Interne lærende nettverk i barnehagen: Er det en «tidstyv», litt «kaffeprat» eller skaper det utvikling, endring og kvalitet?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Hva er et lærende nettverk?

Det finnes flere definisjoner av begrepet, og vi i stiftelsen Maritippen barnehage mener denne beskriver det best:

«Hensikten med lærende nettverk er å skape kollektiv læring og endring gjennom erfaringsdeling, kollektiv refleksjon, tilgang til ny kunnskap, nye ideer og inspirasjon». (Holmquist 2015)

Utdanningsdirektoratet definerer lærende nettverk som: «En metode som bidrar til at ansatte i barnehage og skole etablerer arbeidsformer som bidrar til endring og videreutvikling av praksis.»

«Barnehagebasert kompetanseutvikling innebærer at barnehagen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter og bevege barnehagen fra individorientert til kollektiv kompetanseutvikling». (Gottvassli, 2017)

Formålet til lærende nettverk og barnehagebasert kompetanseutvikling, mener vi, har likhetstrekk både på innhold og intensjon. I arbeidet med lærende nettverk, jobber vi nettopp barnehagebasert. Det øker muligheten vår for felles læring og endring av eksisterende praksis til det bedre.

Hvem er vi, og hva er vår historie?

Stiftelsen Maritippen barnehage hører til i Kristiansand, og er en stor privat barnehage med 135 barn og cirka 40 ansatte fordelt på åtte avdelinger. Allerede i 2015 ville vi ha et kompetanseløft for alle ansatte.

En strategiplan ble utarbeidet og gjennomført:

• Assistenter tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.
• Pedagoger gjennomførte videreutdanningen innen veiledning og språk.
• Leder og nestleder gjennomførte en master i ledelse i 2020. Tittelen på oppgaven er «Lærende nettverk - nettverk som en komponent i barnehageutvikling».

På hvilken måte får vi synliggjort og systematisert kompetansen vår? Og hvordan løste vi dette i praksis?

Å delta i nettverk er en arbeidsform som vi i vår barnehage har stor tro på og god erfaring med. Vi vil påstå at kollektiv refleksjon og erfaringsdeling gir oss kompetanseløft, erfaring og kunnskapsdeling.

Med dette som bakgrunn fikk vi den gode ideen; hva med å lage egne interne lærende nettverk i vår barnehage?

Hos oss har vi en ledergruppe som er velfungerende, og som har fungert som et nettverk i mange år. Kunne vi få til nettverk for barnehagelærerne og fagarbeiderne og assistentene også?

Høsten 2022 satte vi i gang. Fagutvikler og nestleder fikk hovedansvaret for oppstart og gjennomføring. Alle ansatte fikk informasjon om hva et nettverk er. De fikk en halvårsplan med møtedato, tidspunkt, grupper og agenda. Da vi allerede var i gang med et felles utviklingsarbeid, «mangfold og likeverd», etter gjennomført ståstedsanalyse, var også dette en gyllen anledning til å få alle til å dra i samme retning.

Et utviklingsarbeid er prosessorientert, skal utvikle den pedagogiske kvaliteten og tar utgangspunkt i personalets medvirkning. Vi har initiert, implementert og er nå godt i gang med videreføring. Dette er de tre fasene som et utviklingsarbeid består av.

Vi delte inn nettverk etter stilling, slik at ledergruppen er et nettverk, barnehagelærerne et annet, og siden fagarbeidere og assistenter er såpass mange ble disse delt i to grupper.

I tillegg opprettet vi Teams som er en digital plattform, for alle. Her deler vi oppsummeringer, faglige artikler og referater fra hvert nettverksmøte.

Kunnskapsdeling er nøkkelen

Før vi tok juleferie sendte vi ut en spørreundersøkelse hvor personalet skulle evaluere tilfredshet, tema, arbeidsmåte, praktiske rammer og organisering.

Det er så mye kunnskap blant våre ansatte og denne må vi dele i fellesskap. Kunnskapsdeling er nøkkelen tenker vi, og det øker både kompetansen og kvaliteten. Vi tar med en god definisjon som et eksempel:

«Kunnskapsdeling handler om at god praksis i organisasjonene ikke lukkes inne hos enkeltpersoner, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange organisasjoner for å skape ny praksis. (Hargreaves & Fullan, 2012).

Vi synes visjonen vår sier alt om det viktige arbeidet vi jobber for. Den viser vei og sier også noe om våre verdier.

«LEK OG LÆR I TRYGGE OMGIVELSER»

Dette innebærer at:

Alle barn skal nå sine mål

Alle barn skal oppleve seg som en del av fellesskapet

Alle barn skal oppleve inkludering og mestring

Fokus på et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn!

Hva har vært innhold og tema i de ulike nettverk?

• Rolleavklaring og forventninger
• Delingskultur: Hvordan øke samarbeidet på tvers?
• «Det tause barnet»
• Barnelitteratur og formidling
• Lederrollen: Utvikling av ledelseskapasitet sammen
• Foreldresamarbeid
• Voksenrollen: Deltakelse i lek
• Praksisfortellinger fra avdelingene med refleksjoner
• Konflikthåndtering og grensesetting
• Evaluering av utviklingsarbeidet vårt

Innholdet i nettverkene varierer. Deltakerne må høre podcast, se filmsnutter, lese fagartikler, løse caser og blant annet bidra med praksisfortellinger. Dette gir grunnlag for refleksjoner, diskusjoner og erfaringsdeling.

Ved å ta i bruk ulike tilnærmingsmåter, får vi frem et større mangfold av perspektiver.

Suksesshistorier er til for å deles!

Vi vil påstå at vårt arbeid med interne nettverk i barnehagen absolutt har vært - og er en suksesshistorie. Basert på tilbakemeldinger og evalueringer fra de ansatte, er dette arbeidet virkelig noe vi skal fortsette med.

Påstanden innledningsvis om at interne lærende nettverk er «tidstyv» eller «kaffeprat» kan herved avkreftes! Det handler om prioriteringer i en hektisk barnehagehverdag, om å utforske og prøve ut noe nytt, og da er det ekstra gøy å se at det faktisk har en effekt. Det har i alle fall skapt både endring, økt kompetanse, utvikling, og dermed kvalitet hos oss.

Vi har fått forespørsler fra andre barnehager om de kan bruke vårt arbeid for å sette i gang i egen enhet. Det sier vi ikke nei til. God praksis er til for å deles; sterkere sammen!

Avslutningsvis deler vi også en kommentar til evalueringen av nettverkene:

«Dere er gode på å gi rom til alle».