– Rutinesituasjoner gir gylne muligheter for godt samspill

Det sa professor i pedagogikk May Britt Drugli ved RKBU Midt-Norge, NTNU, da Stiftelsen Kanvas arrangerte storsamling for alle sine ansatte med fokus på temaene lek, språk og relasjoner.

Med rutinesituasjoner mener Drugli dagligdagse situasjoner som måltider, bringe- og hentesituasjoner, påkledning og stell.

Rutinesituasjonene inneholder alltid et praktisk element, enten det er et måltid hvor barna skal spise og drikke, eller om det er en stellesituasjon hvor det skal skiftes bleie. Men det er også viktig at personalet har en bevissthet rundt at disse situasjonene kan handle om noe mer enn det rent praktiske, mener Drugli.

– Utfordringen med rutinesituasjonene er å finne ut hvordan man kan løse den praktiske oppgaven og samtidig fremme godt samspill som gir barn positive opplevelser de kan ta med seg videre i livet, sa hun fra scenekanten.

Det gode samspillet

Så hva handler godt samspill i rutinesituasjoner om ifølge Drugli?

– Det er ikke mer komplisert enn at man går til de vanlige samspillelementene som vi vet bidrar til å fremme trivsel, læring og utvikling hos barn, sa professoren, før hun listet opp tre hovedelementer:

• Situasjonene må være godt organisert.
• Gode relasjoner (sensitive ansatte som er til stede fysisk og psykisk, som møter og anerkjenner barnas følelser, viser nærhet og varme, deler glede, fanger opp barnas uttrykk, atferd og behov).
• God støtte til læring, mestring og språkutvikling (ansatte som utvider, forklarer og beriker det barna gjør og sier, som støtter mestring og barnas samtaler med hverandre).

– Kvaliteten på rutinesituasjonene står og faller litt på hvor gode de ansatte er til å organisere, lede barna gjennom situasjonen og samtidig være til stede i samspillet, så det er ikke bare enkelt å få dette til, sier Drugli.

Professoren peker på at for lite organisering av situasjonen kan føre til usikkerhet, uro, venting og kaos. For mye organisering derimot, kan føre til veldig korrigerende ansatte og lite rom for barnas innspill, som igjen kan føre til at barnas trivsel blir redusert.

– Det handler om å finne den gode balansen, sier Drugli.

– Bør ikke være personavhengig

– God organisering handler om gjennomtenkte og faglig begrunnede rutiner for den enkelte situasjon. For å få til gode rutinesituasjoner må man også jobbe frem en felles praksis i personalgruppa. På den måten skaper man forutsigbarhet for barn og ansatte, sier Drugli.

Hun mener altså at kvaliteten på rutinesituasjonene ikke bør bli for personavhengig.

– Jo bedre rutiner man har jobbet frem i personalgruppa, jo mindre sårbare blir barna for eksempel for at det er ulike ansatte som tar dem imot når de kommer i barnehagen, sier hun.

– Med god organisering får man trygge ansatte som er i forkant. Det blir mer tid til samspill. Vi får ansatte som utøver positiv ledelse, som ikke havner bakpå og må korrigere, men som setter ord på det som skjer og det som skal skje, og som gir positivt ladede beskjeder som gjør at barna drives gjennom situasjonen på en god måte, sier Drugli.

Variasjon i kvalitet

Drugli peker på at det finnes ganske lite forskning på rutinesituasjoner, men at forskningen som finnes indikerer at rutinesituasjonene ikke alltid er så gode som de kunne ha vært.

– Man ser en tendens til at de ansatte er mindre sensitive i rustinesituasjoner enn de for eksempel er i friere aktiviteter. De er mindre opptatt av stimulering enn i andre aktiviteter og prosjekter som blir igangsatt, både i forhold til språk og læring. Det er en tendens til at man skal få unnagjort den praktiske oppgaven så fort som mulig, sier Drugli.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det finnes også studier som tyder på at barna er mindre engasjerte, stillere, og mindre aktive og selvstendige i rutinesituasjoner, sammenlignet med i lek og andre friere aktiviteter, sier hun, men understreker igjen at dette kun er en tendens og at det ikke er slik alle steder.

Drugli tror likevel det er stor variasjon i kvaliteten på gjennomføringen av de ulike rutinesituasjonene, både mellom avdelinger og grupper, og mellom barnehager.

Måltidet: – Mulighet for kontakt med alle barna

Måltidet er en av rutinesituasjonene der det er enklest å jobbe frem gode samspillsmuligheter, mener Drugli.

– Da er barna samlet rundt bordene og de ansatte har mulighet til å sitte sammen med dem. Det betyr at det er lett å få blikkontakt med alle barna, sier Drugli.

Flere studier har imidlertid vist at måltidene ikke alltid fungerer godt, opplyser professoren.

Under foredraget trakk Drugli frem et eksempel der hun og kolleger observerte måltidet på storbarnsavdelinger i to danske barnehager.

– I den ene barnehagen var det en uklar organisering av måltidet. Personalet hadde bestemt seg for at barna skulle være stille i starten av måltidet fordi de ønsket å ha fokus på mentalisering og nærvær. Det fungerte dårlig ettersom barna kom rett fra utetid og hadde mye de ville snakke om. Dette førte til at de ansatte ble veldig korrigerende. De ansatte gikk også mye til og fra bordet. Det ble en dårlig stemning under måltidet, forteller Drugli.

– I den andre barnehagen hadde de gode og tydelige rutiner for måltidet. De ansatte satt i ro ved bordet. Barna var aktive, og det var masse latter og samspill dem imellom, sier hun.

• Les også: De minste blir oversett under måltidet
• Les også: – Mye lyd under måltidet er god kvalitet

Tydelig start og slutt

Under foredraget oppfordret Drugli barnehageansatte til å reflekter over hva man mener man kan oppnå ved måltidet, i tillegg til at barna skal få i seg mat og drikke.

– Basert på forskningen som finnes, kan det være en idé å dekke på bordet før barna har satt seg, eller enda bedre; at barna hjelper til. Da slipper man ventetiden, råder hun.

Drugli har også følgende råd for organisering av måltidet:

• Personalet bør sitte i ro ved bordet under måltidet
• Ha en tydelig start på måltidet. Da vet både barn og voksne at måltidet er i gang.
• Sett ord på det som skal skje slik at barna kommer i gang med måltidet.
• Gi hjelp og støtte ved behov.
• Ha fokus på at du skal ha blikkontakt med alle barna og kommunisere med alle.
• Grip mulighetene for læring og bruk av språket.
• Støtt barnas samspill med hverandre.
• Ha en klar og hyggelig slutt på måltidet for å få en god overgang til neste aktivitet.

– Fordi rutinesituasjonene er voksenstyrte vil barna i mindre grad enn i mange andre situasjoner få lov til å influere hvordan situasjonene skal være, men det går likevel an å ta hensyn til barnas perspektiv ved å involvere dem så mye som mulig. Er det et veldig hyggelig måltid med mye latter og samspill barna imellom, kan du velge å la måltidet vare litt lenger selv om det går utover neste aktivitet fordi du ser at dette er en mulighet du må utnytte for det den er verdt, foreslår Drugli.

Mulighet for én-til-én-kontakt

Ifølge Drugli er også stellesituasjoner gylne muligheter til å oppnå optimal samspillskvalitet.

– Her har man en unik mulighet for én-til-én-kontakt med barnet en kort stund i en travel hverdag. Man kan være 100 prosent til stede og oppnå optimal samspillskvalitet i løpet av denne lille stunden, sier hun, og tilføyer:

– Men jeg har også sett eksempler på at stellesituasjoner kan fungere etter samlebåndsprinsippet, der det handler om å skifte flest mulig bleier på kortest mulig tid.

Drugli mener stellesituasjonene bør organiseres med fokus på nærvær med ett og ett barn.

– Ha blikkontakt, prøv å bruke rolige bevegelser, bruk beskrivende kommentarer og la barnet få tid til å svare. La barnet hjelpe til, det gir en følelse av mestring, sier Drugli.

– Grip mulighetene!

Det ikke er mulig å ha optimal samspillskvalitet gjennom hele barnehagedagen, påpeker Drugli. Og det er helt greit, ifølge professoren.

– Det gode er godt nok, men innimellom trenger barna at samspillskvaliteten er helt på topp.

– Det er så mange gylne muligheter for godt samspill i rutinesituasjonene, men det krever at man griper dem og klarer å bruke dem, om ikke alltid så i hvert fall innimellom, oppfordret Drugli fra scenen.