten.
Barnehager som ikke følger opp nasjonale minimumskrav og lokale tilleggskrav, skal i Kvalitets- og mangfoldsmodellen få avkortning i grunntilskudd eller i lokal finansiering av tilleggskrav. For å sikre små barnehagers bidrag til kvalitet og mangfold, foreslår mindretallet at små barnehager skal få et høyere administrasjonspåslag enn større private barnehager.
(Kilde: «Du er henta – Finansiering av private barnehager»)
