Hun er en av 13 i utvalget som skal vurdere utfasing av kommersiell drift av velferdstjenester

Fredag utnevnte regjeringen et utvalg som skal vurdere utfasing av kommersiell drift av ulike velferdstjenester, blant annet barnehager. Utvalget er en del av budsjettforliket med SV, og skal ledes av tidligere Nav-direktør og tidligere departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet, Tor Saglie.

– De offentlige velferdstjenestene i Norge er bygd opp med skattefinansiering og folkevalgt kontroll slik at folk får lik tilgang og et godt tilbud av grunnleggende tjenester innenfor helse, utdanning og omsorg. Legitimiteten til den norske velferdsmodellen hviler på at skattepengene kommer fellesskapet til gode, og ikke ender opp hos store kommersielle eiere, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i en pressemelding publisert på regjeringen.no.

Eier av Kausvol gardsbarnehage Ragnhild Finden er blant de 13 i utvalget.

- Hva blir din rolle og viktigste oppgave?

- Mitt ståsted er fra privat side, så det må bli å framheve det perspektivet. Jeg ønsker selvsagt fremdeles å være en del av tilbudet, og målet må være å finne gode løsninger.

Hun merker seg at representantene er fra ulike ståsted - og ulike sektorer.

- Jeg har jo mest erfaring fra barnehage. Det er mye jeg ikke kan, men som jeg også skal ha en mening om, så det blir sikkert spennende, sier hun.

Finden er samtidig klar på at hun stiller med åpent sinn.

- Vi må ha respekt for av vi har både like og ulike meninger, men samtidig være innstilt på å komme fram til løsninger vi kan forholde oss til over tid.

Får nesten to år på seg

Arbeidet skal resultere i en NOU til Kommunal- og distriktsdepartementet innen 20. juni 2024. Utvalget skal i tillegg levere en delrapport med forslag til en juridisk definisjon av ideelle virksomheter, kommer det fram på regjeringen.no.

I budsjettavtalen het det at utvalget skulle opprettes innen mars 2022, men fristen ble utsatt.

I mandatet for utvalget står det blant annet:

«Formålet med utvalget er å utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.

Utvalget se på hvordan utfasing av kommersiell drift kan gjennomføres innen de ulike tjenesteområdene ved å peke på alternative løsninger, og redegjøre for fordeler og ulemper av en slik omlegging, herunder samfunnsøkonomiske konsekvenser.»

Og videre:

«En eventuell utfasing av kommersielle aktører i ulike velferdstjenester kan eksempelvis skje med utgangspunkt i følgende tre hovedalternativer. De to første har begge null-profitt som premiss, mens den tredje åpner for fortsatt kommersiell drift, men sterkere regulering av disponering av overskudd blant kommersielle aktører.»

De tre hovedalternativene som skisseres er offentlig egenregi, der tjenestene som i dag skjer i regi av kommersielle aktører, fullt ut skjer i offentlig egenregi, ideell drift, der private leveranser av velferdstjenester utelukkende forbeholdes ideelle organisasjoner, eller sterkere regulering av kommersielle aktører, som tar utgangspunkt i at det fortsatt vil kunne være innslag av kommersielle aktører på noen områder, men at virksomheten reguleres i sterkere grad.

Her kan du lese hele mandatet.

- Ideologisk motivert

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, sier til egne nettsider at arbeidet som nå settes i gang er ideologisk motivert, og at ingen av de tradisjonelle og ansvarlige styringspartiene på Stortinget har tatt til orde for en så radikal endring av velferdstjenestene som nå skal utredes.

– At dette utvalget utnevnes dagen etter at regjeringen nedsatte et annet utvalg, som blant annet skal se på hvordan det kan bli mer attraktivt å jobbe som privatpraktiserende fastleger, vitner om at det hersker litt forvirring om private etablerere innenfor helse og velferd er et gode eller ikke, sier Schjelderup.

Han sier at PBL vil følge prosessen i utvalget så tett som mulig, og at organisasjonen gjerne bidrar med kunnskap dersom dette er ønskelig.

Mens Fagforbundet er fornøyd med det tydelige mandatet utvalget har fått.

– Det har lenge vært et press på lønns- og arbeidsvilkår til de ansatte i private velferdsselskaper, samtidig som vi ser at eierne tar ut mer og mer profitt. Fagforbundet er glad for at regjeringa starter arbeidet for å sikre at hver skattekrone som skal gå til å gi innbyggerne bedre helsetjenester, eldreomsorg og barnehagetilbud, faktisk går til det, sier leder i Fagforbundet, Mette Nord, til fagforbundet.no.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har vært kritisk til utvalget siden budsjettavtalen ble kjent.

– Dette er feil medisin for Norge. Svaret regjeringen ber om, vil verken kutte helsekøene, føre til flere omsorgsplasser i eldreomsorgen eller skape flere barnehageplasser, som tross alt er det vi trenger, skriver administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO i en epost til NTB, gjengitt i en rekke medier.

Han har tidligere uttalt at Norge aldri hadde klart full barnehagedekning uten godt samarbeid mellom private og offentlige, at man ikke hadde klart å håndtere pandemien like godt uten samarbeid med de private, og at vi aldri vil klare å løse de store velferdsutfordringene som ligger foran oss hvis ikke det er et godt samarbeid mellom private og offentlige.

Glad for tydelig oppdrag

Ifølge en sak i Klassekampen tror SV at regjeringen vil komme dem i møte når utvalget kommer med sine forslag til modeller.

- Jeg er glad for at utvalget vi fikk på plass gjennom budsjettavtalen med regjeringa endelig er nedsatt, og at oppdraget er veldig tydelig, sier fungerende SV-leder Kirsti Bergstø.

Mens SV ønsker seg en velferdssektor uten profitt, er Ap og Sp fremdeles åpne for innslag av kommersielle, ifølge avisen.

- Jeg tror SV kan glemme et tjenestemarked uten kommersielle aktører, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).