Skar igjennom for nasjonal tilskuddssats

«Tilskudd til private barnehager i Inderøy kommune skal følge nasjonal sats for 2024.»

Slik lød førslaget som varaordfører Geir Jostein Ørsjødal (H) framsatte i kommunestyrets budsjettmøte i desember. Et forslag han fikk både ordfører Unn-Elisabeth Tronstad Kristiansen (Ap) og flertallet av folkevalgte med på.

Bakgrunnen?

– Rot fra kommuneadministrasjonen. Vi har sett mange eksempler på at det tar for lang tid å regne ut tilskuddssats, og da vi kom til budsjettbehandling var det fortsatt ikke avklart hva barnehagene skulle ha å drive for i 2024, sier Ørsjødal til barnehage.no.

Etter siste frist

Ifølge lovverket skal kommunene fatte vedtak om satser innen 31. oktober året i forveien.

– Barnehagene ville helst hatt dette avklart, og det skjønner jeg godt. Det førte til at jeg sa «greit, da foreslår jeg nasjonale satser for 2024». Det ble det flertall for, og kommunedirektøren sa at det var opp til oss selv å avgjøre, forklarer varaordføreren.

I ettertid har det likevel dukket opp spørsmål om adgangen til å benytte nasjonale satser, da kommunen selv eier barnehager som kan danne utgangspunkt for lokal satsberegning.

Inderøy kommune har fem kommunale og to private barnehager.

– Nå har vi tatt kontakt med PBL og KS for å få deres juridiske vurdering. Advokaten til PBL har sagt det er helt innafor. Så får KS si sitt. Jeg forventer at de konkluderer på samme måte, sier Ørsjødal.

Leder av PBLs arbeidsgiveravdeling, Espen Rokkan, bekrefter:

– En kommune har autonomi til å gjøre svært mange typer gyldige vedtak. Når det gjelder tilskudd til barnehagene, så kan kommunen fint vedta ordninger som fører til tilskudd ut over det som følger av minimumsreglene i barnehageloven. Ordninger på toppen av slike minimumskrav må alltid stå seg i forhold til alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, som i all hovedsak, og forenklet forklart betyr at like tilfeller må behandles likt. I dette tilfellet er det uproblematisk, fordi satsene er nøytrale og basert på barns alder og oppholdstid.

Samtidig presiserer han at kommunen uansett må gjøre beregninger basert på egen drift for å kunne dokumentere at utmålte satser ligger over lovens minimumskrav.

Ønsker trygghet

Varaordføreren legger ikke skjul på en viss irritasjon med tingenes tilstand, og oppmerksomheten satsberegningen krever.

– Det er frustrerende. Det er ikke sånn vi kommunepolitikere ønsker å bruke tida vår, slår han fast.

– Jeg skjønner også frustrasjonen hos de som driver de private barnehagene, som har det voldsomt uforutsigbart for tiden. Det handler rett og slett om å sikre videre drift. I vårt tilfelle så har kommunen et kjempeproblem hvis private legger ned. Da må kommunen bygge nytt. For de kommunale barnehagene er allerede fulle. Og det har vi ikke råd til, fortsetter Ørsjødal.

Han mener dessuten det ville kostet kommunen mer på sikt, fordi de private barnehagene får mindre i pensjons- og finansieringstilskudd enn kommunen måtte ha brukt selv.

Og han minner om at driftstilskuddet til private barnehager beregnes ut i fra to år gamle gjennomsnittlige driftskostnader i kommunale barnehager. 

– Bare det i seg selv vil gi uheldige utslag i det vi nå står i med prisvekst og renteøkninger. Det er ingen samtidig finansiering av økt pris- og kostnadsvekst, lønnsoppgjør, pandemikostnader, økte strømutgifter og så videre. Dette har naturligvis skapt store problemer for mange. Et grunnbeløp på nivå med nasjonal sats ville vært en trygghet, mener han.

– Håpløs runddans

– Var det vanskelig å få aksept for ditt forslag?

– Det var helt kurant. Jeg forklarte årsaken. Og faren er reell, såpass godt kjenner vi de private barnehagene.

Ifølge varaordføreren hører det også med til historien at heller ikke endelige tilskudd for 2023 var ferdig utregnet per desember samme år for Inderøy kommunes del.

Og at det lå an til betydelige nedtrekk i 2024.

– Hva tenker du om forslagene til nye regler for regulering og finansiering av barnehager, som nå er på høring?

– Jeg mener at det regjeringen foreslår, virker tvert imot hva de sier er hensikten. Det tar knekken på de små barnehagene, ikke kjedene de ønsker å ramme. Og så skaper det et voldsomt byråkrati for kommunene.

– I alt vi gjør foreslår vi forenkling. Vi ønsker mindre ressurser på byråkrati og mer på tjenester. Men vi får hele tiden det motsatte. Mer beregning, mer tilsyn ‒ det er en håpløs runddans.

– Vil det ikke være bra for kommunen å få styre mer rundt barnehagetilbudet selv?

– I hvert fall ikke når det gjelder tilskudd. Den saken burde vært grei. Nasjonale satser kunne godt vært brukt som grunnlag, og så hadde vi vært ferdig med det og spart oss for utrolig mye merarbeid for administrasjonen. De hadde i hvert fall hatt mer tid på seg til å finne ut hva som var riktig.

Langt fra alene

Inderøy kommune er ikke de eneste som mener de bruker for mye tid og ressurser på utregninger og klager på tilskuddene til de private barnehagene.

I forbindelse med høringen har Ipsos på oppdrag fra PBL sendt en rekke spørsmål til kommunedirektører, kommunalsjefer og barnehagesjefer i de rundt 220 kommunene med private barnehager. 83 av dem har svart.

• Et overveldende flertall – 83 prosent - er enige i at framtidens finansieringssystem for private barnehager bør være enklere og mindre ressurskrevende enn dagens system. Bare tre prosent av de spurte er uenige.
• Halvparten – 49 prosent – gir også tommel opp for statlig finansiering av barnehagene – så lenge sektoren er styrt av strenge rammer fra nasjonalt hold, inkludert minimumsnormer for pedagog- og bemanningstetthet.

At beregningene er kompliserte, har PBL avdekket ved å gjennomgå satsvedtakene hvert år siden dagens finansieringssystem ble innført i 2016. Rett før jul i fjor hadde hundre norske kommuner fått innspill om feil i beregningene for 2024. Gjennomgangen fra 2018, 2019 og 2020 viste at det i løpet av en treårsperiode ble flyttet på nær 300 millioner kroner som konsekvens av at feilene ble oppdaget.

PBL-direktør Jørn Tommy Schjelderup mener det er et tydelig signal om at oppgaven allerede i dag er for omfattende.

– Slik kommunene i dag forvalter sitt ansvar som finansieringsmyndighet, er det dessverre ikke mulig å ha tillit til at de skal håndtere et betydelig mer komplisert system med kommunale forskrifter, slik regjeringen har foreslått. Det er rett og slett naivt å tro at kommunene skal klare å håndtere et system som det regjeringen nå har foreslått, når det gjøres så store og alvorlige feil innenfor et tydelig og nasjonalt regelverk, har han tidligere uttalt.

Mangler kompetanse

Representantene fra kommuneadministrasjonene som har svart på undersøkelsen, medgir at det kan bli krevende om de nye reglene vedtas:

• På spørsmål om de har «tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å følge opp regjeringens forslag, herunder utarbeide lokale forskrifter for driftstilskudd, eiendomstilskudd og pensjonstilskudd, samt følge opp etterlevelsen av disse gjennom tilsyn, svarer over halvparten, 56 prosent, at de ikke har det – mens 31 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i at de har det.
• Nesten halvparten, 47 prosent, er også enige i at forslaget om å gi kommunene anledning til å redusere antall plasser en privat barnehage er godkjent for hvert tiende år, kan føre til hyppigere konflikter mellom kommunen og foreldrene og de private barnehagene.

Samtidig betyr ikke det at de ikke ønsker større handlingsrom: På spørsmål om kommunen «…ønsker et finansieringssystem som gir oss anledning til å beregne ulike tilskudd til ulike typer barnehager, basert på blant annet barnehagens størrelse, barnegruppens sammensetning og behov, barnehagens geografiske beliggenhet og barnehagens organisasjonsform», svarer over halvparten, 53 prosent, bekreftende. 27 prosent er helt eller delvis uenige.

Stram økonomi

Undersøkelsen viser ikke uventet at rammene i kommuneøkonomien er en utfordring:

• Et stort flertall, 63 prosent, mener kommunen totalt sett har for mange oppgaver og for lite ressurser til å løse disse. 13 prosent av de spurte er uenig i det.
• 64 prosent svarer bekreftende på at forslaget om å overføre mer av ansvaret og oppgavene for finansiering av private barnehager til kommunene, øker sannsynligheten for at kommunene må finansiere fremtidige skjerpelser av nasjonale normer uten tilstrekkelige overføringer fra staten.
• 74 prosent er enige i at ekstra satsinger i levekårs- eller demografiutsatte områder må finansieres på toppen av det ordinære tilbudet.
• Samtidig er 42 prosent uenige i at deres kommune må bruke mindre penger på barnehage og mer på andre tjenester, som for eksempel helse og omsorg, i tiden framover. 30 prosent er enige i dette.