Norge bør gå foran med økt internasjonal satsning på barnehager

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Mens en barnehageplass er tilgjengelig for alle som ønsker det og tidlig innsats løftes fram i Norge, er barnehager og førskoler lavt prioritert som et internasjonalt satsningsområde. I 2019 ble kun 0,7 prosent av det 3 milliarder store bistandsbudsjett innen utdanning brukt på tilbud rettet mot de yngste barna.

Under koronapandemien har millioner av barn i landene sør for Sahara vært frarøvet sine muligheter til å delta i tilrettelagte lek- og læringstilbud i flere måneder. Konsekvensene er dramatiske, men gir også muligheter til å tenke nytt og øke innsatsen for å bygge tilrettelagte tilbud for alle barn under skolepliktig alder.

Førskole er et bærekraftsmål

Med FN’s bærekraftsmål har førskole for alvor blitt satt på den globale politiske dagsordenen. Verdens nasjoner jobber for å realisere målet om at alle jenter og gutter skal ha mulighet for god tidlig utvikling og tilgang på førskole innen 2030 (bærekraftmål 4.2). Målet gir barnehagene og førskolene en viktig plass i det internasjonale arbeidet med å bekjempe fattigdom og utjevne forskjeller i verden.

De globale forskjellene er store: Mens 8 av 10 barn under skolepliktig alder i høyinntektsland går i et organisert opplæringstilbud, har kun 2 av 10 barn i lavinntektsland tilgang på tilsvarende tilbud. Det er de absolutt mest sårbare barna som i minst grad har tilgang: Barn med nedsatt funksjonsevne, fra de fattigste husholdningene, minoritetsgrupper, barn av enslige forsørgere og barn i rurale strøk, for å nevne noen. Det er disse barna som ville hatt størst utbytte av å ha tilgang på et pedagogisk tilrettelagt lek- og læringstilbud.

I landene sør for Sahara er variasjonen mellom og innad i landene store. Til tross for knappe ressurser, har innsats for å utvikle et tilbud til de yngste barna likevel økt de siste årene. Men utviklingen går sakte. Med dagens tempo er mange av landene langt unna å kunne gi alle barn under skolepliktig alder et lek- og læringstilbud innen 2030. Og det var før koronapandemien kom og satte utviklingen kraftig tilbake.

Pandemien rammer de utsatte og mest sårbare barna hardt

I landene sør for Sahara er konsekvensene av pandemien for de yngste barna dramatiske. Bare i landene Kenya, Namibia, Botswana og Eswatini har mer enn 3,3 millioner førskolebarn vært rammet av helt eller delvis nedstengning siden mars 2020.

De negative konsekvensene vil potensielt ha effekter som varer i årevis framover. Ikke bare frarøves barn en viktig arena for læring, omsorg, lek og sosial interaksjon med andre barn, men de mister også mulighet til et fast måltid om dagen. For mange av barna er måltidet de får på førskolen det ene sikre måltidet de får i løpet av en dag. Sult og underernæring er et dårlig utgangspunkt for utvikling, lek og læring.

Pandemien har medført stor grad av økonomisk usikkerhet. Foreldre og omsorgsgivere som isoleres eller opplever arbeidsløshet og tap av inntekt, rammer familienes mulighet til å sikre barna grunnleggende behov. Mange foreldre har mistet inntektsgrunnlaget, og uten grunnleggende sosiale støtteordninger må barna holdes hjemme.

I flere av landene rapporteres om økt stress, rus, vold og overgrep i familiene. Barn blir vitne til eller utsettes for vold og overgrep selv, må ut i arbeid eller på gata for å tigge. Det er også meldt om en økning i rapportering av kjønnsbasert vold. Særlig jentene står i fare for å få sine liv ødelagt med denne pandemien.

Økt satsning må til

Med den kunnskapen vi har i dag, vet man hvilken vesentlig rolle førskolene spiller for samfunnene og for det enkelte barns utvikling, spesielt for de mest sårbare og utsatte barna. Særlig i land der fattigdom er utbredt, bidrar førskoler til utjevning av sosiale forskjeller. Tilgang på et kvalitativt godt tilbud skaper et fundament for å lykkes med videre skolegang, i arbeidslivet og i samfunnet generelt.

Omsorg for de minste barna er tradisjonelt en oppgave som ivaretas av kvinner, gjerne yngre kvinner. Førskoler tilbyr arbeidsplasser og gir utdanningsmuligheter for en stor andel jenter og kvinner som ellers forblir uten utdanning. Førskoler skaper bærekraftige lokalsamfunn og frigjør kvinnelig arbeidskraft.

Med pandemien har millioner av barn mistet sin grunnleggende rett til lek, læring og til å få dekket sine grunnleggende behov. De negative konsekvensene av pandemien for de yngste barna, og dermed også for kvinnene og for framtiden for disse samfunnene, vil potensielt kunne vare i generasjoner framover.

Gjenoppbyggingen vil ta tid og være krevende. Men pandemien gir også en mulighet til å tenke nytt. Økt politisk og økonomisk vilje til å satse på de yngste barna er en nødvendighet, om verden skal nå sine bærekraftsmål. Her bør Norge gå foran med økt internasjonal støtte og oppmerksomhet rundt betydningen av å skape gode, pedagogisk tilrettelagte lek- og læringstilbud for alle barn.