Kampen om pensjonspengene: PBL-barnehagene fikk medhold

Rettssaken i Oslo tingrett den siste uka i februar handlet om pensjonsutgiftene i Espira-barnehagene Veldetun og Solkroken, og Prestebakke naturbarnehage i Halden. Barnehagene fikk nei på søknadene til kommunene om å få dekket pensjonskostnadene sine fullt ut - vedtak som ble opprettholdt av statsforvalterne i henholdsvis Rogaland, Vestland og Oslo og Viken. 

Begrunnelsen var enkelt forklart at siden barnehagene hadde en, ifølge kommunene, for ny pensjonsavtale kom de utenfor regelen om å få dekket pensjonskostnadene høyere enn de ti prosentene i pensjonssjablongen. 

Nå er dommen klar. Der får barnehagene medhold, og vedtakene fra de tre statsforvalterne er dermed kjent ugyldige. 

Et annet spørsmål retten tok for seg, var om engangskostnadene i forbindelse med omlegging til ny pensjonsordning kunne regnes med som pensjonskostnader som skulle dekkes av kommunen. 

Også der får barnehagene medhold: 

«Slik retten har vurdert dette ovenfor, må forskriften her tolkes i lys av barnehagelovens krav om full likebehandling. Konsekvensen er at ekstrakostnadene må regnes som pensjonsutgifter. Av den grunn kan statsforvalterens vedtak ikke opprettholdes som gyldig på dette grunnlaget», står det blant annet i dommen. 

Ankefristen er én måned, og dommen er dermed ikke rettskraftig. 

– Staten har mottatt dommen og ser frem til å gå grundig gjennom den. Deretter vil staten ta stilling til om den skal ankes, opplyser regjeringsadvokat Sverre-Mangor Innjord mandag.

Konsekvenser for mange

Blir dommen stående, vil den få konsekvenser for mange PBL-barnehager. 

I 2022 var det 755 PBL-barnehager som ikke fikk dekket pensjonsutgiftene over det ordinære tilskuddet. Det manglet 112 millioner. I 2023 sendte 508 barnehager inn søknad, om å få dekket i alt 88,8 millioner som manglet for å få dekket utgiftene. 

– I 2022 var det 128 barnehager som fikk innvilget søknadene sine. 61 fikk innvilget, men avkortet opp til taket som er kommunens egne pensjonsutgifter. 79 fikk avslag med samme begrunnelse, at tilskuddet var minst like stort eller høyere enn kommunens utgifter. Mens 308 fikk avslag, oppsummerte leder for samfunnsøkonomisk avdeling i PBL, Bjørn Kato Winther, da han vitnet i retten. 

Blant dem Prestebakke naturbarnehage i Halden, som  manglet 189 000 kroner på regninga for å dekke kostnadene til de ansattes pensjon i 2023. Noe som får store konsekvenser for den lille barnehagen med 2,5 årsverk på lønningslista. 

Jørn-Tommy Schjelderup i PBL peker på likebehandling som en forutsetning for at private barnehager også i fremtiden kan oppfylle regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen om likeverdige lønns- og pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager.

– Vi er nå et viktig skritt videre i arbeidet med å sikre at alle private barnehager fortsatt skal kunne tilby sine ansatte betingelser som er likeverdige med det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager. Dette er et arbeid PBL vil følge opp videre. Og vi kommer ikke til å gi oss før vi er helt i mål og alle våre medlemsbarnehager har fått de tilskuddene som de etter regelverket har krav på og som er helt rimelige, sier han til pbl.no.

Klar om likebehandling

Sentralt i saken sto spørsmålet om likebehandling. Der er dommen klar. Retten mener ordlyden i forskriften må vike for intensjonen i barnehageloven: 

«Forarbeidene til den någjeldende barnehageloven har ingen uttalelser som direkte knytter seg til forståelsen av § 19 som hjemmelslov og forholdet til forskriften. Det er imidlertid ingen tvil om at det ligger en klar og uttrykkelig lovgivervilje bak denne pliktregelen. Retten peker her på at det allerede på starten av 2000-tallet ble trukket frem at likebehandlingsplikten måtte være lovfestet, se blant annet St.meld. nr. 24 (2002-2003) side 49. Lovfesting var viktig blant annet for å gi private aktører trygghet om at finansieringen ville forbli mer eller mindre uendret uavhengig av hvilken regjering som hadde ansvaret for barnehagesektoren. Dette var Stortinget opptatt av, fordi man ikke ville klare å nå målet om full barnehagedekning uten å lene seg på private aktører. Etter rettens syn er det et tungtveiende tolkningsmoment at lovfesting av likeverdighetsprinsippet har lite for seg dersom loven skal tolkes slik at departementet har kompetanse til å angi hvordan likebehandling skal forstås», står det blant annet.

Staten ved Kunnskapsdepartementet ble også idømt saksomkostninger på 447 998 kroner.

– Dette er en dom som på gå en god måte verner om likebehandlingsprinsippet og som slår fast at departementet og kommunene ikke kan lage en egen praksis som uthuler prinsippet om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Måten regjeringen, Kunnskapsdepartementet og flertallet av kommunene har håndtert disse reglene på er rett og slett ikke i tråd med lovens bestemmelse om likebehandling, og det får de tydelig beskjed om i denne dommen, oppsummerer Schjelderup.

Her kan du lese hele dommen: