– På hvem sine premisser går vi i gang med julestria? Barn eller voksnes?

Ida har nemlig både brunt, hvitt og lilla strutteskjørt, men hun har ikke et rosa. Som treåring og prinsesse så må hun jo også ha et rosa strutteskjørt.

Månen lyser, men ikke klart, fordi den er dekket av et teppe av snø som enda ikke har nådd ned til jorden. Værdamen på TV2 melder om snø over Trondheim fra natten av og utover neste dag før det igjen skal begynne å regne. Ida er tre år og bor på Persaunet i Trondheim. Denne kvelden har hun fått ski og skisko for første gang og hun øver seg inne på stuegulvet – frem og tilbake uten staver.

Neste morgen drysser det snøkorn sakte ned, som setter en lys farge på bakken. Sånn snø som egentlig ser mest ut som is før man kommer ut og ser at det egentlig er snø. Når Ida kommer ned fra loftet, løper hun bort til vinduet slår, ut med armene og setter i et gledeshyl som vitner om at snøen var mer enn velkommen. «Det snør ute! Wooooow! I dag blir det en skikkelig skidag! Å mamma, NÅ ER DET JUUL!».

Det er tydelig at Ida forbinder snø med jul. Og det er noe i meg som sier at Ida ikke hadde kommet like langt som sin mor i juleforberedelsene og juleplaner før den første snøen nå traff bakken.

Ida har ikke vært lenge i livet og hennes referanser til jul er fortsatt begrenset. Det blir vanskelig å få svar fra henne når jeg spør om hun gleder seg til jul. For vet hun hva hun skal glede seg til? Hun vet at nissen kommer og at han har med seg pakker, men utover det så blir det vanskelig å sette ord på det som skal skje.

Ida går også i barnehagen og der har de egne juleforberedelser og planer som skal gjennomføres i desember måned. Så er det i tillegg alt som skjer i hjemmet og på fritiden som familien skal rekke før de setter seg i bilen og kjører til Sogn på juleferie.

• LES OGSÅ: Desember – er vi klare?
• LES OGSÅ: – Bli med på hele Norges julelenke!

Voksne og barn har ulike referanser og preferanser på hva som er koselig og hva som er artig. Barn refererer bare til det som er kjent for dem og det de kan huske tilbake til. Jeg er ikke i tvil om at Ida en dag kommer til å elske jul og juleforberedelser, akkurat som sin mor. Men det er mange erfaringer som skal etableres før hun kan sette dem som en referanse, så hvilke erfaringer gir vi barna når det gjelder jul og julestria?

Barn observerer og erfarer hvordan foreldre forholder seg til denne tiden. Er det mye stress og aktiviteter og baking og julegavehandling og julegavepakking og pynting? Voksne synes dette er koselig, men hva synes barna? På hvem sine premisser går vi i gang med julestria?

Ida er en heldig liten prinsessejente. Det er ikke alle som er like heldige verken i julen eller ellers i året. Så vi må tenke over hvilke erfaringer vi serverer barna uansett om det handler om julestri eller alt det andre som barn enda ikke vet noe om.

Så når lille Ida sier til meg at hun ønsker seg alt hun ikke har, muligens for å gjøre meg tilfreds med svaret, så mener hun nok ikke det bokstavelig. Hun mener bare det hun vet noe om, men som hun ikke har. Kanskje Ida burde vente med å ønske seg alt hun ikke har til den dagen hun innser at hun ikke er en ordentlig prinsesse. Eller kanskje til hun innser at dette livet handler om noe mer enn bare strutteskjørt og snø.

Det er noe vi som voksne vet noe om, men heldigvis ikke Ida selv enda – at livet enda ligger foran henne som en julegave full av nye erfaringer.

God jul!

Tekst og bilde er publisert etter godkjennelse fra Idas foreldre.

Hvilke tanker gjør du deg rundt julefeiring i barnehagen? Del i kommentarfeltet under.