I løpet av halvannet år ble to mennesker drept like utenfor vinduene til Lademoen barnehage

– Det er noe med Lademoen, altså.

Fagarbeider Anita Sæther har jobbet her i over 30 år.

– Det er noe litt spesielt med hva vi betyr for hverandre her i barnehagen. Vi er som en stor familie. Det merker de som kommer hit for første gang også. De kjenner det i hjertet.

Så snart man åpner porten i Østersunds gate og går inn på lekeområdet, er det som å tråkke tilbake i tid. Huset barnehagen ligger i ble bygget i 1893, som en barnehage, og kostet 20 000 kroner å sette opp.

I 2014 ble lekeplassen pusset opp og bygget om. Lekeapparater i sterke farger ble kastet ut. Inn kom små trehus, en murskorstein, to «bryggerihester» og en gammel vannpost. Atmosfæren minner mer om nabolagets bakgårder tidlig på 1900-tallet enn dagens tradisjonelle uteområder.

Bydelen Lademoen vokste fram i takt med byggingen av den 102 kilometer lange Meråkerbanen, som gjorde det mulig å drive butikk og industri også på denne siden av Nidelva. Langs østsiden begynte skipsverftene å tiltrekke seg arbeidsfolk. Lademoen utviklet seg til en typisk arbeiderbydel, med småhus, bryggeri og butikker på hvert gatehjørne.

I dag beskrives Lademoen som en bydel med særpreg.

På godt og vondt.

– Vi ligger i en bydel med mange utfordringer. Vi har store levekårsutfordringer, og stor grad av fremmedspråklige familier og flyktninger. Og veldig stor fraflytting, noe som gir utfordringer for barnehagedriften, sier styrer Gøril Linge Five.

Det har også skjedd to drap, i bygården rett over gata.

– Veldig mange føler utrygghet.

I oktober 2019 ble Cathrine Sand (39) utsatt for grov vold, og døde.

Stig Ola Westgård (56) ble funnet død i en leilighet i mai 2021.

Samme høst ble en mann skutt i låret et par kvartaler unna.

Avisoverskriftene fra Lademoen forteller om «Skutt på åpen gate». «Etterforsker ran med gassvåpen». «Mann med jernstang pågrepet i væpnet politiaksjon». «Mann funnet skadd på åpen gate».

– Vi blir ikke direkte berørt, men det er klart vi merker det. Vi ser politibilene, og vet hva som har skjedd. Det er for mange psykisk syke og for mye rus her. De skulle ikke vært plassert her, midt blant barnefamiliene. Mange tenker nok at «her kan vi ikke bo», sier Sæther.

En undersøkelse fra en tid tilbake bekrefter nettopp det:

– Folk ble spurt hva de ønsker seg for Østersundsgata. De aller fleste svarte at de ønsker å flytte herfra.

Gøril Linge Five er ikke redd for å si fra. Da Trondheim kommune planla ytterligere 14 midlertidige leiligheter for rusavhengige og mennesker med andre psykiske utfordringer – på Lademoen – var hun ikke alene på folkemøte.

«– Jeg har begynt å gå med kniv, fordi jeg nekter å bli nestemann»

Midt i fellesferien i fjor brant det i en boligblokk i Jarleveien på Lademoen i Trondheim. I blokka bodde rusavhengige, og skadene ble så store at 25 leiligheter ble ødelagt. Dermed måtte kommunen jakte erstatningsboliger, og Innherredsveien 51 ble lansert som en løsning.

Her ble det planlagt 14 midlertidige leiligheter for rusavhengige og mennesker med andre psykiske utfordringer. De 14 beboerne som etter planen skulle flytte inn her ville ha vektertjenester hele døgnet, i tillegg til bemanning med helsearbeidere.

Beboerne var i hovedsak menn mellom 30 og 50 år som har levd lenge med ulike utfordringer knyttet til rus, psykisk uhelse og andre sammensatte lidelser.

Under et folkemøte i november i fjor fortalte flere innbyggere på Lademoen om en utrygg hverdag, der de stadig er vitne til trusler, vold, våpenbruk og dophandel.

– Jeg har bodd på Østbyen i ti år, og aldri følt meg trygg på Buran. Jeg sykler alltid til og fra byen fordi jeg ikke tør å gå der. Nå har jeg fått et barn, som skal til Lademoen barnehage hver dag i 07-tiden. Det går ikke. Jeg kan ikke trille ungen min til barnehagen, sier en fortvilt nabo.

Kilde/faksimile: Adresseavisen

Adressa skrev, under overskriften «– Jeg har begynt å gå med kniv, fordi jeg nekter å bli nestemann»:

«Nærmere 100 personer møtte opp i Lademoen bydelshus, og stemningen var til tider svært amper.

– Nok er nok. Lademoen vel har vært en etablert høringsinstans for kommunen, men her er vi ikke hørt i det hele tatt. Dette kom som julekvelden på kjerringa, sa styreleder i Lademoen vel, Jan Olav Straume.

Lademoen har lenge vært preget av uro, kriminalitet og voldshendelser. Det er i tillegg den bydelen i Trondheim med flest kommunale leiligheter.»

– Det at vi er i gang med områdeløftet og at det satses på bydelen, var nok en direkte årsak til at det endte med å opprette boligene et annet sted. I denne saken ble vi hørt, sier Five.

Områdeløftet

13. desember i fjor signerte varaordfører Mona Berger (SV) og kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) avtalen om områdesatsingen i bydelene Lademoen og Tempe-Sorgenfri i Trondheim. De neste årene skal områderettet innsats bidra til bedre miljø, boforhold og levekår i et geografisk avgrenset område. Innsatsen er et samarbeid mellom stat, kommune og lokalsamfunn.

«Gjennom en helhetlig og tverrfaglig innsats i et byområde i en avgrenset periode, er målet å bedre livskvaliteten til innbyggerne, og å bidra til å utjevne sosial ulikhet mellom de ulike levekårssonene i byen. Metodikken skal styrke et områdes egne ressurser ved å se tjenester, ressurser, sosiale og fysiske forhold i sammenheng. Lokal forankring og medvirkning er en forutsetning for å lykkes», står det blant annet om satsingen på regjeringens sider.

Programkoordinator Lene Markussen i Trondheim kommune beskriver en samfunnsfloke som ikke kan løses av en sektor alene. Den store andelen kommunale boliger, og boliger for små til å huse familier med flere enn ett barn, bidrar til høy turnover. Hvert år flytter rundt 25 prosent av befolkningen.

– Det er mange studenter og barnefamilier som flytter før barna begynner på skolen. Lademoen er sentrumsnært med små leiligheter, noe som gjør det vanskelig å finne egnet bolig. Og så flytter folk fordi de mener det er utrygt for barn å vokse opp her.

Gjennomtrekken er med på å bidra til dårlige sosiale relasjoner. Helseutfordringer. Innbyggere under fattigdomsgrensa. De bor også i en gjennomfartsåre inn mot byen, der det er lett å gjemme seg bort for å selge narkotika.

Men ikke bare det:

– Lademoen er også en fantastisk spennende bydel, med så mye kultur og stedsidentitet. Det er også en del som har bodd her hele livet. Bydelen ble bygget opp av arbeidere som jobbet på mekaniske verksted knyttet til havna, og er en bastion for tilhørighet og samhold, sier Markussen, og legger til:

– Og det har alltid lekt masse unger i gatene her.

Det gjør de ikke lenger. Verken her eller andre steder, for den saks skyld.

– Vi ser tydeligere og tydeligere barnehagenes rolle, hvor viktige de er i satsingen. De kommer tidlig inn, de kjenner familiene og vet hvilke behov de har.

Penger til strakstiltak

Helt konkret har satsingen så langt resultert blant annet i åpningen av nye Buranbanen aktivitetspark og Buran bibliotek, og arbeidet med å bygge miljøgate Innherredsveien er startet.

Samt:

– Vi er to barnehager i området som har fått en del midler til strakstiltak der det er behov for det. Vi ser det når noen mangler klær eller sko, eller de mangler utstyr, og da har vi mulighet til å gi penger direkte til familien, sier Five.

Fagarbeider Anita Sæther utdyper:

– Vi kan nok se at det kommer barn med lite eller dårlige klær, eller uten mat i matboksen. Det er lettere for oss å kunne hjelpe de akutt heller enn å sende dem inn i byråkratiet. Samtidig er det noe vi kan gjøre bare fordi vi har bygget tillitsforhold til familiene, sier hun, og forklarer:

– Vi snakker ikke ovenfra og ned til foreldrene, men er tydelige på at vi er sammen om oppdragerrollen. Det handler om å forstå hverandre, og etter hvert blir vi veldig nære. Veldig mange inkluderer oss som en del av familien, og da er det også lettere å fortelle om det hvis man sliter.

Også Gøril Linge Five snakker om tillit.

– Uavhengig av områdeløftet snakker vi om at hele familien begynner i barnehagen. Skal vi klare å hjelpe barna må vi ha en god relasjon til foreldrene.

Den relasjonen gjør at foreldrene kommer til barnehagen når de skal søke plass til SFO, trenger hjelp til å kontakte boligkontoret eller NAV, eller skal betale regninger.

– Da kommer de gjerne med bankbrikken og ber om hjelp, sier Sæther og smiler.

– Alltid vært en samfunnsaktør

Nettopp kunnskapen om hvert enkelt barn, hver enkelt familie, er verdifullt i områdesatsingen. Markussen snakker om «relasjonell kapasitet». At det er de lokale aktørene som eier bydelen, og som må trekke i samme retning – og så kan kommunen komme inn som veileder og tilrettelegger.

– Lademoen barnehage har alltid vært en samfunnsaktør. Gøril har vært styrer i lang tid og kjenner bydelen godt. Da går jobben ut over det som skjer i barnehagen, og det er jo ikke nytt for dem å jobbe med nærmiljøet.

Som en del av satsingen er barnehagen en del av en arbeidsgruppe som i tillegg inkluderer blant andre barne- og familietjenesten, nærpolitiet, boligkontoret, teateret og biblioteket. De møtes hver 14. dag.

– Har vi utfordringer med en familie, for eksempel, så kan vi si at vi er bekymret for dem. Da kan vi bli enige om å gjøre noe sammen, som for eksempel å koble på NAV, som kan gå inn og se på helheten. Eller hvis jeg gir tilbakemelding til politikontakten om at det sitter ungdommer på lekeplassen, som patruljen kan dra innom og snakke med. Hvis du opplever det flere ganger, blir det ikke like attraktivt å bruke den plassen til ulovlige ting, sier Five.

Å utvikle gode bo- og nærmiljøkvaliteter er et av innsatsområdene i områdesatsingen. Det samme er byutvikling og å utvikle inkluderende bomiljø.

– Det vi ønsker å få til er at det skal være gode, sosiale møteplasser. Vi ser behovet for å bygge opp et lokalsamfunn som tar vare på hverandre. For å bli kvitt utryggheten må man ta bydelen tilbake. Min oppgave er å styrke de lokale funksjonene som er her allerede, og der er barnehagene sentrale, sier Lene Markussen.

Har skjedd noe

Det handler om å ta tilbake nabolaget, og bygge et godt lokalsamfunn. La´mosatsinga er godt i gang.

– Det har skjedd noe her på Lademoen, sier Anita Sæther, og forteller at det var dugnad i nabolaget nylig.

– Da flomma det over av folk! Jeg var sliten etter jobb, men det ga virkelig energi. Vi planta, kosta og raka, og satte ut kasser der folk kan plante sine egne frø. Et par foreldre hadde med seg et sitrontre fra hjemlandet, og det var ordentlig god stemning.

Dugnaden var i regi av Trondheim bydrift, som sammen med NTNU skal forske på hva som skjer når kommunen samarbeider med innbyggerne om vedlikehold av nabolag.

Sæther forteller at barnehagen også ble tatt med på råd når den nye aktivitetsparken skulle bygges.

– Der har vi alltid gått mye på tur, men det har vært veldig slitt. I planlegginga fikk de eldste barna være med på å si hva de ønsket seg, og nå ser vi at ønskene er tatt med. Vi har også tatt i bruk det nye biblioteket. Vi kan ringe bort og få en fortellerstund eller vi låner bøker. Vi har også reklamert for det til foreldrene, som har tatt det i bruk som møteplass.

Sæther har også hørt nyss om at det planlegges kulturhus.

– Altså, kulturhus på La´moen? Nå tror jeg at jeg flytter hit snart, sier hun og ler, og forteller at hun bor på Strindheim. Men hun har jobbet i barnehagen siden hennes egne barn gikk der, og enda litt til. I dag er de 23 og 25 år.

La'mosatsinga

La'mosatsinga er én av to nye områdesatsinger i Trondheim.

Lademoen er en eldre sentrumsnær bydel med omtrent 5 000 innbyggere og omfatter Lademoen, Svartlamon, Buran, Voldsminde, Nyhavna, Reina og Bakkaunet.

Satsingen varer de neste ti årene fram til 2031.

Det er en helhetlig satsing som skal bidra til en varig forbedring av tjenester og nærmiljøkvaliteter i området og bidra til at det blir et godt sted å leve, bo og vokse opp. Lademoen bydelsområde består av delområdene Buran, Lademoen, Nyhavna, Rosendal, Svartlamon og Voldsminde.

Lademoen har et aktivt næringsliv, arbeidsplasser, sosial og kulturell infrastruktur og mange byutviklingsinitiativ, og området er delvis i endring og transformasjon. Deler av området har nærhet til blå og grønne kvaliteter, men også omfattende vei- og baneanlegg og med det støy- og luftforurensningsproblematikk. Bydelen har en høy andel inn- og utflyttingsrate som kan gjøre det krevende å bygge trygge og stabile relasjoner, eller etablere insentiv for å bidra i utviklingen av nærmiljøet og sosiale nettverk. Befolkningssammensetningen består av en høy andel unge voksne.

(Kilde/illustrasjon: En sosiokulturell stedsanalyse av Lademoen)

Mer info:

Lamosatsinga på Facebook

instagram: @lamosatsinga

trondheim2030.no/lademoen

Sammensveiset gjeng

Det er høyt under taket i barnehagen, som har metertykke vegger og fire avdelinger – to store og to små. De 14 faste ansatte er blitt en sammensveiset gjeng, og mange har jobbet her i en årrekke.

– Det er en del barnehager her, men vi er den eldste. Vi har godt omdømme, og når du først trives, så blir du her. Det er noe spesielt med barnehagen her. Det er kjærlighet. Ikke bare en jobb, men en livsstil.

– Hvordan fungerer det når det kommer nyansatte?

– De som kommer, blir gjerne litt usikre i starten. Vi jobber kanskje på en litt annen måte enn de er vant til, med et annet fokus. Her handler det om trygghet, omsorg og nærhet, forklarer Sæther.

Noe som ofte betyr alt i en barnehage med overvekt av små barn, og mange ulike nasjonaliteter.

– På min avdeling er det 16 barn. Fire av dem er norske, de andre er fra ulike land. Jeg snakker bare norsk og engelsk, men man kommer langt med kroppsspråk. Ungene lærer fort, jeg må bare være meg selv, sier fagarbeideren og smiler.

De mørke områdene

– I andre land må man stole på familien, men her blir lokalsamfunnet mye viktigere, sier Lene Markussen.

Fra 2013 til 2020 jobbet hun med områdeløft Saupstad-Kolstad, som fokuserte på både nærmiljøutvikling, større områdeutvikling og tjenesteutvikling på tvers. Rundt 70 store og små prosjekter – som blant annet å bygge ny skole og ny barnehage – gjorde at bydelen var en av tre finalister til regjeringens Attraktivby-pris i 2021.

– Det er ikke sånn at vi har satt av penger til det og det prosjektet her. Akkurat nå jobber vi med å hente inn prioriteringer. Det vi vet er at Voldsminde barnehage enten skal rehabiliteres eller bygges ny, og vi tenker også på om vi skal bygge barnehage med flere funksjoner. Som for eksempel helsestasjon. Slike ting som bør ligge nærmest de som trenger det mest.

Det fysiske miljøet blir særdeles viktig. Som å se på hvor barna går, for eksempel. Det nye biblioteket ligger i et område med utfordringer rundt en skummel undergang, og dealing av narkotika ved en nærbutikk i nabolaget.

– Vi må identifisere hindrene og gjøre noe med dem for å sikre at folk bruker det vi etablerer, sier Markussen.

Lekeområdet til Lademoen barnehage er et av områdene hun vil se nærmere på. Tette trær skaper en lukket og trygg atmosfære for barna på dagtid, men gir også ly for mer lysskye aktiviteter når det er mørkt.

– Det har hendt at vi har funnet ting som ikke burde være der når vi går sjekkerunder. Som narkotika. Men vi liker ikke å snakke så høyt om det, sier Gøril Linge Five.

Framtida

Om ti år, når områdesatsingen er over, er barna «hennes» i barnehagen på vei over i tenårene.

– Håpet er at familiene fremdeles bor på Lademoen. At de ikke har valgt å flytte. At det er fritidsaktiviteter her, et idrettslag. At de har steder å gå. Og at det er en veldig god skole i nærmiljøet, sier hun.

Og fortsetter:

– Jeg tror at det å skape møteplasser, både på tvers av generasjoner og på tvers av livssyn og religioner gir en felles forståelse av hva man står for. Vi er en barnehage som vært i området i 130 år, og overlevd både det ene og det andre. Jeg håper vi kan være en viktig brikke i nabolaget. Vi blir en del av en større helhet.

Når man kaster et blikk ut av vinduet på den siden som vender ut mot Østersundsgata, kan bygget på andre siden være et minne om de tragiske hendelsene som skjedde for bare noen år siden. Bygget har stått tomt siden.

Eller et håp om en bedre framtid.

I vinter ble barna i barnehagen invitert inn. De fikk lov til å henge opp julestjerner og lys og pynte i vinduene – så hele fasaden sto og skinte. I den lille parken utenfor ble det satt opp et juletre.

– Det er kanskje litt svulstig, men: Jeg vil at barnehagen skal utgjøre en forskjell for de som bor her.