De gikk for flertallsmodellen, men deler minst én viktig innvending

– Flertallsforslaget gir en god retning til det videre arbeidet med å endre finansieringen av barnehagesektoren. Men det er jo ikke slik at flertallets modell er klar til å innføres. Her er det mange forhold som må utredes nærmere, uttaler Turi Pålerud, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet.

– Målet vårt var å finne gode og helhetlige løsninger på utfordringer i sektoren, og i et slikt arbeid må man gi for å få, poengterer Royne Berget, fagsjef for barnehager i hovedorganisasjonen Virke.

Vakte sterke reaksjoner

Storberget-rapporten om finansiering av private barnehager skapte mye rabalder etter at den ble lagt fram i juni. Mange har engasjert seg, og mange har mobilisert. Da fristen gikk ut 1. oktober, var det levert mer enn tusen høringssvar.

Blant avsenderne – privatpersoner, barnehager, kommuner og organisasjoner – fins også de som var representert i det partssammensatte og hurtigarbeidende utvalget som har utarbeidet rapporten:

Utdanningsforbundet, Virke, KS, Fagforbundet og PBL.

De fire førstnevnte, gikk som kjent sammen med utvalgsleder Knut Storberget om å foreslå en «Lokal samhandlingsmodell» for finansiering av sektoren, ofte referert til som flertallsmodellen. Mens PBL var alene om å ønske den alternative «Kvalitets- og mangfoldsmodellen».

Ut fra det kunne man kanskje anta at høringssvarene fra alle de fire førstnevnte i stor grad samsvarer med flertallets forslag? En gjennomgang barnehage.no har gjort viser at det ikke nødvendigvis er tilfellet.

– Ikke tilstrekkelig opplyst

I høringsuttalelsene finner vi formuleringer som:

«Utdanningsforbundet mener flertallets forslag ikke er tydelig nok på hvilke rammer de lokale forskriftene må følge.»

«KS mener ingen av forslagene fra utvalget til framtidig løsning for kapitaltilskudd er tilstrekkelig opplyst til å kunne ta endelig stilling til dem.»

«Virke mener det er foreldrenes ønsker som må legges til grunn for fordeling av barnehageplasser, og vi mener det er utfordrende med en ren kommunal saksbehandling av kapasitet mellom kommunale og private barnehager.»

«Utdanningsforbundet mener at flertallet burde gått betydelig lenger og tydelig definert hvilke hensyn kommunen kan og eventuelt må vektlegge ved en gjennomføring av regulering av kapasiteten i sin kommune.»

Nevner flere momenter

Verdt å merke seg er også at:

• Verken Virke eller Utdanningsforbundet støtter forslaget om reduksjon til 11 prosent pensjonspåslag som en overgangsordning i 2022.
• KS mener innretningen på en kommunal forkjøpsrett må utredes nærmere.
• Utdanningsforbundet savner forslag som kan redusere de store forskjellene i ressursbruk mellom kommunene innenfor barnehagesektoren.
• Både Utdanningsforbundet og KS påpeker at 15% er en lavere terskelverdi for å kunne holde særlig kostnadskrevende enkeltbarnehager utenom satsberegningen, enn hva som tidligere har vært aktuelt. (Ingen av dem er negative, førstnevnte mener endringen er så stor at konsekvenser bør utredes).
• Utdanningsforbundet mener de økte styringsmulighetene bør følges av et krav om at barnehagemyndigheten i kommunen besitter barnehagefaglig kompetanse.

- Flere viktige nyanser

– Har Utdanningsforbundet med flertallsmodellen gått inn for løsninger dere ikke er helt enige i? Dere peker vel i høringssvaret på noen momenter som dere mener ikke er godt nok ivaretatt?

– I de fleste utvalg må medlemmene ta og gi noe, for å komme fram til en enighet. Vår representant i Storberget-utvalget har gjort en god jobb med å bringe Utdanningsforbundets politikk inn i dette arbeidet. Men denne rapporten er jo ikke et ferdig utredet lovforslag – vi må se på rapporten som et skritt på veien i en prosess fram mot et nytt lovverk. Høringen vår har gitt flere nyanser som er viktige, svarer Turi Pålerud i en e-post til barnehage.no.

– Hvor viktige er presiseringene dere kommer med i høringssvaret – og hva er de viktigste?

– Det er vanskelig å rangere. Men kanskje den viktigste meldingen fra våre medlemmer i denne høringen, er at kommunens ansvar må rammes inn med et mer detaljert og tydelig regelverk. Det bør være helt tydelig hvordan et koordinert opptak skal foregå, for eksempel i kommuner med synkende barnetall. Forutsigbarhet er et stikkord – både for de kommunale og de private barnehagene.

Berettiget kritikk?

Av Virke sitt høringssvar framgår det at de «i høringsperioden har registrert mye kritikk mot Lokal samhandlingsmodell. For eksempel at det legges begrensninger på foreldres valgfrihet for sine barn, og at kommunen får mulighet til å flytte barn fra private til kommunale barnehager». (…)

– Tenker dere at noe av denne kritikken kan være berettiget?

– Vi har i vårt høringssvar ønsket å adressere bekymringer som har framkommet. Det er viktig at bekymringer svares på i det videre arbeidet. Samtidig ser vi at det er framsatt enkelte påstander som ikke er foreslått i Storberget-rapporten. Siden disse påstandene er blitt gjentatt gang på gang, så er det tydelig at mange faktisk har trodd at det er foreslått, noe vi syns er bekymringsfullt.

– Vi har for eksempel registrert at de ulike forslagene og komponentene som flertallet foreslår kommenteres enkeltvis uten å ta hensyn til helheten, der en viktig del handler om å skape et tillitsbasert system som fører til at insentiver til effektiv drift minimeres. Det vil være godt nytt for barn og ansatte i alle barnehager, uansett eierskap, skriver Royne Berget til barnehage.no.

Peker på gjensidig tillit

– Har Virke, ved å støtte flertallsmodellen, gått med på mer enn dere strengt tatt er enige i eller kan stå inne for?

– I utvalgsarbeidet var det viktig for Virke å forholde seg til mandatet og bidra til et samarbeid med de andre partene. For oss handlet det om å se ting i sammenheng. Målet var å finne gode og helhetlige løsninger på utfordringer i sektoren sammen med de andre partene, og i et slikt arbeid må man gi for å få, svarer Berget.

Konfrontert med utsagnet i høringsuttalelsen om at «det er utfordrende med en ren kommunal saksbehandling av kapasitet», presiserer han at det også i dag er den enkelte kommune som har det overordnede ansvaret for barnehagetilbudet.

– For Virke er det viktig at samarbeidsklimaet i kommunene er godt, sånn at barnehager kan samarbeide på tvers av eierskap, og da må kommunene gis mulighet til å ha det ansvaret. Gjensidig tillit og legitimitet er nøkkelord. Og i dette bildet er det derfor viktig at de private styrerne, sammen med de kommunale styrerne, involveres i opptaksprosesser – som i dag, og i prosesser der det kan være snakk om reduksjon av plasser.

Flertallsmodellen – fortest mulig

Fagforbundets høringssvar ender slik: «Oppsummert så støtter Fagforbundet flertallet i Storberget-utvalgets forslag og modell, og mener det er viktig å få iverksatt flertallets forslag snarest mulig».

– Er det forhold ved flertallsmodellen som Fagforbundet anser som problematiske?

– Vi mener flertallsmodellen sikrer at offentlige midler og foreldrebetaling blir brukt til det beste for barna, foresatte og de ansatte i private barnehager. Offentlige midler og foreldrebetaling skal ikke være en høy inntektskilde til kommersielle eiere av private barnehager, svarer May-Britt Sundal.

Hun sitter i arbeidsutvalget, og leder yrkesseksjon for kirke, kultur og oppvekst.

På spørsmål om forslaget er godt nok utredet, skriver hun at Fagforbundet er enig i at barnehageområdet allerede er godt utredet over tid, men viser til at det i Storberget-rapporten pekes på områder som flertallet mener kan og bør utredes.

Sundal skriver blant annet at dette spesielt gjelder nytt beregningsgrunnlag for kapitaltilskudd.

- Har vært hurtigarbeidende

Også hos kommunesektorens organisasjon KS mener man flertallsmodellen gir et godt grunnlag for fremtidig politikk på området.

– Det er positivt at regjeringen er av samme oppfatning og peker på anbefalingene fra utvalget i arbeidet med et nytt regelverk for finansiering av private barnehager, uttaler Helge Eide, områdedirektør i KS til barnehage.no.

– Et godt grunnlag betyr for vår del at vi støtter hovedelementene i modellen, men er åpne for at enkelte elementer må konkretiseres og justeres innenfor rammen av lokal likeverdig behandling.

– Finnes det forhold ved flertallsmodellen som KS anser som problematiske?

– Utvalget har vært hurtigarbeidende og flertallet har pekt på områder som bør utredes nærmere, blant annet kapitaltilskudd. Dette er momenter som KS har tydeliggjort og støttet i våre høringssvar. Vi har også uttrykt at forslaget om kommunal forkjøpsrett kan ha utfordrende sider og at innretningen på et slikt tiltak eventuelt bør utredes nærmere.

Har ulike synspunkt

Oppsummert, så utmerker Fagforbundet seg med å slutte seg fullt og helt til flertallsforslaget i rapporten, mens Utdanningsforbundet ser ut til å være den av partene som har flest innvendinger på flertallets forslag til løsninger. Foruten Private barnehagers landsforbund (PBL)– som utgjorde mindretallet i Storberget-utvalget, og argumenterer mot flertallsforslaget i sitt høringssvar.

– Hvor stor vekt tenker du at Utdanningsforbundets høringssvar vil bli tillagt av beslutningstakerne, når dere allerede har stilt dere bak flertallsforslaget i rapporten?

– Vi er trygge på at de som tar imot høringssvarene leser dem med stor interesse, og at de ikke har forutinntatte meninger om hva noen mener i denne saken. Slik vi kjenner byråkratiet, er det grundige og skikkelige prosesser etter en slik høring. Også politikerne er opptatt av å belyse alle tiltak og forslag på en best mulig måte. Det er bra, for alle er enige om at det trengs endringer i finansieringen av barnehagesektoren, svarer Pålerud.

Støre: - Ble veldig viktig

Det var i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 at Stortinget ba regjeringen om å nedsette et hurtigarbeidende utvalg for å utrede finansieringen av private barnehager. I februar utnevnte Kunnskapsdepartementet statsforvalter i Innlandet, Knut Storberget, som leder.

Rapporten ble overlevert 16. juni, til daværende kunnskapsminister Guri Melby.

Siden har Norge fått nye statsråder. Da Hurdalsplattformen, som danner grunnlaget for Ap/Sp-regjeringens politikk ble presentert 13. oktober, svarte påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre slik på spørsmål fra Utdanningsnytt om hvorvidt Storberget-utvalget er lagt til grunn for noen av grepene den nye regjeringen vil ta på barnehagefeltet:

– Ja, Storberget-utvalgets innstilling ble veldig viktig for oss her under forhandlingene, fordi utvalget ga oss viktig kunnskap om hvordan innstramningene kan gjøres. Vi har sett på hva utvalget har anbefalt, og en ny kunnskapsminister har her fått gode innspill som det skal jobbes videre med.

Les også: Dette sier Hurdalsplattformen om barnehage.

For ordens skyld: Barnehage.no gis ut av PBL, og er medlem av Fagpressen. Les mer her.