Ti nøkler for å skape god lesekultur i barnehagen

Hjellup er utdannet lærer og har mange års erfaring som skolebibliotekar. I dag er hun rådgiver for språk, lesing og skriving i Lindesnes kommune. Hadland er utdannet barnehagelærer. Hun har en fortid som styrer i Spangereid naturbarnehage, men jobber nå med førsteklasse på Spangereid skole.

Sammen har de skrevet boka «Leseglede i barnehagen – 10 nøkler til god lesekultur».

– I 2009 var jeg relativt nyutdannet og jobbet som styrer. Jeg husker at bøkene på dette tidspunktet ofte sto høyt oppe på et skap. Og hvis det ble bladd i bøkene, var det som regel de ansatte som bladde for å unngå at de ble ødelagt, forteller Hadland.

En dag fikk hun en telefon fra Hjellup: «Skal vi lage et barnehagebibliotek?»

– Sissel tok oppdraget på strak arm. Jeg fant frem en kasse med bøker og vi satte dem opp i barnehagen. Vi hadde en bok der foreldrene skrev ned hvilke bøker de lånte med hjem og vi passet på at vi fikk dem tilbake, forteller Hjellup.

Dette var den spede starten på det som etter hvert skulle bli en svært god lesekultur i Spangereid naturbarnehage, opplyser de.

Ti nøkler

Nylig tok Hjellup og Hadland turen fra Lindesnes til Oslo for å spre leseglede under barnehagekonferansen Nordiske Impulser i regi av Utviklingsforum. Med seg i bagasjen hadde de et knippe med ti nøkler for å skape god lesekultur i barnehagen.

– Noen av disse lesegledenøklene er dere helt sikkert gode på allerede, og noen kan dere sikkert utvikle dere på. Vi kommer i hvert fall til å jobbe videre med dette i barnehagene i Lindesnes kommune, sa Hjellup til konferansedeltakerne.

1. Bad barna i bøker

– Dette handler om å ha bøker tilgjengelig overalt. Inne på avdelingen, i garderoben, ute i sandkassen, i tursekken, på do. Tilgang er så viktig, sier Hjellup.

I Spangereid naturbarnehage merket de en stor endring i barnas interesse for litteratur etter at bøkene ble tilgjengelige for dem overalt.

– Det er veldig gøy å se at barn leser for andre barn, at barn leser for voksne og at voksne leser enda mer for barn, sier Hadland.

Barn og foreldre står også fritt til å låne med seg bøkene hjem, fra hvor som helst i barnehagen, opplyser Hjellup.

– Foreldrene må ikke lenger skrive ned hvilke bøker de låner. Står det noen fristende bøker i sandkassen, kan de bare ta dem med seg. Dette fungerer aldeles utmerket. Familiene låner, leser og leverer tilbake. Vi har ikke kontroll på hvor bøkene er, men de kommer inn til slutt.

I dag har flere barnehager i kommunen lignende utlånsordninger. Og en stor andel av bøkene familiene har tilgang til kommer fra folkebiblioteket, forteller Hjellup.

– De har sluttet å sende ut purringer og de sender heller ikke krav hvis bøkene blir ødelagt. Det er helt avgjørende for at vi skal lykkes. For det er ikke gøy hverken for barnehageansatte eller foreldre å få en purring, sier hun.

– Samarbeidet mellom folkebiblioteket og kommunen har vært helt fantastisk. Hver barnehage kan låne inntil 300 bøker i seks måneder før de får en vennlig påminnelse om at det kan være lurt å bytte ut bøkene i barnehagebiblioteket.

2. Bli kjent med barnegruppa

Hva liker egentlig barnegruppa å lese? Og hva er de mest interessert i?

– Det er ikke alltid like enkelt å treffe det enkelte barn og barnegruppa, for gruppene er av og til store og barna har forskjellige interesser, sier Hadland.

– Man må tenke på alder, men også kjønn. Det er ikke nødvendigvis de samme bøkene som treffer jenter og gutter. Språkbakgrunn er også veldig viktig å tenke på. Noen barn kommer fra et annet land og en kultur der man ikke har tradisjon for høytlesing. Da må man kanskje ha en litt annen tilnærming. Gruppestørrelse spiller også inn, sier Hjellup.

3. Finn de rette bøkene

Det er en jungel av ulike barnebøker der ute og en bit av denne jungelen bør være tilgjengelig i barnehagen, mener Hadland og Hjellup.

Enhver barnehage bør ha et stort mangfold av bøker. Da har man mye større mulighet til å finne rett bok til rett barn, påpeker de.

4. Les høyt for alle barn hver dag

– I den forrige rammeplanen sto det at personalet skulle lese høyt for alle barn hver dag. Nå står det bør. Vi mener det finnes mange gode grunner til å lese hver dag, sier Hadland.

For eksempel gir høytlesing et godt utgangspunkt for å snakke om livet og verden omkring oss. Det stimulerer barnas fantasi og nysgjerrighet, og bidrar til språkutvikling. Ikke minst skaper høytlesing gode relasjoner mellom voksne og barn.

– Blir alle barn lest for hjemme? Og hvor ofte eller hvor sjelden blir barna lest for i barnehagen? Dette har vi reflektert over i Lindesnes-barnehagene, forteller Hjellup.

I 2018 gjennomførte de en uformell kartlegging i barnehagene.

– Det viste seg at mange leste mindre enn de trodde. Noen barn ble nesten aldri lest for i barnehagen og de aller fleste av dem var gutter.

Hjellup tror ikke det de fant i Lindesnes-barnehagene var særskilt for dem.

– Skal det være lov for barn å velge bort høytlesing? Vi stiller dette spørsmålet i boka vår. Rammeplanen påpeker at alle barn skal involveres i språkstimulerende aktiviteter. Og vi må kanskje lese litt ekstra for dem som ikke blir lest for hjemme, sier hun.

5. Involver barna aktivt i høytlesingen

Engasjerte voksne som involverer barna i høytlesing, er avgjørende for å skape leseglede, mener Hjellup.

– Barna må ikke bli passive tilhørere. De må bli engasjert i handlingen og få bruke nye ord og begreper som dukker opp i bøkene. Da er det viktig at den ansatte er engasjert selv, sier hun.

Før man begynner å lese kan det også være lurt å forberede seg litt sammen med barna, minner Hadland om.

– Se på forsiden. Hva heter boka? Hva kan den handle om? Les på baksiden. Se på bildene. Hva kan barna om temaet på forhånd? Få dem med i samtalen, undringen og refleksjonen slik at de blir aktive og får bruke språket sitt, sier hun.

– Etter at man har lest boka kan man dramatisere eller tilrettelegge for rollelek eller konstruksjonslek knyttet til handlingen, foreslår Hjellup.

6. Lag spennende leseprosjekter

– Når det gjelder de yngste barna kan det være lurt å ta utgangspunkt i et interessant tema. Man kan lese en hel haug av bøker om temaet, både bøker med bare bilder, men også fortellinger. Det er også lurt å ha masse konkreter som barna kan bruke i lek, sier Hadland.

Når det gjelder de mellomste barna kan det være en god idé å ta utgangspunkt i litterære figurer, for eksempel Gruffalo, Brillebjørn, Albert Åberg eller Bukkene Bruse, foreslår hun.

En aktuell forfatter kan også være et godt utgangspunkt for et spennende leseprosjekt.

I fjor hadde de eldste barna i Spangereid naturbarnehage forfatter Lars Mæhle som tema for sitt leseprosjekt. Forfatteren som står bak krimserien «Mysteriene i Kråkeslottet barnehage».

– Barna ble kjent med hvem han er, hva det vil si å være forfatter og hva en illustratør gjør. De skrev også epost til Mæhle, og fikk svar. Det var kjempestas.

I løpet av prosjektet prøvde barna seg som forfattere. De lagde sin egen krimbok: «Mysteriene i naturbarnehagen», og de hadde boklanseringsfest.

7. Engasjer hele personalet i arbeidet med leseglede

Leseglede smitter, påpeker Hjellup.

– Det handler om å spre det gode budskap. Og det er veldig gøy når hele personalet er med og fokuserer på det samme. Vi anbefaler sterkt å sette leseglede på sakslista til utviklingsarbeid i barnehagen, sier hun.

8. Smitt foreldrene med leseglede

– Framsnakk bøker i bringe- og hentesituasjoner. Lag et eget barnehagebibliotek. Foreldrene må jo bli fristet når det er bøker overalt. Man kan dessuten trekke frem bøker i utviklingssamtalen. Skal et barn slutte med bleie? Gi foreldrene en bok som kan hjelpe, sier Hadland.

Bøker kan også trekkes frem på foreldremøtet, foreslår hun.

– Man kan for eksempel lese litt fra en bok i begynnelsen av møtet, og anbefale ulike bøker som foreldrene kan låne med seg hjem.

9. Skap en rød tråd i overgangen fra barnehage til skole

– I Lindesnes har vi sett på hvordan leseglede kan bidra å skape en god overgang fra barnehage til skole, og vi har valgt ut noen bøker som skal følge barnet i denne overgangen, forteller Hjellup.

Hun trekker frem «Hvordan begynner man på skolen?» av Anna Fiske og «Bukkene Bruse begynner på skolen» av Bjørn F. Rørvik.

– Barnehagene samarbeider også med skolen om et foreldremøte før barna begynner på skolen – hvor språk og høytlesing er tema. Her blir foreldrene utfordret til å låne med seg bøker fra skolebiblioteket ved skolen barnet skal begynne på. I tillegg drar førskolebarna på skolebesøk og har høytlesing med fadderklassen sin.

10. Hold deg oppdatert på barnelitteratur

I alle Lindesnes-barnehagene som har et eget barnehagebibliotek, har de også utnevnt en barnehagebibliotekar, forteller Hadland. En ansatt som har ansvar for å holde seg oppdatert på barnelitteratur og passe på at det er mange bøker tilgjengelig i barnehagen.

Andre måter å få oversikt over ny barnelitteratur på, kan være å lage lesesirkler i barnehagen. Eller man kan legge flere bøker på et bord – for eksempel i begynnelsen av et personalmøte – og gi de ansatte et kvarter til å lese så mange bøker de kan, råder Hadland.

– Da får flere ansatte på hver avdeling mulighet til å lese de ulike bøkene, sier hun.

LES OGSÅ:

Fem grunnar til at du bør lese høgt for barnet ditt