DEBATT
– Selvfølgelig skal vi ha utdannende barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagesektoren, skriver artikkelforfatteren.
Illustrasjonsfoto: Gettyimages
– Ikke satt punktum for debatten om bemanning, lønn, sykefravær og arbeidspress
Kurt Ivar Morsdal svarer Silje Grønfoss i dette innlegget.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
«Regjeringens barnehagestrategi er et steg i riktig retning! Punktum!» skriver Silje Grønfoss.
Det er helt OK at hun er uenig i mine argumenter, men det er IKKE greit at jeg blir feilsitert eller tillegges meninger og holdninger som jeg ikke har gitt uttrykk for å ha.
Her vil jeg komme med et motsvar på en rekke påstander som omhandler mitt innlegg «Ny barnehagestrategi er en lovnad om en uholdbar jobbsituasjon og mindre tilstedeværelse» som ble publisert mandag 23. januar 2023.
Utdanning og kompetanse
Jeg innledet mitt debattinnlegg med å si: «Hvis jeg måtte velge mellom 60 prosent barnehagelærere i grunnbemanningen eller ekstra assistenter, ville jeg selvfølgelig velge ekstra hender og øyne.»
Silje Grønfoss skriver: Det er ingen som stiller spørsmål ved viktigheten av at leger og flyvere har utdannelse. Hvorfor skal vi tenke annerledes i barnehage?
Hvis skribenten mener dette er relevant i forhold til debatten om 60 prosent barnehagelærere i grunnbemanningen, og at det er naturlig å sammenligne leger og flyvere med barnehagelærerne, så tror jeg det ville sett merkelig ut hvis for eksempel det måtte være 60 prosent flyvere i kabinen på et fly for å opprettholde kvalitet og sikkerhet under flyvningen fra A til B.
Grønfoss skriver videre: Det er mildt sagt bekymringsfullt når profesjonsutøvere ikke forstår viktigheten av sin egen kompetanse, og ikke kan forsvare behovet for økt antall utdannede barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagen.
Hvor denne påstanden kommer fra vet ikke jeg. Selvfølgelig skal vi ha utdannende barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagesektoren. Når Grønfoss imidlertid antyder at man ikke er kompetent fordi man ikke har relevant utdanning, så er jeg av erfaring uenig.
For å ta bort bekymringen og de spørsmål som skribenten så freidig stiller når det gjelder min kompetanse og profesjonsutøvelse, kan jeg informere om at jeg fortsatt jobber 100 prosent som pedagog i barnehage og har gjort det sammenhengende i 28 år. Sykefraværet mitt ligger i snitt under 1 prosent igjennom alle nevnte år. Jeg har videreutdannelse: Pedagogikk på småskoletrinnet, Pedagogisk veiledning og Kostholdsveileder hvor nevnte utdannelse primært er utført utenom arbeidstid. I tillegg er jeg foredragsholder om en rekke emner hvor framsnakking av yrket er en viktig og naturlig del av innholdet.
Grønfoss fortsetter: Det er bekymringsfullt at noen mener at de ansatte som skal utføre mandatet ikke skal ha utdannelse!
Igjen uttaler skribenten seg på sviktende grunnlag. Selvfølgelig skal de personer som skal ivareta lover, rammeplan og andre styringsdokumenter ha relevant utdannelse.
– Ingen konkrete svar
Det jeg imidlertid har synliggjort er utfordringen med en Barnehagestrategi frem mot 2030, hvor man ikke øker bemanningen, ikke har løsninger på skyhøyt sykefravær, ikke ser på lønnsutvikling og ansiennitet som virkemidler for å minske gjennomtrekk, ikke løsning på den fysiske tiden barnehagelærerne er borte fra avdelingen blant annet på grunn av møter og plantid og ikke de lange åpningstidene barnehagene har.
Med andre ord: Regjeringen gir ingen konkrete svar på de virkelige utfordringene barnehagesektoren står ovenfor nå og inn i fremtiden.
I så måte ser det ut til at Silje Grønfoss sitter med de samme løsningene: Når flere ansatte i barnehagen skal ha plantid/ubunden tid, må vi kanskje se på hvordan vi kan løse dette på best mulig måte. Det passer fint at SFS2201 (Arbeidstid for ansatte i kommunale barnehager) skal reforhandles i år. Kan vi komme med noen nye måter å løse uttak av tiden på? For tid til planlegging, for og etterarbeid er svært viktig i en pedagogisk virksomhet.
Med andre ord, INGEN løsninger.
Skaper gjennomtrekk
Silje Grønfoss fortsetter: Barnehagelærere i barnehagen har ikke redusert arbeidstid, slik innleder uriktig nevner i innlegget sitt. De har 4 timer til planlegging, for- og etterarbeid.
Jeg skrev følgende: «Er det tatt med i beregningen at disse 60 prosent barnehagelærerne også skal ha felles møter (for å diskutere pedagogikk) og ubunden tid (kortere arbeidsdag etter tariff), som gjør at det blir enda færre voksne som er sammen med barna gjennom en hel arbeidsdag?»
Grønfoss utelater siste del av avsnittet: «... som gjør at det blir færre voksne som er sammen med barna gjennom en hel arbeidsdag.» Dette er en realitet og ikke en kritikk av plantidens nødvendighet.
I sitt innlegg står Grønfoss titulert som barnehagelærer, men unnlater å informere om at hun ikke jobber som dette i sektoren, men er ansatt som fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet i Viken. Det man i hvert fall kan si med sikkerhet er at skribenten føyer seg inn i rekken av de mange barnehagelærerne som velger seg bort og skaper «gjennomtrekk» i yrket.
– Ikke satt punktum
Avslutningsvis vil jeg poengtere til Grønfoss at det IKKE er satt et PUNKTUM for debatten om økt bemanning, lav lønn, ansiennitet, sykefravær og arbeidspress, heller tvert imot.
Regjeringens strategiplan må begynne i rett ende, hvor man først og fremst må ta vare på eksisterende personell ved å øke bemanningen, gi et kraftig lønnsløft på generell basis, lønnsøkning utover 16 års ansiennitet og stimulere til videreutdannelse.
Ingen skal klare å kneble åpenbare og reelle argumenter fra grasrota hvor hersketeknikken har blitt at man SNAKKER NED PROFESJONEN.
Hvis ikke VI som jobber i sektoren tørr stå frem og si hvor skoen trykker, hvem skal da gjøre det?
Hvis ikke VI tør å si fra, hvordan kan man da forvente endring til det bedre?
