– Mange ansatte er redde for å tråkke over grenser

Tirsdag kom barnehagetallene for 2016 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). De viser at det i fjor var 46.000 minoritetsspråklige barn i norske barnehager. I rene tall er det en økning på sju prosent fra året før.

Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene har også økt betydelig de siste årene – fra 6,2 prosent i 2005 til 16,4 prosent i 2016.

Minoritetsspråklig er i denne sammenhengen barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

–  Økningen viser at det fortsatt er viktig å heve kompetansen hos personalet, sier Anne Grethe Sønsthagen til barnehage.no.

Ulike syn på barn

En ting er at de som jobber i barnehage må ha kompetanse på å skulle lære barna norsk. Nesten vel så viktig er det å ha kompetanse på hvordan man håndterer kulturforskjeller i møte med barnas foreldre.

–  Man kan høre om problemer med foreldresamarbeidet og at personalet synes det er vanskelig fordi foreldrene ikke kan norsk. Og så tror man at hvis bare foreldrene lærer norsk, så vil alt gå fint. Men da tenker man ikke på at man gjerne har ulike verdensbilder, ulike referanser og ulike syn på barn som ligger i bunn og som kan føre til utfordringer, sier Anne Grethe Sønsthagen.

–  Hva slags konkrete forskjeller tenker du på?

–  Det kan variere fra land til land og fra kultur til kultur. Det kan være enkelt å forestille seg at det er forskjeller i møte med foreldre som kommer fra Afrika. Men man trenger ikke å dra lenger enn til for eksempel Polen for å se tydelige forskjeller. Der er man vant med at ungene fra tre til fem års alder har mer skoleforberedende aktiviteter. Vårt fokus på lek og læring gjennom lek kan være nytt for mange voksne som kommer til Norge i voksen alder, sier Anne Grethe Sønsthagen.

– Hva er det «norske»?

Hun mener norske barnehager må ta inn over seg at en større andel av barna ikke har norsk språk og norsk bakgrunn.

– Men så er det sikkert mange som mener at vi ikke skal tilpasse oss deres kultur, men at de skal tilpasse seg det norske?

– Hva er det «norske», spør jeg da. Det er klart det er mange skeptikere der ute. Men barnehagepersonalet er ansatt for å utføre en profesjonell jobb. De er ikke privatpersoner som skal hegne om det «norske». De skal følge barnehageloven og rammeplanen, og de skal lære ungene opp i toleranse og likeverd. Og hvis du skal jobbe med inkludering, kan du ikke si at de skal tilpasse seg oss og at vi ikke skal tilpasse oss dem. Det er ikke inkludering, men assimilering. Så personalet må se an sin barnegruppe og se ulikhetene i gruppa. Teorien sier at for at det skal være reell inkludering – og at alle skal føle tilhørighet, må begge parter dele av seg selv og sin bakgrunn – og tilpasse seg hverandre, sier Sønsthagen.

– Skal ikke tippe over

Hun understreker at det likevel ikke må tippe helt over.

–  Mange ansatte er redde for å si noe feil eller å tråkke over noen grenser i møte med foreldre fra ander kulturer. Sånn skal det ikke være. Det må være en åpen dialog slik at de som jobber i barnehagen kan utvikle et tillitsforhold med foreldrene. De må dele erfaringer, og så må det være lov å være uenige. Vi skal ikke slutte med lek selv om noen foreldre måtte ønske det. Derimot skal vi ha en åpen dialog og vise til hvorfor det er faglig riktig å gjøre som vi gjør. Å være tolerante og åpne for andres syn betyr ikke at vi godtar alt fra hverandre, sier høgskolelektoren.

– Positiv utvikling

Hun ser positivt på at en større andel av barna med minoritetsspråklig bakgrunn kommer inn i barnehagene.

– Det er positivt for hele barnegruppa, slik jeg ser det. Ungene vokser opp i et flerkulturelt samfunn. At de blir vant til det allerede fra de går i barnehagen, er bare positivt, sier hun.

For de minoritetsspråklige barna er verdien av å gå i barnehage stor.

– Det hjelper på den språklige utviklingen. De blir sosialisert med norske unger og med andre unger med minoritetsbakgrunn, og de får sosial kompetanse gjennom lek. Når de får dette inn allerede i barnehagen, blir ikke overgangen så stor når de kommer inn i skolen, sier Anne Grethe Sønsthagen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.