Kvalavåg barnehage er eid av Kvalavåg velforening. 18 barn har nå mistet sin barnehageplass.
Bakgrunnen for konkursen er at barnehagen ikke er i stand til å dekke sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller. Gjelda i selskapet er ifølge Haugesunds Avis (krever innlogging) på 534.000 kroner, mens det er beregnet aktiva på 313.000 kroner.
Lavest tilskudd i Norge
Karmøy kommune er den kommunen i Norge som betaler desidert minst i tilskudd til private barnehager. Mens et veid snitt av cirka 250 kommuner med private barnehager betaler 192.638 kroner for et barn under tre år, betaler Karmøy 168.109 kroner.
Forskjellen på Karmøy og snittet utgjør for en barnehage med 18 barn mellom 300.000 og 400.000 kroner i årlige driftsinntekter hvis alle plassene er fylt hele året.
«Med et genuint ønske om å opprettholde driften i barnehagen har styret i det siste arbeidet med å finne muligheter for videre drift gitt den økonomiske situasjonen og barnehagens endrede rammebetingelser. Det har vært avholdt møter med Karmøy kommune og andre barnehager for å se på muligheter for sammenslåing og stordrift», skriver styret i et brev til foreldrene.
Onsdag var konklusjonen at styret ikke ser noen utsikter til å gå i null eller pluss i overskuelig framtid.
Torsdag hadde barnehagen åpent. Fredag var det fra før satt opp planleggingsdag.
Annonse
Hva som skjer videre for barn, foreldre og ansatte, er foreløpig ikke klart.
Styret ønsker fredag ikke å kommentere konkursen, men ber oss kontakte bostyreren, advokat Håkon Johnsen Skimmeland.
– Barnehagen ser ut til å ha blitt drevet ryddig og greit av flinke folk, men det har vært vanskelig å få økonomien til å gå rundt. De viser selv til nivået på offentlige tilskudd, uten at jeg har gått nærmere inn på det, sier bostyreren.
Skimmeland sier at det allerede er dialog mellom Kvalavåg velforening og andre barnehageaktører om å starte ny drift i lokalene. Velforeningen har ytret ønske om at barnehagen kunne holdes åpen i neste uke i påvente av en avklaring. Det har bostyrer sagt nei til.
– Jeg ser ikke at det kan gi noen inntekter for boet. Det vil heller være en utgift. Hadde jeg sagt ja til videre drift, ville det ha brutt med mitt mandat, sier Håkon Johnsen Skimmeland.
Ordfører: Leit, men har ledige plasser
Ordfører i Karmøy, Jarle Nilsen (Ap), sier til barnehage.no at han beklager at en av de private barnehagene i kommunen er gått konkurs. Han sier at barnehagen den siste tiden har rapportert om anstrengt økonomi og at den har hatt en løpende dialog med kommunens barnehagesjef og etatsjef for oppvekst og kultur.
– Men når det er så leit at barnehagen har slått seg selv konkurs, er det gledelig å kunne meddele at allerede fra mandag vil alle barna kunne bli tilbudt plass i en av de andre barnehagene i Karmøy. Vi har ledig kapasitet i alle kommunens tre soner, sier Jarle Nilsen.
– Kjente ikke til problemene
Da barnehage.no i juni intervjuet Nilsen om at kommunen hans bruker minst penger per barn av alle kommuner med private barnehager, sa han:
«Vi har, så vidt jeg vet, ingen som har anstrengte driftsforhold. Det er trygg og god drift i alle barnehagene, og vi har en god bemanning og vi har en pedagogandel som er høyere enn mange av kommunene vi ellers kan sammenligne oss med.»
– Det er korrekt, og det kan jeg gjenta i dag: I juni kjente jeg ikke til at noen barnehager i Karmøy hadde en anstrengt hverdag, sier Nilsen nå.
Ikke rom for de små?
– Det motsatte er åpenbart tilfelle?
– Ja, og jeg sa også at vi i Karmøy har lært av de store private aktørene som driver robuste barnehager med minst fire avdelinger og en funksjonell sammensetning av personalet. I dette tilfellet er det, så vidt jeg har fått melding om, en barnehage med 17 barn og sju ansatte. Jeg vet ikke hva slags stillingsprosenter barnehagen har operert med. Men skal du ha god barnehagedrift, både pedagogisk og økonomisk, så må barnehagen være vesentlig større enn 17 barn og med sju ansatte. De minste barnehagene innlemmes nå gjerne i andre barnehager og blir avdelinger der, eller så risikerer de å komme i en lei situasjon slik som denne har gjort, sier Jarle Nilsen.
– Vil det si at det ikke lenger er rom for små barnehager som Kvalavåg barnehage?
– Min erfaring fra barnehagene er at da det ble full barnehagedekning, så var det familiebarnehagene som først fikk problemer. Deretter de små enhetene. Jeg er overbevist om at en barnehage med minst fire avdelinger og en større gruppe voksne gir barnehagene gode økonomiske rammer og barna et godt pedagogisk tilbud.
