Tok barnas innspill på alvor: Slaktet et rådyr i barnehagen

«Men, det er ikke lov til å gå i skogen nå. Det er ælj-jakt og da kan jegeren tro at du er en elg også skyter han deg!»

Kommentaren kom fra en av skolestarterne. Ungene på Orange avdeling i Norlandia Sørumsand barnehage var midt i tema høst, mellom plukking av sopp og gule blader. 

– Vi liker å tenke litt utenfor boksen, og å gjøre prosjekter med utgangspunkt i det barna er opptatt av. Vi har også tidligere gjort prosjekter der vi har samarbeidet med ulike aktører fra lokalsamfunnet, sier daglig leder Marianne Rønold Færgestad. 

Kommentaren utløste en større diskusjon. 

«Man må ha på oransje lue, det har bestefar.»

«Hunden kan jage deg!»

Men, er de på jakt i skogen vår hele tiden? Og ligner vi så mye på elg at vi må holde oss unna?

– Tema høst ble til tema jakt. Men at vi til slutt fikk være med på å slakte et rådyr, startet med en tilfeldighet. 

Færgestad forteller om en ansatt som kom litt forsinka på jobb en morgen. Årsaken? Han hadde funnet et skadd rådyr i hagen. Det var påkjørt av en bil, og han tok kontakt med viltnemnda som kom for å avlive dyret. 

– Da han kom på jobb og snakket med pedlederen, ble hun ivrig: Vi skulle ikke spurt om vi kunne fått se på dyret? Hun tok kontakt. Det viste seg at det påkjørte dyret var så skadet at det ikke ville egne seg, men jegeren foreslo at han kunne skyte et rådyr på sin kvote og ta det med seg til barnehagen. 

GoGreen

I Rammeplan for barnehagen står det blant annet: «I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. […] Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser».

Nettopp det er noe av bakgrunnen for at jeger og leder av viltnemnda i Sørum, Ole Jonny Delerud, tok med seg et rådyr for å slakte det i barnehagen.

Men ikke utelukkende: Norlandia-barnehagene har også over tid jobbet med bærekraftig utvikling, et annet sentralt tema i rammeplanen. Miljøsatsingen «GoGreen» innebærer blant annet at barnehagene har målt matsvinn, sortert søppel og jobbet med å øke kunnskapen hos barna. Et annet viktig element i satsingen er at hver barnehage speiler sitt lokalsamfunn og jobber med de temaene som barna er opptatt av.

– Den bygger på FNs bærekraftmål nummer 12, om ansvarlig forbruk og produksjon. Fokuset er på at både barna og personalet har et felles ansvar for å ta vare på naturen og planeten, og hva vi kan gjøre for å bidra. I det ligger å tenke langsiktig, og at vi må være med på å gjøre endringer som kan bidra til å ta vare på kloden vår, sier Færgestad. 

I det ligger at barna skal få økt kunnskap om bærekraftig utvikling, gjennom blant annet kildesortering, gjenbruk og reduksjon i forbruk og at personalet er gode rollemodeller. 

– Det handler også om å få kunnskap om hvilke ressurser som ligger i naturen - og i dette tilfellet kunnskap om at noen dyr må felles for at naturen skal være bærekraftig. 

Godt forberedt

Det var ikke slik at barna diskuterte jakt den ene dagen, for så å være med på slakting den neste. Personalet fulgte opp med flere samtaler og de så at dette var et tema som engasjerte mange barn.

–  Jakt er også et kontroversielt tema, så det ble gjort litt forundersøkelser hos foreldrene før vi satte prosjektet i bevegelse. For at barna lettere skulle få en forståelse for hva jakt er samlet personalet inn ulike rekvisitter til en utstilling. Frem fra kjelleren tryllet foreldre frem både elggevir fra en elg som oldefar har skutt, og mange utstoppede dyr og fugler. Noen kunne til og med gi oss elgører fra en nyslaktet elgokse, et intakt hjortehode og fire elgklover som besteforeldre hadde fra de hadde vært på jakt, og andre hadde ei hel rype liggende i fryseren. Dette ga personalet og barna mye spennende å forske på, forteller barnehagelederen. 

Barnehagen hadde også besøk av en jeger med jakthund, som demonstrerte i praksis hvordan den jobber på rypejakt. 

Foreldrene ble godt informert i forkant av slaktingen. Av 26 barn valgte foreldrene til ett av dem å reservere seg fra å delta dagen rådyret skulle slaktes. 

– Barna kunne også trekke seg underveis, og være med på så mye av selve opplevelsen som de selv ønsket. 

Da dagen først kom, var det ikke bare barna som var spente. 

– Det var også enkelte i personalet som var spente og syntes det var ubehagelig. Prosjektet ble derfor lærerikt på mange måter. Det handlet litt om å gå utenfor komfortsonen for oss voksne, og samtidig ha respekt og forståelse for at ikke alle ønsker å delta. Det er også noe barna kunne få lærdom av: At dette vakte ulike reaksjoner også hos de ansatte, sier Færgestad.

Jegeren hadde tatt ut innvollene på forhånd, for å unngå for mye blodsøl. Han fortalte litt om rådyret, og viste barna hvordan det ser ut både utenpå og inni. Noen av barna syntes det var ekkelt, men flesteparten var veldig nysgjerrige. Noen syntes det var så spennende at de til og med fikk med seg en rådyrfot, en tunge eller en pelsdott hjem, forteller Færgestad, og fortsetter: 

– Det var veldig artig å få med seg hvor mye barna kunne, det var helt tydelig at de hadde tilegnet seg mye kunnskap på forhånd. De var så godt forberedt som de kunne blitt. Jegeren var også veldig flink til å forklare og å svare på alle spørsmålene fra barna. Men det ble en litt spesiell setting når vi sendte melding hjem til enkelte av foreldrene, og fortalte at de hadde en rådyrfot eller en pelsdott de skulle ha med seg hjem, sier hun og ler. 

De gikk grundig til verks: Jegeren fortalte om kulehull, barna fikk være med på flåing og partering, og de fikk studere både skjelett og innvoller. Barna fikk undersøke hodet ved å klappe det, kjenne inni ørene, føle på øyet, se på tennene og fjerne tunga. Klovene ble også nøye undersøkt. 

– Det var en kjerne på sju-åtte barn som var med på absolutt hele prosessen - de har vært med hele veien, også til det punktet der vi lagde mat av noe av kjøttet, forteller lederen. 

Etikk for skolestarterne

Selv for voksne jegere er det en rekke etiske problemstillinger knyttet til jakt. I Rammeplanen står det: 

«...barnehagen skal bidra til at barna får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen».

– Like viktig som utforsking av dyr og fugl i dette prosjektet var å gi barna en forståelse for hvorfor noen driver med jakt, og hvor vi får kjøttet vårt fra. Vi har snakket om hva jakt er, hvilke dyr vi kan jakte på, hvem som har lov til å jakte, og vi har også snakket mye om etikken rundt jakt. 

– Hvordan får man barn i denne aldersgruppen til å skjønne de etiske problemstillingene? 

– Jeg opplevde at barna hadde ganske god forståelse for det etiske. Det handler om å legge det på deres nivå. De hadde god forståelse for at dyret ikke skal lide, og hvorfor man ikke bør skyte mamma-elgen, selv om det kan være litt brutalt å forklare at det er kalvene som skytes. Når de involveres og får lov til å reflektere selv, og opplever at de blir tatt på alvor, klarer de å relatere seg til det, sier hun. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stort engasjement fra jegere

Prosjektet har fått stor oppmerksomhet, både på Facebook og i en reportasje i Indre Akershus Blad. 

– Foreldrene har utelukkende vært positive, og mange av dem bidro også til utstillingen vi hadde. Flere av barna hadde også vært med på jakt sammen med foreldre og besteforeldre. For noen var det derfor noe kjent før vi startet prosjektet, sier Færgestad. 

Hun har ikke opplevd noen negative reaksjoner, men: 

– Jeg har snakket med andre som jobber i andre barnehager, der det har vært diskusjoner om dette er greit eller ikke. Samtidig tyder tilbakemeldingene på at de fleste syntes det er både spennende og lærerikt. Innlegget vårt på Facebook ble også delt i en jaktgruppe, og det var morsomt å se det positive engasjementet fra en del menn knyttet til det å ta barna med på jakt. Det er sjelden vi får så mange delinger og likes på noe vi poster i sosiale medier, sier hun, og legger til: 

– Men det som er viktig, er å se hvordan vi får til å favne det pedagogiske i innspill som kommer fra barna, og hvor mange deler av rammeplanen som dekkes i et slikt prosjekt som dette. Så mye som utvikles fra et innspill fra et av barna. Et prosjekt som dette bygger seg selv når personalet tar innspillene deres på alvor.