Høyt nærvær til beste for barns trivsel

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Toril Kalsås, organisasjonstillitsvalgt i Utdanningsforbundet Bergen starter debatten om sykefraværsarbeidet, og Ida Hansen, daglig leder i Norlandia Haukedalen barnehage, følger opp. Hansen peker på noe viktig som jeg mener Kalsås ikke kommer inn på i sin kronikk: Omsorg. Omsorg for barnet, omsorg for ansatte, og omsorg for organisasjonens arbeidsmiljø og kultur.

Som ledere har vi et ansvar for at ansatte opplever mening, mestring og tilhørighet. Samtidig har vi et ansvar for at personalet ivaretar barnets behov for omsorg, lek, læring og danning. En klok kollega sa en gang til meg: «Vi har vår arbeidsplass på barnas lekeplass.» Fiffig. De to ansvarene kan kanskje av og til komme i konflikt med hverandre.

Hver dag går omtrent 270 000 barn inn porten til barnehagen, sammen med 90 000 barnehageansatte. Vi skal sørge for at alle barn har trygge hverdager, og at de opplever trivsel, lek og god progresjon.

Hansen påpeker betydningen av samtaler med ansatte som ikke leverer på mandatet gitt i rammeplanen. Slike samtaler kan bidra til at den ansatte får en ny giv og økt motivasjon, eller føre til at de sammen blir enige om at andre muligheter gir bedre resultater. Hun avslutter sin kronikk med at slike samtaler er omsorg – for den det gjelder, og for barna som trenger stabile, motiverte ansatte rundt seg.

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Den 2. mars 2025 ble rapporten «Barns trivsel i barnehagen - En kunnskapsoversikt» publisert. Denne rapporten undersøker hva som skal til for at barn skal trives i barnehagen. Mens det finnes mye forskning på hva som bidrar til ansattes trivsel, er det mindre forskning på hva som fremmer barns trivsel.

Rapporten peker på at det ikke er strukturell kvalitet som har størst betydning for barns trivsel, men prosesskvaliteten. For barn er det ikke nødvendigvis antall ansatte som spiller en rolle, men hvor omsorgsfulle de ansatte er. Mens for ansatte kan dette kanskje ha større betydning.

De mellommenneskelige relasjonene er den viktigste enkeltfaktoren for barnets trivsel. Bjørgen og Moe (2021) viser til at foreliggende forskning bekrefter at: «Barnets trivsel kan settes i sammenheng med ansatte som tar seg tid til å lytte til barna, til interaksjoner og responser slik at barna føler seg trygge og blir anerkjent som sosiale aktører i barnehagen».

En kjent, trygg ansatt som er sensitiv for barnets emosjonelle og kognitive behov vil da fremme trivsel hos barnet, i større grad enn en vikar som ikke kjenner barnet like godt.

Videre trekkes betydningen av det fysiske miljøet frem «som fremmer vennskap og sosiale relasjoner mellom barn og mellom barn og ansatte.

Barnehagelærerutdanningen legger stor vekt på lek, sosial kompetanse og danning – viktige fagområder for barnas trivsel og utvikling. Høyt fravær blant ansatte kan føre til redusert kompetanse og dermed lavere trivsel blant barna, spesielt med mangel på personell og økt bruk av vikarer.

For å sikre barns trivsel må nærvær blant ansatte følges opp med forebyggende tiltak, samtaler, og bruk av tall og statistikk. Barnas hverdag er altfor viktig til at vi som ledere kan ignorere dette.