Joakim (3) fikk besøk av barnehagen da han gikk glipp av fastelavensfeiringen. Foto: Privat
Pappa måtte felle noen tårer da barnehagen tok feiringen hjem til syke Joakim (3)
– Pappa, pappa, de kom hit! Og de hadde med seg boller! Gleden, smilet og stoltheten til sønnen Joakim (3) fikk pappa til å felle noen tårer, og skryte uhemmet av barnehageansatte som strekker seg ti hakk lengre for barna.
Den hjertevarme historien fra Læringsverkstedet Aronien barnehage på Straume på Sotra handler om tre år gamle Joakim. Noen dager før barnehagen skal feire fastelaven, har han med seg et brev hjem.
– De hadde snakket om dette lenge i barnehagen. Det var en stor greie, siden han skulle få lov til å ta med seg Betty og farmor. Dessuten handlet det om boller, forteller pappa Kim Jensen.
Det er ingen hvemsomhelst Joakim skal få ta med seg. Betty er morfar, og bestevennen til Joakim. Ved siden av pappa den store mannen i livet. Besøket og feiringen er det viktigste temaet i dagene fram mot feiringen, både hjemme og i barnehagen.
– Vi hadde snakket så mye om det i barnehagen. Han er så glad i besteforeldrene, og var veldig opptatt av det som skulle skje. Det var stor stas. Vi hadde også gjort alt av forberedelser, sier pedagogisk leder Lene Elisabeth Kurseth på avdeling Solstrålen, der det går 17 barn mellom to og fire år.
– Strekker seg lenger
Joakim er et av dem.
Han er litt over gjennomsnittet glad i folk, og liker veldig godt å gå på besøk. Dessuten elsker han busser, brannbiler og politibiler. Som barn flest har han både gode og dårlige dager, og det er ikke alltid han er like blid når han starter dagen i barnehagen.
– Men når han kommer hjem, er han alltid glad. Da forteller han alltid alt om hva han har gjort og hvem han har lekt med. Han forteller hva han har tegnet, eller om turer til teltplassen de pleier å gå til i skogen, sier pappa.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Læringsverkstedet Aronien ligger i naturskjønne omgivelser på Sotra i Fjell kommune. Barnehagen ligger i umiddelbar nærhet til et skogsområde, og det er natur og friluftsliv som er fokusområdet hvert år. Ifølge ferske tall fra barnehagefakta.no har barnehagen 6,5 barn per ansatt, og en pedagogtetthet på 38 prosent. Når det kommer til foreldretilfredshet, har barnehagen en score på 4,4 av 5. Der er det barnets trivsel som scorer aller høyest, med 4,8 poeng. Det går i dag 59 barn der.
Annonse
Joakim begynte i barnehagen tre uker før han egentlig var gammel nok. Han ble nødt til det for å få plassen.
– Det var første gang vi opplevde hvordan de ansatte i Aronien strakk seg litt lenger, sier Kim Jensen.
Førti i feber
I dagene før fastelavensfeiringen, blir Joakim syk. Nesa renner og han får feber.
– På selve dagen hadde han førti i feber, og han måtte bare bli hjemme, sier Kim.
På avdeling Solstrålen er alt klart til feiring den morgenen. Barna har selv pyntet fastelavensris, og bollene er nybakte.
Vi er jo en barnehage som skal ha et hjerte for hverandre, og barna er våre viktigste ressurser.
Pedagogisk leder Lene Elisabeth Kurseth
Men det er en som mangler.
– Når han blir syk, tenkte jeg at han blir så trist. Jeg kjenner han så godt at jeg vet at nå er Joakim lei seg, sier Lene Elisabeth Kurseth.
Det å dra hjem til noen er ikke noe de vanligvis gjør i barnehagen.
– Vi er jo en barnehage som skal ha et hjerte for hverandre, og barna er våre viktigste ressurser. Joakim bor like i nærheten, og jeg tenkte at dette var en god anledning til å vise barna at man kan være rause og ta vare på hverandre selv om man er syk. Det handler mye om å se seg selv, og å se seg selv i forhold til andre.
De snakker om det rundt frokostbordet på Solstrålen. Synes dere det er en god idé, får barna spørsmål om.
– De syntes det var veldig spennende. De visste jo ikke hvor han bodde, og det å dra hjem til noen hadde de veldig lyst til.
Ute blåser det fra alle kanter, det er et fryktelig vær. Seks av barna skal være med på utflukt. De pakker ned fastelavenspynten Joakim har laget, og tre boller, kler seg godt og gir seg ivei.
Hjemme hos Joakim er det en febervarm gutt som ikke aner noe som helst når det ringer på døren.
– Først ble han så paff, han skjønte ingen ting. Hva gjør dere her? Men så ble han så glad, sier den pedagogiske lederen og ler.
Kom noen tårer
Akkurat den dagen har pappa Kim glemt matpakka hjemme. Han kjører hjem i lunsjpausen.
– Når jeg kommer hjem, har de akkurat dratt igjen. Joakim kommer løpende mot meg. Pappa, pappa, de kom hit! Og de hadde med seg boller! Den gleden, det smilet og den stoltheten min sønn strålte når han fortalte meg om det når jeg kom hjem, den var ubeskrivelig god, sier han, og legger ikke skjul på at opplevelsen gjorde sterkt inntrykk.
– Det kom noen tårer i bilen på vei tilbake til jobb igjen.
Nå er familien på flyttefot, men ikke så langt at Joakim må bytte barnehage.
– Det er helt uaktuelt. Vi er ekstremt fornøyd med barnehagen, men akkurat dette var over all forventning. Jeg skjønner at en barnehage med så mange barn ikke kan strekke seg så langt for hver enkelt, men sånne små enkle ting som dette imponerer. Det er en liten ting, men for Joakim betydde det veldig mye, sier han.
For Kurseth og de andre ansatte i Læringsverkstedet Aronien er det nettopp hvert enkelt barn som betyr aller mest.
– Vi vil at alle barna skal føle seg unike og spesielle. Da handler det om å plukke opp de situasjonene der det er mulig å vise akkurat det, sier hun.
– Samtidig handler mange av historiene fra de norske barnehagene om få ansatte som aldri har nok tid?
– Jeg kan bare snakke for meg selv, men også jeg ønsker jo en bemanningsnorm, og at man hadde bedre tid. Men det er ikke det det skal handle om hver dag. Jeg mener at har man muligheten til det, skal man strekke seg litt lenger. Jeg går ikke rundt og tenker at jeg er sliten eller at jeg alltid har dårlig tid, sier hun, og legger til:
– Jeg velger å tro at de fleste ville gjort det samme hvis de hadde muligheten.
Tok fyr på Facebook
Kim Jensen ble så stolt og rørt over initiativet at han la ut et hjertevarmt innlegg på Facebook. I skrivende stund er det delt nesten hundre ganger, og har fått over tusen reaksjoner.
– Jeg la den ut i helga, og så tok det helt fyr. Jeg er helt speachless over alle de fine kommentarene. Men det er en ordentlig gladsak, og man ser ikke så mange av dem. Da synes jeg det er viktig å dele, sier Kim Jensen.
Kurseth så innlegget først i går kveld.
– Jeg ble helt skjelven, sier hun og ler, før hun legger til.
– Selvsagt blir jeg glad for at vi blir satt så stor pris på, og at noen ser den jobben vi gjør. Det er veldig kjekt. Men det er sånne mennesker vi skal være, og jeg håper barna blir sånne voksne som tar vare på hverandre.