KRONIKK
En nordisk forskningsstudie om barnehagelæreres praksis, gjennomført av blant andre professor Hilde Hofslundsengen (innfelt), viser at norske barnehagelærere leser mindre for barna i barnehagen enn sine kollegaer i Sverige og Finland.
Illustrasjon: Getty images / privat
Hvorfor leses det mindre i norske barnehager sammenliknet med de andre nordiske landene?
Kjære barnehagelærer, finn frem bøkene og les! Er oppfordringen fra Hilde Hofslundsengen.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Norske barnehagelærere leser mindre for barna i barnehagen
enn sine kollegaer i Sverige og Finland. Dette overraskende resultatet framkom
i en studie jeg har gjennomført sammen med fem nordiske kollegaer om høytlesingspraksis
i barnehagen (se Alatalo et al. (2023) hvis du er interessert i å lese hele studien).
Gjennomsnittlig rapporterte de norske barnehagelærerne at de leste for barna tre
ganger i uken, mens de finske barnehagelærerne i samme undersøkelse leste
daglig for barna. Med få unntak ble høytlesing i barnehagen ikke planlagt på
forhånd, men var ad hoc-aktivitet hvor det var barna selv som tok initiativet
til å bli lest for.
Hva betyr disse funnene for barnehagen som en
språklæringsarena og for det enkelte barn? Hvorfor er det kritisk at det leses
lite?
Spenning og glede
I mandatet til barnehagen, rammeplanen, står det at barna
skal få oppleve spenning og glede ved høytlesing. Høytlesing er inngangsporten
til lesekultur og leseopplevelse.
I videoanalyser av leseøkter ser vi dette
tydelig. Barn og barnehagelærer sitter tett sammen når de leser. Barnehagelærer
stiller spørsmål, inviterer barna i dialog og trekker paralleller til barnas
egen virkelighet. Barna bades i språk, og det bygges forståelse av kontekst: Bæ
og Bø er sauer akkurat slik som lammene til Kalle som barna besøkte i vår.
Lesingen bidrar til undring: Kan virkelig den store Gruffaloen være redd for en
liten mus?
Mange bildebøker har også element av humor, som når de tre bukkene
Bruse heller vil dra på badeland enn på setra, noe som bidrar til glede for
store og små. Høytlesingen i barnehagen skaper felles referanserammer for barna
og kan i neste øyeblikk være tema i barnas rollelek. Med samme bok i bagasjen,
kan alle barna delta i leken. Boklesing og barnelitteratur skaper på den måten
kultur og fellesskap.
Øker ordforrådet
Flere undersøkelser nasjonalt og internasjonalt viser at
barn som deltar i regelmessig høytlesing øker ordforrådet sitt markant mer enn
barn som ikke deltar i lesing. Det kan være flere årsaker til dette; det er
andre ord som brukes i bøker enn i dagligtalen, barna får stimulert fantasien
og lytteforståelsen øker.
Et godt ordforråd er viktig for å kunne gjøre seg
forstått i barnehagen, og barn med et godt språk er ofte de mest fortrukne
lekekameratene. Et godt ordforråd er viktig også på sikt. Barnehagen er første
trinn i utdanningsstigen og sentral i å forberede barna for senere skolegang. Ordforråd
handler om å kunne mange ord, og om dybde, det vil si å kunne mye om et begrep.
En forskningsoversikt av Hjetland og kollegaer har vist at ordforråd i
fireårsalder forklarer leseforståelse i fjerde klasse.
Det pedagogiske
språkarbeidet som bedrives i barnehagen har, med andre ord, langvarige
konsekvenser. Når PISA-tallene fra 2018 viser at hver femte norske femtenåring
har svake leseferdigheter og færre elever enn tidligere regner seg som lesere,
så trenger vi all mulig medvind for å skape leseglede fra tidlige
leseopplevelser. Er vi nå i ferd med å gå bort fra en av de mest
veldokumenterte metodene for å styrke barns ordforråd?
Lite lesing hjemme
I
en undersøkelse av lesevaner i hjemmet for barnehagebarn, fant
Stangeland og Hoel fra Lesesenteret at hvert tredje norske barn leser null
eller en bok i uken. Sett i sammenheng med den manglende planleggingen av
høytlesing i barnehagen, er sannsynligheten stor for at det er de barna som
blir lest for hjemme, som vil be om å bli lest for i barnehagen. For noen av
barna kan det bety lite lesing hjemme og i barnehagen, og dermed tapte
språklæringsmuligheter.
I en hektisk barnehagehverdag er det viktig å planlegge
høytlesingen. Det gjelder planlegging av hvilke bøker som skal leses, hvilke
ord som trenger forklares, hvilke spørsmål som kan være naturlig å stille og
kanskje hvilke barn som kan noe om tema og dermed kan så skinne litt ekstra.
Planlagt høytlesing og oversikt over hvem som blir lest for, kan gjøre slik at
alle barn blir lest for – så ofte som mulig. Med noen enkle, men bevisste grep, kan
det skapes en sterkere lesekultur.
Min oppfordring er derfor klar: Kjære barnehagelærer, finn
frem bøkene og les! Vær med på å skape like sterk lesekultur i norske
barnehager som i finske dagis!