– Som pedagoger har vi et stort ansvar for å fremme inkluderende miljø med raushet for ulikheter

– Det er veldig motiverende å få en slik anerkjennelse, sier assisterende styrer Marianne Lunde.

Prisen deles ut av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). Målet er å løfte frem bruken av kunstfag og estetiske læringsprosesser i barnehagene, til inspirasjon og læring for sektoren som helhet.

I år plukket juryen ut to vinnere. Prosjektet til den andre vinneren – Jettegryta barnehage – kan du lese mer om her.

Karagaman

Bortigard barnehage i Bergen mottar prisen for prosjektet «Karagaman», som betyr mangfold på sudanesisk.

Barnehagen som tilhører Studentsamskipnaden på Vestlandet og omtaler seg som kunstbarnehage, har latt seg inspirere av kunstnere som jobber med identitet og kulturell tilhørighet.

– Vi er en studentbarnehage med familier fra mange ulike nasjonaliteter og kulturer, og vi vil at alle skal føle tilhørighet og synliggjøres, forteller Lunde.

– Vi prøver alltid å inkludere et mangfold av uttrykk og personligheter i kunstprosjektene våre slik at barna kan gjenkjenne seg selv i kunsten. I dette tilfellet lot vi oss inspirere av kunstnere som er ulike både når det gjelder opprinnelse, identitet og kunstneriske uttrykk. Som pedagoger har vi et stort ansvar for å fremme et inkluderende barnehagemiljø med raushet for likheter og ulikheter. I prosjektet ville vi gi barna en erfaring med hvordan dette kommer til uttrykk i forskjellige kunstverk, fortsetter hun.

Avsparksuke

Når Bortigard barnehage starter på et nytt kunstprosjekt har de alltid en «avsparksuke» hvor personalet presenterer prosjektet for barna på kreative måter.

Denne gangen valgte de seg ut fem inspirasjonskunstnere. Alle ble presentert med fokus på mangfold, raushet og identitet:

– Vi hadde «performancer» inspirert av kunstnerne og delte historier om deres liv slik at barna kunne bli kjent med kunstnerne og kanskje kunne kjenne seg litt igjen, forteller Lunde.

– Barna styrte i stor grad hvilken retning prosjektet tok. Vi laget noen rammer og så fulgte vi barnas nysgjerrighet og initiativ i det videre arbeidet, legger barnehagelærer Sigurd Ljøen til.

Når barna kom med ideer til kostymer, masker eller aktiviteter i forbindelse med prosjektet, var det de ansattes oppgave å hjelpe barna til å virkeliggjøre ideene, forteller han.

– Ordene kommer lettere

I forkant av prosjektet hadde personalet fokus på hvordan de som pedagoger skulle være rollemodeller i prosessene med barna. Det at barna kunne se trygge ansatte som lekte med sin identitet, og som turte å vise seg frem på ulike måter, ga barna inspirasjon til å komme med egne uttrykk, opplyser Ljøen.

– Jeg hadde ansvar for å introdusere barna for kunstneren Ahmed Umar. Da tok jeg utgangspunkt i en av hans performancer, der han laget leirefigurer av personer han ikke lenger hadde i livet sitt etter at han flyktet fra Sudan til Norge på grunn av sin legning. Jeg iscenesatte det hele med lys, musikk og kostyme, og pratet litt om hvorfor han laget disse figurene.

I arbeidet inspirert av Umar hadde en av barnegruppene en samlingsstund om savn og sorg. Etter samlingen – hvor barna fikk undre seg og fortelle om egne erfaringer – gikk de i mindre grupper og fant frem leire.

– Mens vi snakker sammen om hvordan Umar laget en familie i leire, sitter barna selv og lager figurer. Når man holder på med noe konkret, i dette tilfellet forme noe med hendene, kommer ordene lettere. I noen av gruppene var det enkeltbarn som for første gang satte ord på savnet de følte etter at de hadde mistet noen de hadde kjær, forteller Ljøen.

– Det kom veldig naturlig. Enkelte barn snakket også om noen de hadde lekt med tidligere, som de savnet og hadde lyst til å leke med igjen. Savn kan være så mangt.

Dette er et godt eksempel på hvordan kunst kan gi barn rom for å uttrykke seg, bearbeide inntrykk og opplevelser, og sette ord på og forstå følelsene sine, mener Ljøen og Lunde.

I forkant av prosjektet gjennomførte de samme opplegg i personalgruppa.

– Vi laget figurer av leire og delte følelser og tanker rundt savn vi har følt i livene våre for å kjenne litt på følelsene som kan oppstå når man snakker om savn og lengsel. Den erfaringen var god å ha med seg inn i arbeidet med barna, forteller Marianne Lunde.

Mye materiell tilgjengelig

Det fysiske miljøet i Bortigard barnehage er i stadig endring som følge av prosjektene de jobber med, opplyser den assisterende styreren.

Personalet bruker blant annet musikk og lys for å skape mystikk og spenning.

– Vi tilrettelegger også for verksted på alle avdelinger, med materialer og inspirasjonsbilder for å trigge skaperlysten hos barna, sier Lunde.

I forbindelse med Karagaman-prosjektet samlet de inn gjenbruksgjenstander som kunne få nytt liv, og i personalfløyen ble det tilrettelagt for et eget kostymeverksted som var tilgjengelig for alle avdelingene. Her var det symaskin, fotografier til inspirasjon, utstilte kostymer/drakter og variert materiell.

Særlig femåringene arbeidet med å lage masker og kostymer her.

Skapte mystiske historier

To av kunstnerne de hentet inspirasjon fra i prosjektet – Damselfrau og Ingrid Torvund – jobber med nettopp masker, kostymer og skiftende identitet. Gjennom hele prosjektperioden var avdelingene derfor fulle av rekvisitter, utkledningsklær, masker, hatter, tepper og gjennomskinnelige stoffer som skulle stimulere til aktivitet.

Torvund bruker natur, folketro og science fiction i sine arbeider. Det skumle og surrealistiske i hennes verden fenget særlig de eldste barna i barnehagen. På turer i skogen tok de med seg utkledningsklær, stoffer og «magiske rekvisitter». Sammen skapte barna og personalet ordløse og mystiske historier og rollespill som de filmet og så på sammen etterpå.

Noen av barna ville at det skulle være skummelt, og ville tilføre «blod» og mørk musikk, forteller Ljøen.

– At barna får lov til å leke seg med det som er farlig og hva som er fantasi og virkelighet, gir både mestringsfølelse og viktige erfaringer.

Personalet var samtidig nøye på at kunstverkene som ble presentert for barna var passende for aldersgruppen. Blant annet har Torvund sin kunst elementer som er for skummelt for barn. Personalet så derfor bort fra denne biten i formidlingen og viste heller deler av kunsten hennes som barna kunne ta med seg inn i kunstlek i skogen og i utemiljøet.

Fotostudio

Srilankiskfødte Ramesh Mario Nithiyendran og sørafrikanske Zanele Muholi representerte en annen kulturell tilhørighet enn mange av kunstnerne barnehagen tidligere har hentet inspirasjon fra.

– Vi har barn som kommer fra eller har familietilhørighet i samme land som kunstnerne. Gjennom å bli kjent med Zanele og Ramesh Mario, fikk de noen å identifisere seg med i møte med kunsten, og dette ga en ekstra iver og tilstedeværelse i aktivitetene, forteller Ljøen.

Zanele Muholi bruker portrett og selvportrett som en viktig del av sin kunstneriske virksomhet. Under prosjektet ble store kopier av hennes selvportrett hengt opp i barnehagen, og inne i utstillingen hadde personalet plassert rekvisitter som lignet det man så i bildene.

Det ble også satt opp et fotostudio hvor barna selv kunne leke seg med fotografi og ulike måter å fremstille seg selv på.

– Jobbet godt over flere år

Tirsdag denne uken var rådgiver i KKS, Kathrine Pedersen, i Bergen for å dele ut prisen til studentbarnehagen. Hun er svært imponert over hva de får til:

– Bortigard barnehage har nå for tredje gang blitt tildelt barnehageprisen. Det er en tydelig bærekraft i Bortigard sine prosjekt, det har blitt en del av barnehagens identitet. Juryen mener prosjektet Karagaman viser en unik måte å tilnærme seg en viktig tematikk. Hele personalgruppen er involvert i kunstformidlingen og prosjektet skaper felles glede og engasjement, sier Pedersen.

Hun har sittet i juryen sammen med Morten Sæther, dosent i musikkpedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole, og Ingrid Skarprud, kunstner og lærer ved Institutt for kunstfag ved Høgskulen på Vestlandet.

Juryen mener prosjektet til Bortigard barnehage viser en forbilledlig måte å jobbe med temaene mangfold, inkludering og tilhørighet, med utgangspunkt i varierte kunstuttrykk:

Bortigard barnehage har i prosjektet Karagaman latt seg inspirere av kunstnere som jobber med identitet og kulturell tilhørighet, toleranse og aksept. Gjennom å la barna bli kjent med et mangfold av uttrykk og personligheter, kan barna i større grad gjenkjenne seg selv i kunsten og velge sin egen vei i det skapende arbeidet, sier juryen.

Egenverdi

I studentbarnehagen på Nattland spiller de estetiske fagene en viktig rolle gjennom hele året.

«Barns møte med kunst har egenverdi i opplevelsen her og nå. I kunstarbeidet jobber vi prosessorientert, der vi fokuserer på barnas egne opplevelser og uttrykk underveis, mer enn et ferdig produkt. Ved å være en kunstbarnehage knytter vi kunsten opp mot rammeplanen, og bruker kunsten som både læring og opplevelse» står det i barnehagens årsplan.

Før de setter i gang et nytt kunstprosjekt, er de opptatt av å gjøre et godt forarbeid, forteller Sigurd Ljøen:

– Vi er et team som utarbeider en prosjektskisse. Denne tar vi med til resten av personalet for videre bearbeiding på møter og planleggingsdager.

Det er viktig at hele personalet føler eierskap til prosjektet. Da blir det lettere å fange opp og spille videre på innspillene som kommer fra barna, påpeker Ljøen.

– Mange ønsker

Som vinnere av den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2023 mottar Bortigard barnehage en skulptur av kunstneren Harald Bodøgaard samt 10 000 kroner til videre kunst- og kulturfaglig arbeid.

– Hva skal premiepengene brukes på?

– Vi har ikke bestemt hva pengene skal benyttes til enda. Det er mange ønsker i personalgruppen. Det er ingen tvil om at en sum på 10 000 vil være med å bidra til gjennomføring av flere spennende kunstprosjektet. Da vi vant prisen i 2021, benyttet vi pengene til innkjøp av materiell til formidling av samisk kunst og kultur. I sammenheng med samenes nasjonaldag 6. februar, har vi utvidet vår årlige markering til en samisk uke. Her er innholdet inspirert av samiske kunstnere som Máret Ánne Sara, Outi Pieski, Iver Jåks og Britta Marakatt-Labba, i tillegg til elementer fra samisk kulturhistorie, forteller Marianne Lunde.