– Små endringer kan gi stor effekt

Småskrittsforbedringer handler om små endringer i hverdagen som likevel kan gi stor effekt, forteller Tonje Viste Terjesen.

Hun er barnehagelærer i Torvbråten Kanvas-barnehage.

– For meg virket alt som handlet om endring så stort og omfattende. Nå vet jeg at det også kan bety små forbedringer i hverdagen, og at det er veldig lite som skal til for å få til en positiv endring, sier den pedagogiske lederen.

Møtes én gang i uka

I Torvbråten Kanvas-barnehage har de denne høsten satt i gang et lite eksperiment: De vil teste effekten av å la barn som skal begynne på samme avdeling neste år gå på tur eller gjøre andre aktiviteter sammen én gang i uka.

– Vi har alltid jobbet med overgangen fra små- til storbarnsavdeling på våren, men vi har følt på at det ikke er nok tid til dette og at det ofte skjer andre ting som gjør at overgangsmøtene ikke blir prioritert så høyt som de burde, sier Terjesen.

Hun lærte om småskrittsforbedringer som metode da hun tok etterutdanning på BI i pedagogisk ledelse og læringsmiljø i barnehagen.

– Hypotesen vår er at hvis vi møtes et par timer én gang i uka, gjennom et helt år, så vil overgangen til ny avdeling bli lettere og tryggere for de yngste. Noen ganger går vi på tur, andre ganger er vi i gymsalen til skolen i nærheten av barnehagen eller vi er sammen inne på en avdeling, forteller barnehagelæreren til Barnehage.no.

Det er enda en god stund til barna skal over på ny avdeling, men Terjesen og kollegene ser allerede en positiv effekt av tiltaket.

– Lekerelasjonen mellom barna utvikler seg og både barn og ansatte blir stadig bedre kjent på tvers av små- og storbarnsavdeling. På grunn av sykefravær har vi de to siste onsdagene byttet litt rundt på avdelingene og vært sammen hele dagen. Det har vært gøy og lærerikt for små og store.

– Vi har bare positive erfaringer så langt, og vi gleder oss til høsten når vi får se de endelige resultatene, forteller barnehagelæreren.

– Ikke store omveltninger

Det er flere år siden småskrittforbedringer ble innført gjennom et lederutviklingsprogram i Stiftelsen Kanvas. Metoden har nå blitt en del av kulturen i flere barnehager.

– Det kan være enklere å få til mange små endringer enn å legge opp til store omveltninger, sier leder for Kanvas kompetanse, Lene Kjeldsaas, i en pressemelding.

Hun veileder både studenter på BI og ansatte i Kanvas-barnehager i gjennomføring av småskrittsforbedringer.

– Det handler om å formulere en hypotese som du ønsker å teste, mer enn å sette et konkret mål for endringen. Kanskje har du for eksempel en hypotese om at det blir roligere rundt bordet hvis de ansatte også sitter i ro når barna skal spise. For å finne ut om hypotesen stemmer må du teste det ut. Det blir som et lite eksperiment, sier hun.

Neste skritt er å planlegge hvordan eksperimentet skal gjennomføres. Hvis de ansatte skal sitte i ro må alt som skal brukes under måltidet være på plass, slik at man ikke trenger å reise seg, påpeker Kjeldsaas.

Deretter skal man beskrive hvilket utfall man forventer, og til slutt lager man en testmal, et lite skriftlig notat som gjør at eksperimentet kan gjentas ved en senere anledning.

– Så starter selve testfasen, kanskje går den over noen dager, eller noen uker, alt ettersom hvilken hypotese du ønsker å teste. Når testfasen er over, skal resultatet analyseres. Ble det roligere rundt bordet? Og hva kan vi lære av det? sier Kjeldsaas.

Hun understreker at småskrittsforbedringene helst skal være så små som mulig. Poenget er at eksperimentet som gjennomføres skal være så lite at avdelingen rekker å planlegge hva man skal teste ut og hvordan det skal gjennomføres, på ett refleksjonsmøte.

Måltidet og garderobesituasjonen

Tonje Viste Terjesen forteller at småskrittsforbedringer har blitt en del av henne som barnehagelærer.

– Hvilke andre endringer har dere gjort på avdelingen?

– Vi har for eksempel jobbet med måltidsituasjonen. Nå sitter de ansatte ved bordet gjennom hele måltidet, det gir større ro. Vi tar ikke lenger pauser eller gjør andre ting når det er måltid. Da trenger barna oss.

De ansatte har også gjort litt om på rutinene før de skal ut.

– Vi er færre i garderoben om gangen for å gjøre denne overgangssituasjonen bedre for barna. Først er det gjerne én ansatt som tar med seg tre barn ut i garderoben. Når de er ferdige med å kle på seg går de ut, og en ny ansatt tar med seg neste gruppe barn, og så videre. På denne måten blir ikke denne overgangen så overveldende for oss ansatte heller, sier Terjesen.

– Vi er ikke opptatt av at alle skal ut på 20 minutter og at påkledningen skal gå fort. Vi vil gi barna tid til å gjøre og prøve selv. Å dele inn i mindre grupper, gir også gode muligheter for gode samtaler med hvert enkelt barn.

Alle kan komme med forslag

Terjesen forteller at målet er å skape en kultur i barnehagen der alle ansatte opplever at de kan komme med forslag til hypoteser de har lyst til å teste ut.

– I en travel hverdag kan det fort gå litt på autopilot. Mye av det vi gjør i barnehagen, gjør vi fordi vi alltid har gjort det sånn. På denne måten får vi testet ut gamle sannheter og kanskje finner vi noen nye, sier hun.

Ett tips fra barnehagelæreren er å ha en hylle i barnehagen med tomme skjemaer, slik at ansatte kan skrive ned forslag til nye småskrittsforbedringer som man kan diskutere på neste møte. Dette har hun selv god erfaring med.