Kjøpepress i karnevalstiden

Mange barn tror de vil bli populære om de bare har de samme tingene og utstyret som de populære barna i barnehagen.

I en undersøkelse som ble gjennomført i 2017 svarte 7 av 10 at de opplevde et viss kjøpepress. Jeg synes det er trist at så mange foreldre føler det slik. Dette betyr sannsynligvis at mange barn føler det samme.

For mange handler dette om hvem man ønsker å identifisere seg med. Det avhenger igjen av hvor man bor og hvem man omgir seg med. Mange ønsker å vise at de er lik naboen, spesielt hvis man egentlig har mindre.

Ikke akkurat billig

Fra en mor: Jeg har tre barn i barnehagen, noe som er frivillig, men jeg føler allikevel at det blir press i forhold til hva de forventer at barna skal ha.

De har langt på vei antydet at barna bør ha to vinterdresser hver, to parkdresser, to regndresser og mye mer enn de tre par vottene de har hver. Jeg er enig i at barna bør kunne boltre seg mye ute, men så mye utstyr synes jeg er kravstort. Og nå karneval, det er ikke akkurat billig! Hva tenker du om det?

Dette er min mening, men den behøver ikke nødvendigvis å være riktig.

Jeg mener at man som leder og pedagog bør tenke nøye gjennom hva vi ønsker å oppnå. Jeg opplever ofte ved karneval at jenter kler seg ut som prinsesser og at gutter bare kler seg ut som superhelter, noe som jeg mener fremmer kjønnsstereotyper.

Så kan man spørre om det er så farlig at jenter kler seg ut som prinsesser og gutter kler seg ut som superhelter? Svaret er nei, men vår pedagogikk i barnehagen skal gjenspeile likestilling mellom kjønnene. Dette mener jeg at vi nettopp ikke gjør.

Inkludering eller ekskludering?

Hvorfor skal jeg som pedagog være med på å bidra til utestenging, fremfor inkludering, kjøpepress for både barn og voksne, når vi kan fint være kreative i barnehagen og bruke det materialet vi har her? Foreldrene betaler en makspris, og skal slippe å sette seg selv i en situasjon hvor man er redd for at barnet ikke har den dyreste drakten til karneval.

Jeg spør pedagoger: Hva vil vi oppnå i våre barnehager? Inkludering eller ekskludering? Hvilket synsperspektiv har vi? Vi lever i en mangfoldig samfunn, og det skal være lov til ulikheter og forskjeller, men det skal ikke gå på barns bekostning.

Barn skal ha gode opplevelser i barnehagen og oppleve at de er en del av fellesskapet, ikke det motsatte.

Barn skal ha gode opplevelser

Barnehagen er det barnas første møte med utdanningsløpet, de skal ha gode opplevelser. Vi vet at ekskludering, ulikheter og mobbing kan forekomme i ung alder. Dette skal vi som voksne være med på å bidra til at det nettopp ikke skjer.

Et lite barn på to år ønsker seg kanskje den fine, glitrende kjolen som nabojenta har i barnehagen. Men nabojenta er mer opptatt av å leke med alle de andre som har like fin kjole som henne. Dermed har en gruppe jenter som er utkledd som prinsesser gått sammen. Hva gjøre denne lille jenta som ikke har?

Dette er forskjellen jeg mener vi voksne i barnehagen er ansvarlig for. Vi skal ikke sette barn i slike sitasjoner. Barn skal ha gode opplevelser - ikke det motsatte. Vi er ansvarlige omsorgspersoner som har valgt dette yrket, da må vi vite hva vi vil med faget vårt!