Pedagog og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland forteller man kan, bør og skal gjøre når man mistenker at et barn blir utsatt for incest eller seksuelle overgrep i en ny kortfilm.
Pedagog og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland forteller man kan, bør og skal gjøre når man mistenker at et barn blir utsatt for incest eller seksuelle overgrep i en ny kortfilm.

– Viktig med is i magen når du mistenker seksuelle overgrep 

Et barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i flere måneder eller år, tåler at man skynder seg sakte for å redde det, forklarer pedagog og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland i en ny kortfilm om positiv seksualitet som verktøy mot incest og seksuelle overgrep.

Publisert

Filmen er en del av prosjektet «Positiv seksualitet som verktøy mot incest og seksuelle overgrep» som er kommet i stand etter et initiativ fra foreningen Sex og Politikk. Selv om den verken er uttømmende eller ikke har alle svarene, så gir filmen en mulighet til refleksjon og til diskusjon rundt kaffebordet, lunsjbordet eller i klassen, skriver Sex og Politikk i en pressemelding.

Prosjektet «Positiv seksualitet som verktøy mot incest og seksuelle overgrep» er finansiert av Helsedirektoratet og utarbeidet i samarbeid med pedagog og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Det retter seg spesielt mot studenter som utdanner seg til å jobbe med barn. Fram til desember 2024 har 813 studenter fra hele landet deltatt i prosjektet.

Barnehage.no har tidligere omtalt prosjektet, der også studentene har svart på spørsmål om sine holdninger, kunnskap og tidligere erfaring om barn, seksualiteten, incest og seksuelle overgrep.

I kortfilmen forteller pedagog og sexolog Margrete Wiede Aasland hva man kan, bør og skal gjøre når man mistenker at et barn blir utsatt for incest eller seksuelle overgrep - enten man jobber i barnehage eller er en bekymret foresatt eller nabo.

– Det er mange som reagerer på at jeg sier at når man tror at et barn blir utsatt for seksuelle overgrep, så skal man ikke melde i fra med en gang. Det er i mange tilfeller det samme som å gjøre barnet en bjørnetjeneste, sier Wiede Aasland, og fortsetter:

– Når man melder en bekymring i panikk, kan det godt hende at de man melder til også får litt panikk, og så setter man i gang en sak som ikke holder vann i rettssystemet. Selv om mistanken er berettiget, så kan det fort skje at barnet blir sendt tilbake til den som man tror eller vet er overgriper. Det skjer fordi man ikke har hatt is i magen og ventet til man får mer kjøtt på beinet.

Her kan du se hele filmen: 

Powered by Labrador CMS