Hvordan kan arbeid med matematikk og språk skape inkluderende fellesskap?

20. september braker det løs med første konferanse i Alta. Etter stopp i Tromsø, Bodø, Ålesund, Bergen, Kristiansand og på Gardermoen, avsluttes turneen i Trondheim 6. oktober.

– Det er viktig for oss at ikke fagområdene kommunikasjon, språk og tekst og antall, rom og form oppleves som veldig atskilt fra hverandre. I barnehagehverdagen jobber man ofte, og på ulike måter, med begge fagområdene samtidig, sier universitetslektor Camilla Normann Justnes ved Matematikksenteret.

Likeverdige muligheter

På Matematikksenteret og Skrivesenteret ved NTNU er man opptatt av at barn skal ha likeverdige muligheter til å delta i lek og i den matematiske og språklige utforskingen i barnehagen.

En sentral målsetting i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis handler nettopp om at alle barn skal ha likeverdige muligheter for deltakelse og allsidig utvikling, påpeker universitetslektor Heidi Sandø ved Skrivesenteret.

– Derfor ønsker vi å sette inkludering i fokus. Vi har lyst til å synliggjøre hvordan personalet kan jobbe med intensjonene rundt inkluderende fellesskap også i den matematiske og språklige utforskingen.

Tilgangskompetanse

Språk er en «tilgangskompetanse» som gir barn mulighet til å delta i lek og samspill her-og-nå i barnehagen, samtidig som det er avgjørende for senere deltakelse i skolen og arbeidslivet, påpeker Sandø.

– Når vi snakker om språk mener vi barns mange ulike språk, ikke utelukkende verbalspråket. Særlig de yngste barna er veldig kroppslige. Og matematiske erfaringer sitter gjerne i kroppen; i det å lytte, føle, ta på og bevege seg i rom.

– Et eksempel på hvordan man kan jobbe inkluderende med matematikk og språk på småbarnsavdeling, er at man kan bruke en projektor for å berike det fysiske miljøet. Da kan barna bevege seg i «universet» som projektoren skaper. Det ligger mye matematiske og språklige erfaringer i disse bevegelsene; fart, romfølelse og størrelser, i tillegg til at de ansatte kan koble på verbalspråket i samspill med barna, sier Sandø.

– Må tilrettelegge

Ifølge Camilla Justnes ved Matematikksenteret er arbeidsformene man legger vekt på når man jobber med matematikk i barnehagen, i seg selv inkluderende.

– Vi har lyst til å løfte frem og synliggjøre dette, forteller hun.

– I fagområdet antall, rom og form skal vi utforske og stimulere til undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. Vi skal også stille spørsmål, resonnere og argumentere. Og for at vi skal kunne stille spørsmål og argumentere, bør disse matematiske samtalene skje i fellesskapet, sier Justnes.

– Samtidig kan det hende at noen barn trekker seg unna, for eksempel når det skal spilles spill som innebærer telling. Da får de kanskje ikke like muligheter til å gjøre seg viktige erfaringer som ikke bare handler om tall og telling, men også om det å delta i et fellesskap der man må vente på tur og følge spillets regler.

Hvis enkelte barn viser lite interesse eller gang på gang trekker seg unna denne typen aktiviteter, bør man legge til rette på måter som gjør det lettere for alle å delta, påpeker Justnes.

– Alle barn bør få mulighet til å uttrykke seg på ulike måter, også når de kommuniserer rundt antall, rom og form. På denne måten legger man til rette for at alle kan føle seg inkludert i fellesskapet.

– Å være utforskende, kreativ og skapende i arbeid med språk og matematikk, er viktig for hvert enkelt barn og for fellesskapet hvis vi skal lære av hverandre og synliggjøre mangfoldet. Hver enkelts bidrag i utforskingen er viktig for fellesskapet. Det bidrar blant annet til at leken utvikles og at vi klarer å utforske enda mer, sier Justnes.

Brobyggere

Heidi Sandø og kollegene ved Skrivesenteret er opptatt av at personalet er «brobyggere» mellom barna og de erfaringer og opplevelser barna skal få i barnehagen.

– Man må sørge for å ha et rikt og inkluderende fysisk miljø. Lage gode møteplasser hvor barna kan være språklig aktive i samspill med andre barn og ansatte. Disse møteplassene er viktige for at barn skal kunne utforske språket, gjøre seg erfaringer med språk og delta i ulike aktiviteter i barnehagen, enten det er voksenstyrte aktiviteter eller spontane aktiviteter som barna selv tar initiativ til, sier Sandø.

– Barnehagen kan for eksempel fremme en inkluderende praksis ved å legge til rette for møteplasser der barna inviteres til å ta i bruk meningsskapende aktiviteter som tegning og utforskende skriving i leken og i samspill med andre. Her vil også samtalen bli en viktig del av leken på en naturlig måte for barna, sier hun.

Fra nord til sør

Sandø og Justnes gleder seg til å legge ut på konferanseturné i september.

– Det blir faglige innlegg som synliggjør sammenhengene mellom inkludering, språk og matematikk. Deltakerne vil også få prøve ut aktiviteter som de kan ta med seg tilbake til barnehagen sin. Vi vil for eksempel vise hvordan man kan ha en utforskende og inkluderende samtale rundt kuler og sirkler, forteller Justnes.

– I tillegg til å få faglig påfyll, håper vi at deltakerne skal kjenne litt på at dette er noe man allerede gjør i barnehagehverdagen, sier hun.