Barnehagen fyller 50: De ansatte lagde dukkeklær og puslespill selv

Midt blant høye furutrær finner vi Tonsenhagen barnehage på Årvoll i Oslo.

Barnehagen som nylig fylte 50 år, rommer i dag ni ansatte og 32 barn i alderen ett til seks år, fordelt på to avdelinger.

Daglig leder Hanne Kristin Faye har jobbet i Tonsenhagen i ti av de 50 årene barnehagen har eksistert, og er svært solt av barnehagen og de ansatte som jobber der.

– Hva kjennetegner Tonsenhagen barnehage i dag?

– Jeg tror vi er gode på å se og ta vare på hvert enkelt barn og forelder, sier Faye.

– Vi er også mye på tur i skog og mark og drar ofte på utflukter. Vi har fokus på lek og på at personalet skal være lekne. Hvert tredje år bytter vi satsingsområder og akkurat nå har vi satsingsområdene «natur, miljø og teknologi»,og «antall, form og rom». Vi samarbeider med Forskerfabrikken, som kommer hit og prøver ut en del av eksperimentene sine sammen med ungene våre. Det synes ungene er kjempeartig, tilføyer hun.

Laget mye utstyr selv

Mye har skjedd både i barnehagesektoren og i Tonsenhagen barnehage siden stiftelsen Husmødrenes Barnehager etablerte barnehagen 8. september 1967.

Ved oppstarten for 50 år siden sto personalet selv for mye av innredningen av barnehagen. Det forteller Evy Munthe som var styrer i Tonsenhagen barnehage da den åpnet.

– Personalet var ansatt fra 1. august og den første måneden jobbet vi med å gjøre barnehagen i stand. Vi fikk ikke kjøpt alt man får kjøpt i dag, så vi sydde og strikket dukketøy, sagde og malte våre egne puslespill og av voksduker sydde vi maleforklær, forteller Munthe.

Da barnehagen åpnet dørene var det med en uferdig lekeplass uten gjerde.

– Det gjorde at vi ikke kunne ta inn alle barna på en gang, for det var umulig å ha oversikt over eiendommen når vi ikke hadde gjerde. Etter hvert fikk vi et delvis gjerde og til slutt gjerde rundt hele uteområdet, forteller Munthe.

Var både styrer og pedagogisk leder

I starten var barnehagen delt inn i én avdeling for barn fra tre til fem år og én avdeling med barn fra fem til syv år. Det var 20 barn på hver avdeling.

En heldagsplass kostet den gang 45 kroner måneden, og om lag halvparten av barna hadde halvdagsplass.

– Vi var to ansatte på hver avdeling, én førskolelærer og én assistent, pluss en kjøkkenhjelp som var i barnehagen fire timer om dagen. Jeg var både styrer i barnehagen og avdelingsleder for den ene avdelingen. Etter hvert ble det mer og mer papirarbeid, og jeg ble bare styrer, forteller Munthe.

Saken fortsetter under bildet.

– Mer dokumentasjon i dag

– Hva var den største utfordringen med å drive barnehage for 50 år siden?

– At det var få barnehageplasser. Det var veldig stor pågang og det hendte at fortvilte foreldre kom på døren vår og lurte på hvorfor de ikke hadde fått barnehageplass når naboen hadde fått plass, sier Munthe.

– Hvilke endringer kan du se i barnehagesektoren fra 1960-tallet og frem til i dag?

– Jeg synes det er blitt litt for strengt med tanke på hva barna får lov og ikke får lov til å gjøre. Det skal jo selvsagt være strenge sikkerhetsregler, men jeg synes det er gått litt for langt. Skal barn lære hva de mestrer og ikke mestrer, må de få prøve seg. De kan ikke overbeskyttes gjennom hele livet. Barn er ganske flinke til å finne ut hva de mestrer på egenhånd, når de bare får prøve seg, sier Munthe.

Den tidligere styreren ser også endringer når det gjelder mengden papirarbeid.

– Det er mye mer dokumentasjon og skrivearbeid enn det var før. Vi drev pedagogisk arbeid den gangen også, men da var det ikke så skriftlig som det er i dag. Nå må man i større grad dokumentere det man har gjort, forteller hun.

Jobbet i barnehagen i 38 år

Munthe jobbet i Tonsenhagen fra oppstarten i 1967 og frem til 2005. Hun har mange gode minner å se tilbake på.

– Det var et veldig trivelig sted å jobbe og mange fantastiske foreldre. Også i starten hadde vi arrangementer med foreldre og barn på ettermiddagen, for å pleie foreldresamarbeidet. Vi kunne for eksempel servere suppe og så fikk foreldrene gjøre det barna gjorde, slik at de fikk et innblikk i hverdagen til barna. Det var jo en annen tid så ikke alle foreldre hadde like mye erfaring med barnehage, forteller hun.

– Blir godt kjent

Også Edel-May Rømo har vært med på mye av Tonsenhagen barnehages historie. Hun har jobbet i barnehagen i 35 år og er i dag assistent på småbarnsavdelingen.

– Det er klart at man har vært fornøyd med jobben sin. Ellers hadde man ikke vært her så lenge, sier Rømo, som selv bor på Tonsenhagen og har hatt sine to eldste barn i barnehagen.

– Personalet har også vært heldige med at vi har fått lov til å gå på kurs og jevnlig fått litt påfyll. Det har mye å si, legger hun til.

– Vi er en liten barnehage og blir veldig godt kjent på tvers av avdelingene, sier assistent på storbarnsavdelingen, Synnøve Tjemsland, som har jobbet i barnehagen i 20 år.

Rømo og Tjemsland mener mye har endret seg i løpet av årene de har jobbet i barnehage.

– Mange flere mødre var for eksempel hjemmeværende når jeg begynte å jobbe her. Men det jeg merker størst forandring på er grensesetting. Jeg synes foreldrene tidligere hadde litt mer grenser og regler for barna. I dag skal barn få bestemme mye mer selv, sier Rømo.

– Nå begynner barna også tidligere i barnehagen enn de gjorde før. Derfor blir barnehagen enda mer delaktige i oppdragelsen, tilføyer Synnøve Tjemsland.

Begynte å ta inn ettåringer

I 2002 ble Husmødrenes barnehager avviklet. Kommunen ønsket ikke å overta barnehagen. Foreldre og ansatte i Tonsenhagen barnehage gikk derfor sammen om å starte et AS. Siden den gang har barnehagen vært eiet av foreldre og ansatte.

En annen stor endring i barnehagens 50 år lange historie skjedde i 2008. Da åpnet barnehagen, som tidligere kun hadde tatt inn barn fra tre år og oppover, også opp for å ta inn ett- og toåringer.

– Det ble etter hvert vanskelig å rekruttere nye barn fordi foreldre med flere barn måtte ha de yngste og eldste barna i forskjellige barnehager. Derfor gjorde vi en del endringer og startet med småbarn, forteller daglig leder Hanne Kristin Faye.

Mange tradisjoner

Faye mener barnehagen i dag har en godt sammensatt personalgruppe når det gjelder alder og kompetanse. Hun roser også personalet for sin stå på-vilje.

– Vi arrangerer mange morsomme fester her i barnehagen. Både fester hvor foreldrene er invitert, men også fester kun for barna. Vi har Syden-dag hvor alt blir varmt og vi har basseng. Vi har pysjfest. Og bamsefest, der alle har med seg bamser, forteller Faye.

– Én gang i året har vi julemesse. Det har vi hatt i snart 30 år. Messen har utviklet seg fra at vi først solgte ting foreldre og ansatte hadde laget, til at ungene selv har begynt å lage to ting hver. Vi har lotteri, kafé og får besøk av nissen. Alle pengene vi samler inn går til ulike aktiviteter som teater, bussreiser, hyttetur med skolestarterne og gårdsbesøk. Jeg er opptatt av at barna skal få denne typen felles opplevelser, slik at de får noen felles referansepunkter, fortsetter hun.

Feiret jubilanten tre ganger

Mandag 4. september var både barn, foreldre og ansatte klare for å feire at barnehagen fyller 50 år.

På formiddagen var barn fra Skauen og Sandbakken barnehage invitert til barnebursdag, med bursdagssang og morsomme leker. På ettermiddagen var det stor jubileumsfest med barnas familier og barn som hadde gått i barnehagen tidligere.

– Ungene sang barnehagens egen sang Syngelyngelyng. Mange av ungene som hadde gått her før ville være med å synge, og barnehagesangen vår kunne de fortsatt. Vi hadde også en liten utstilling med gamle bøker, LP-plater, puslespill og gamle leker som har vært igjen fra oppstarten, forteller Faye.

Fredag 8. september, på dagen 50 år etter at Tonsenhagen barnehage åpnet dørene, var det klart for nok en bursdagsmarkering. Denne gangen kun for barna og personalet.

– Da hadde vi en fellessamling hvor vi gjorde bursdagseksperimenter, med ballonger og lys som sluktes, og vann som gikk oppover i kolber. Nå føler vi at vi har feiret jubileet skikkelig, avslutter Faye.