Jobber hardt for å få politikerne til å engasjere seg

– Lovforslaget er så omfattende at det nesten er umulig å sette seg inn i alt. Samtidig er det åpenbart at det vil få enorme negative konsekvenser for de private barnehagene.

Det sier Dag Olav Stølan, medeier og daglig leder i Kringla friluftsbarnehage og Granstubben barnehage i Steinkjer, som ble kåret til Årets barnehage i PBL i 2022. Bakgrunnen er regjeringens forslag til nye regler for styring og finansiering av de private barnehagene.

– En ting er at de legger fram et lovforslag som vil snu opp-ned på sektoren, og gi de mest negative konsekvensene for de private barnehagene siden ordet «likebehandling» ble tatt inn i regelverket. Men så legger de det fram 1. november, rett før julestria, med påfølgende julefeiring og inngangen til et nytt år. Et notat på 213 sider, med så store endringer at man trenger god tid på å sette seg inn i det for å kunne svare. Man føler seg ganske maktesløs.

Grunn til bekymring

Siden han møtte trønderbenken på Stortinget første gang i 2009 har han engasjert seg for å få politikerne på banen i barnehagespørsmål. Et engasjement som har kostet, men også gitt resultater. Rett før jul inviterte han et knippe lokalpolitikere for å snakke om lovforslaget og hva som kan bli konsekvensene for både sektoren og kommunene. Han sendte også et brev på vegne av alle de private barnehagene til kommuneadministrasjonen i Steinkjer. 

At kommunene kan få mulighet til å legge ned private barnehageplasser som foreldrene ønsker å benytte, samt at dagens regler om likebehandling kan bli avviklet, er to av flere forslag han mener stor grunn til bekymring.

– Vi er bekymret for at høringssvarene fra kommunene glemmer at en stor del av sektoren er drevet av private barnehageeiere på vegne av kommunen, sier Stølan.

Varaordfører Christine Agdestein (H), formannskapsmedlemmene Tommy Skatland (Frp) og Håvard Krogstad Wiborg (Rødt) og Vegard Forbord (Sp) takket ja til invitasjonen.

– For å synliggjøre hva dette dreier seg om, skrev jeg ut notatet før møtet. Jeg ville ha det hulla og stifta, men det er rett og slett ikke mulig. Det ser ut som Bibelen. Så spurte jeg om de hadde lest det?

Det hadde ingen av dem.

– Jeg er fersk som folkevalgt, og det er snakk om godt over to hundre tettskrevne sider. Selv om jeg er veldig opptatt av oppvekstsektoren synes jeg det er krevende å sette seg inn i alle aspekter i en slik sak. Jeg synes heller ikke det har kommet veldig klart fram hvor store konsekvenser forslaget kan få. Det har gått litt under radaren for min del, sier Forbord.

Kritisk for grendene

Etter at Senterpartiet har regjert i det som ofte kalles «bygdenes by» i 16 år, ble det et regelrett politisk blodbad i fjor høst. Ap har ordføreren, Høyre varaordføreren, og sammen med SV, Rødt og Frp skal de styre Steinkjer de neste fire årene.

Forbord er en del av opposisjonen i en Sp-gruppe som ble redusert fra 22 til åtte representanter. Han sitter også i oppvekstutvalget, som ikke samles til sitt første møte før etter at høringsfristen går ut 1. februar.

– Jeg håper likevel at vi får mulighet til å ha politisk innflytelse på fargen på høringssvaret, og jeg har løftet det til enkelte av partikollegene. Dette er noe vi er nødt til å se på, det er et forslag som kan bli veldig krevende for lokalsamfunnet, særlig i småsamfunnene. Hvis nye regler fører til at barnehager blir lagt ned er det kritisk for å holde liv i bygdene.

Barnehage.no har tidligere omtalt hvordan de private barnehagene sørger for et tilbud i grendene i Steinkjer, mens kommunen bare drifter tre barnehager utenfor sentrum.

– Noe som har sammenheng med innsatsen som ble gjort for å få flere kvinner ut i jobb i perioden etter barnehageforliket, forklarer Forbord.

Om han ikke hadde satt seg inn i lovforslaget før møtet med Stølan, har han et godt innblikk i dag. Og han er skeptisk.

– Hvis kommunen utnytter alle fullmaktene jeg oppfatter forslaget gir, snakker vi i verste fall om en slags næringsnekt. Da vil det bli veldig vanskelig for de private barnehagene. Det kommer til å bli veldig uforutsigbart å drive, og det er uheldig. Vi trenger et Barnehage-Norge med alle typer barnehager, som unner hverandre suksess og har et godt samarbeid, sier han, og fortsetter:

– I utgangspunktet er lokalt selvstyre positivt, men da må man forvalte det på en god måte. Utfordringen er at kommunene ikke har spesielt god økonomi. Når hestene bites er jeg redd for at vi i dette tilfellet kan finne på å ta dårlige beslutninger, begrunnet med at vi er presset på økonomien. Jeg ser absolutt utfordringene, og det Stølan og de andre private barnehagene frykter.

I brevet til administrasjonen peker de private barnehagene blant annet på at konfliktnivået mellom kommunen og de private barnehagene kan øke.

– Det som er viktig er at man finner løsninger sammen, at man ikke konstruerer konflikter. Det er noe jeg frykter kan skje hvis lovforslaget blir vedtatt, sier Forbord.

Stor makt i administrasjonen

Dag Olav Stølan forteller at han også ba kommuneadministrasjonen om et møte om det nye lovforslaget. Steinkjer er en av mange kommuner som akkurat nå er i ferd med å utarbeide sitt svar.

– Det er kommuneadministrasjonen som jobber med høringssvaret, og jeg påpekte at det bør inneholde en risikovurdering av konsekvensen for de private barnehagene, som utgjør halvparten av barnehagene i kommunen. Det ønsket de ikke. De private barnehagene må levere egne høringssvar, var beskjeden.

Stølan understreker at samarbeidet mellom de private aktørene og byråkratene i Rådhuset fungerer godt.

– Jeg skjønner jo at de ønsker kontroll. Skulle Granstubben og Kringla bli nødt til å legge ned, har kommunen ansvar for å skaffe til veie plass til 93 barn. Samtidig har vi god dialog, så det skal noe til før det kommer slike bomber.

Han peker samtidig på at administrasjonen i denne sammenhengen har enorm makt.

– Det er ingen selvfølge at politikerne bruker tid på å sette seg inn i absolutt alt. Men denne saken er for alvorlig til at politikerne ikke skal ta det på alvor. Lovforslaget legger alt på lokalpolitikerne; alt bortsett fra rammene for foreldrebetaling, og normene for bemanning, altså det som bestemmer utgiftene. Det gjør at kommunene blir bundet på hender og føtter. Så det er avgjørende at de har god kunnskap om hva som kan bli vedtatt nå.

Behandles politisk

Hva Steinkjer kommune skal mene om forslaget, vedtas i formannskapet 25. januar. Der sitter blant andre Frp-politiker Tommy Fossum Skatland. Han var også til stede på møtet med barnehagen før jul.

– Regjeringen har til enhver tid en rekke saker på høring. Hvor godt rekker man som lokalpolitiker å sette seg inn i alt?

– Det er nok i stor grad administrasjonen som tar hånd om slike høringssvar. Så er det heldigvis bestemt at akkurat denne saken skal behandles politisk, og det tenker jeg er veldig bra, sier Skatland.

Samtidig er han enig med Stølan i at tiden er knapp, og at julen kom ubeleilig i år.

– Det er et omfattende utkast og utrolig mye å sette seg inn i for et ferskt kommunestyre. Da er det bra at vi har slike som Dag Olav, som er genuint opptatt av å drive gode barnehager, og ikke er redd for å invitere oss. Det er gull verdt. For det er klart, det er store omveltninger som nå foreslås.

Heller ikke han har lest hele høringsnotatet, men nok til at det utløser en rekke betenkeligheter.

– I Steinkjer er vi prisgitt de mange private barnehagene. Vi vet det er en utfordring når kommunene driver store barnehager i sentrumsområdene, slik at ressursene kan styres bedre. Lavere kommunale utgifter går ut over tilskuddene til de private, og det går særlig hardt ut over de små barnehagene i grisgrendte strøk. Det har nesten vært kroken på døra for flere av dem tidligere, og frykten er at det som kommer nå vil sette nådestøtet, sier han, og fortsetter:

– Frp er også opptatt av valgfrihet for foreldrene, at de skal kunne velge barnehage for barna sine selv. Forslaget gir derimot kommunene mer kontroll. Med det lesses mer ansvar over på kommunen, som allerede er pressa på økonomi. Jeg ser ingen steder at det er satt av mer penger til dette. Men det vil gå mer til byråkrati. Penger som skulle kommet barna til gode.

Stadig politikerbesøk

Engasjementet til Stølan har også gjort at flere av landets toppolitikere har funnet veien til grenda Henning, ni kilometer fra Steinkjer sentrum.

Seinest i sommer stoppet Høyre-leder Erna Solberg innom på valgkampturné. Denne uka kom Frps mann i stortingets utdannings- og forskningskomite, Himanshu Gulati, på et tre timer langt besøk til de to barnehagene.

– Det gikk over all forventning. Man gruer seg gjerne når man skal møte viktige folk, og jeg måtte planlegge godt for at han skulle få med seg mest mulig tilbake til Stortinget. Men jeg opplever at han kjenner historien godt og har satt seg godt inn i problematikken. Det er viktig.

Gulati er tydelig på hva han mener.

– Forslaget er alvorlig for de private barnehagene og for foreldrenes valgfrihet, og forslaget vil fjerne dagens nasjonale regler for likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Forslaget er et dårlig skjult ideologisk angrep på private barnehager, sier han til Trønder-Avisa, som overvar besøket (krever abonnement).

Frp-politikeren er sterkt kritisk til at hver enkelt kommune skal utarbeide egne regler for beregning av tilskudd, og mener det legger til rette for over 300 ulike tilskuddssystem – og at konsekvensene for de private barnehagene kan bli alvorlige.

– Det er utrolig når vi nå sitter i en av landets aller beste barnehager, som resten av Norge har noe å lære av. Når jeg er her kjenner jeg virkelig på energien, og jeg skjønner at dette er en populær barnehage. Nå vil regjeringa skape usikkerhet om framtida til barnehagen, sier han om Granstubben barnehage.

Stølan bygde barnehagen i 2006, midt i den hektiske utbyggingsperioden der løftet om full barnehagedekning skulle innfris. Alt lå til rette: Investeringstilskudd og lovnad om driftstilskudd, gunstig lån i Husbanken og full momskompensasjon.

– Målet var å gjøre etableringen så enkel som mulig. Staten sto i bresjen for utbyggingen, men så trakk de seg ut og overlot ansvaret til kommunene.

Stølan mener det var da det begynte å spisse seg til.

– Det var ønsket om lokalt selvstyre som lå bak innføringen av rammefinansiering. I Steinkjer er vi vant til at kommunen kan prioritere. Men for barnehagesektoren blir det en utfordring at kommunen selv er eier. Med så mange private barnehager blir det trøbbel.

Regnefeil til mange millioner

Han viser til arbeidet samfunnsøkonomene i PBL legger ned for å gjennomgå kommunenes vedtak om tilskuddssatser, som årlig avdekker feil i mangemillionersklassen. Han gikk selv løs på kommunens regnskapstall og fant store avvik over flere år fra 2017 – noe som førte til etterbetaling og økte satser. Siden har både han og PBL pekt på feil i beregningene hvert år.

– Når vi fikk beskjed om at ny ordning for finansiering var rett rundt hjørnet, var jeg en av dem som jublet. Jeg tenkte at det kan jo ikke bli verre. Men nå slippes det jo helt løs. Jeg klarer ikke å sitte og se på det.

Akkurat nå mener han det er viktigere enn noen gang at flere i sektoren bruker utestemmen.

– Jeg er en sånn type som ikke klarer å se på urettferdighet uten å si fra. Men det er ikke alle som tenker sånn. Jeg får mange telefoner fra kolleger i kommunene rundt. Mange deler de samme synspunktene, men synes samtidig det er skummelt å være så synlig. Man er redd for å ødelegge samarbeidet med kommunen.

Samtidig mener han utviklingen i sektoren de siste årene har bidratt til at flere har begynt å si fra.

– Tidligere var jeg en av få, og har gjerne følt meg litt alene. Men nå ser vi et stort nettverk av engasjerte barnehageledere med god kompetanse, også på økonomi. Vi er jo pedagoger, og gjerne redde for at man ikke kan nok når vi skal begynne å snakke om «kommunal deflator» og de ulike elementene i tilskuddsberegningen. Det er få som har inngående kunnskap, og jeg har selv brukt veldig mye tid og energi på å forstå systemet.

Har tro på politikerne

Etter å ha levd med Sp-styre nesten hele barnehagetiden, er han spent på hvordan det nye kommunestyret vil prege sektoren i Steinkjer i årene som kommer. Han forteller om en lang relasjon til mangeårig Sp-ordfører Bjørn Aril Gram, som etter hvert gikk til KS før han ble først kommunal- og distriktsminister og nå forsvarsminister i Støre-regjeringen.

– Vi har hatt våre fighter opp gjennom. Nå er det vel bare nettopp Senterpartiet, og Krf og INP, som er helt utenfor. Men de jeg har møtt i det nye kommunestyret virker veldig interessert i å lytte, så jeg har trua. Men, man kan jo ikke fortsette å lage relasjoner til politikerne for å berge barnehagene.

Han er glad for at han tok initiativ til møtet, men spent på hva utfallet blir.

– Hadde de ikke vært klar over hva de banket gjennom uten å ta stilling, ville de jo fått seg en kalddusj, sier han, og legger til en interessant observasjon fra høringsnotatet:

– De nye reglene begrunnes med at det har vært mye uro i sektoren i forbindelse med finansieringen. Men det som mangler, er hva konsekvensene kan bli. Forslaget sier ingen ting om hva vi gjør når barnehagene ikke gidder å drive lenger.

Frps Tommy Skatland mener innbyggerne vil merke at det har vært et politisk skifte i kommunen, og viser til budsjettprosessen før jul. Der var det et forslag fra administrasjonen om å utvide en av de kommunale sentrumsbarnehagene.

– Det avlyste posisjonen, og vil heller løse økt barnetall ved hjelp av de private barnehagene. Det er flere i området som har ledige plasser. Så allerede der har vi gjort en liten endring i barnehagepolitikken.

Han vil likevel ikke forskuttere hvordan høringssvaret kommer til å se ut når politikerne sender det fra seg.

– Det kommer an på hva vi blir enige om. Men jeg opplever at i alle fall Frp, Rødt, Høyre og Senterpartiet er rimelig kritiske til forslaget, og jeg håper vi sender et svar der vi går imot de endringene som er foreslått. Jeg opplever at alle er enige om at vi har behov for de private barnehagene. Folk må bare se hva konsekvensene av de foreslåtte reglene kan bli, og det skal litt til når du får ei blekke på 213 sider.

Konstant trussel

Skatland var en del av følget da Himanshu Gulati var på besøk i Granstubben tidligere i uka.

– Jeg tror alle de private barnehagene har mye å takke Dag Olav for, hvordan han har turt å stikke seg fram i saker som har vært viktige for sektoren. Det er prisverdig at han har ork til det, i tillegg til å drive to barnehager. 

Det kommer han til å fortsette med. Selv om det har kostet. Stølan har tidligere vært åpen om at han møtte veggen, og ble sykmeldt i to år.

– Jeg var ganske ærlig på at det som til slutt bikka lasset var presset man hele tiden står i. Vi lever under en konstant trussel om at tilskuddet kan gå kraftig ned fra et år til det neste. Fasiten får vi 1. november, og når det nye året kommer må man ha gjort de nødvendige tilpasningene for å sikre at økonomien går rundt. Det gnager. Press og stress er det i alle typer jobber, men den usikkerheten gjør det å drive privat barnehage til en veldig uforutsigbar tilværelse.