Mandag inviterte OsloMet – Storbyuniversitet, Utdanningsforbundet Oslo, Pedagogstudentene og OMEP Norge til barnehagedebatt i universitetets lokaler i Pilestredet.
– Vi må sette barnehagepolitikk på dagsorden fordi det angår oss alle. Det angår oss alle når barnehagen skal bidra til å legge grunnlaget for et godt liv. Det angår oss alle når barndommen skal ha egenverdi. Det angår oss alle fordi alt vi gjør og alle avgjørelser vi tar som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn jamfør grunnloven og barnekonvensjonen, sa leder av Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin, før han ønsket deltakerne og publikum en god debatt.
Norsk før skolestart
Blant temaene som ble debattert denne ettermiddagen og kvelden var viktigheten av at barn lærer godt nok norsk før skolestart.
Universitetslektor Marcela Monserrat Bustos ledet debatten mellom byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H) og medlem av Oslo bystyre, Abdullah Alsabeehg (Ap).
– I sommer var du Mathilde Tybring-Gjedde, sammen med Saida Begum, ute i media og startet den årvisse debatten om godt nok norsk før skolestart. Dere sa at dere ønsket å kartlegge alle skolestarterne i Oslo, samt at dere ønsker å tilby et to ukers sommerkurs i norsk før skolestart. Byrådet med Inga Marte Thorkildsen i spissen svarte at ingen er uenige i at barn skal kunne godt nok norsk ved skolestart, men at kartlegging av alle skolestartere er ressurssløsing og tar pedagogisk personale vekk fra barna som trenger gode leke- og læringsmiljøer, innledet debattleder Monserrat Bustos med.
Første spørsmål debattantene ble bedt om å svare på var: Er kartlegging en god måte å sikre at barn lærer seg godt nok norsk?
– Nei, kartlegging er et verktøy, ikke noe mer eller mindre enn det. Og kvaliteten på kartleggingen kommer an på kompetansen til de som gjennomfører kartleggingen og også hva slags ressurser man har til å følge det opp. Det som blir sagt om et to ukers sommerskolekurs er satt litt på spissen, for det er ett forslag i en språkpakke med flere tiltak, der det viktigste er å få flere pedagoger inn i barnehagene, mer systematisk språkarbeid og at barnehagene med større utfordringer får målrettet hjelp, sa Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre.
Tybring-Gjedde opplyste at hun mener det er viktig å se på kartlegging som en del av det systematiske språkarbeidet i barnehagen.
– Jeg er uenig i at det er en tidstyv. Jeg mener det er en grunnleggende del av språkarbeidet i barnehagene og at det egentlig er en oppfølging av rammeplanen, for den er veldig tydelig på at det i barnehagene skal følges med på utviklingen til hvert enkelt barn. Det skal diskuteres, observeres og også av og til dokumenteres, sa hun.
– Bommer
SVs Inga Marte Thorkildsen var uenig med Høyres representant i at kartlegging ikke er en tidstyv.
– Der tror jeg dere bommer veldig. Jeg tror dere må besøke flere barnehager og høre hva de sier om det, sa byråden for oppvekst og kunnskap i Oslo.
– Når vi vet at tid, samspill og lek med barna er det som virkelig er viktig for språkutvikling, og at man blir kjent med barna og kanskje ser at det egentlig ikke handler om språk, men om levekår, eller at det er sammensatte årsaker som gjør at man trenger å koble på hele bydelsapparatet for å gjøre noe for familien og barnet, så er dette fullstendig skivebom, sa Inga Marte Thorkildsen.
– Det provoserer meg, og det provoserer folk som jobber ute i feltet som i tillegg opplever at de ikke blir lyttet til. Jeg vil anbefale Høyre å revidere politikken og å legge dette i skuffen, sa hun.
Tybring-Gjedde opplyste at hun er enig i at det å pålegge alle barnehager å bruke ett kartleggingsverktøy ikke er en god idé.
Hun påpekte videre at det finnes dokumentasjon på at det er forskjeller mellom barnehagene i hovedstaden.
– Det påkrever også et etisk ansvar hos politikerne i bydelene og i Oslo til å gjøre noe mer systematisk enn det man har gjort foreløpig. Jeg synes det har vært veldig mye prat for eksempel om å flytte folk med spesialpedagogisk kompetanse inn i barnehagene, men at det har blitt gjort veldig lite, sa Tybring-Gjedde.
Hun avviste at årsaken til at Høyre ønsker språkkartlegging er fordi de ikke har besøkt nok barnehager.
– Tvert imot har jeg besøkt veldig mange barnehager i Oslo. Og ja, det er uenighet om hvorvidt man skal ha språkkartlegging av alle barn eller ikke, men det man i hvert fall etterspør er mer systematisk språkarbeid og en bydelsledelse og et byråd som er mer opptatt av å følge opp de barnehagene som har større utfordringer. Det etterspør også de ansatte og det mener jeg er viktig å lytte til, sa hun.
Vil bruke mer ressurser der behovet er størst
– Høyre har lagt frem forslag til en språkpakke som de går til valg på. Dere har sittet i byråd i fire år. Er dere fornøyde med statusen og hva vil dere love at vil skje fremover hvis dere får beholde makten? spurte debattleder Marcela Monserrat Bustos Oslo-byråd Thorkildsen.
– Det viktige er at vi får barna i barnehagen. Derfor er det viktig at vi bygger 3000 nye barnehageplasser, for vi har ligget veldig lavt når det gjelder barnehagedekning. Vi jobber mye med å få flere barn inn i barnehagen og dette er også noe vi må jobbe enda mer med. Jeg er veldig fan av hjemmebesøk og mener vi må ha mye mer av det. Vi har også søkt om forsøk med å avvikle kontantstøtten i Oslo fordi en av de viktigste årsakene til at mange barn ikke lærer seg norsk er at de begynner for sent i barnehagen. Foreløpig har vi fått nei til dette, sa Inga Marte Thorkildsen.
– Vi går til valg på å fortsette å bruke mer ressurser på de områdene med størst behov. Jeg mener vi er nødt til å jekke opp bemanningen i alle barnehager, men vi er nødt til å begynne et sted, så da begynner vi der behovet er størst, fortsatte hun.
Hva er godt nok norsk?
Debattlederen kunne konstatere at alle var enige om at det er viktig at barna lærer godt norsk før skolestart, og fulgte opp med spørsmålet:
– Barnehagene jobber for å oppnå dette målet, men hva er egentlig å kunne godt nok norsk før skolestart? Det er verken definert i lov eller forskrift for barnehagen.
– Godt spørsmål. Barnehagen forbereder også barna på mange måter på skolen, og målet må være å gi barna best mulig utgangspunkt slik at de greier å fullføre utdanningsløpet. Hvor nivået skal ligge har ikke jeg noen klar definisjon på, men det som er veldig viktig er å rekruttere flere barn til barnehagen, sa Abdullah Alsabeehg i Ap.
– Tidligere var det en ordning med gratis kjernetid i barnehagen for fire- og femåringer i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Den ble fjernet og erstattet med en behovsprøvd ordning. Resultatet er at 2000 barn som har krav på gratis kjernetid ikke søker og ikke bruker tilbudet, og dermed ikke går i barnehagen, sa han.
– Å legge til rette for at flere deltar i barnehagen, er nøkkelen, sa Alsabeehg.
Samarbeid mellom barnehage og skole
Inga Marte Thorkildsen i SV mente spørsmålet om hva som er godt nok norsk er noe det må snakkes mer om.
– Jeg kan tenke meg en konsensuskonferanse etter valget hvor vi inviterer barnehage og skole til å sitte og prate sammen for å kunne bli mer enige med hverandre. For nå sitter vi og "skyter" på hverandre. Barnehagene er redde for å bli mer skolske, mens skolene mener barnehagene er for lite flinke til å forberede barna på skolestart. Derfor ønsker jeg at vi kan få folk til å sitte i samme rom og snakke sammen, og hvor vi også kan snakke om noen av kartleggingsverktøyene som brukes. Det å få oppdatert noen av disse verktøyene og at vi kan bli mer enige på tvers, tror jeg er ganske lurt, sa hun.
– Det er fint å høre byråden si det, for dette er noe av det vi har etterspurt. Barnehagene skal i dag krysse av på et ganske forenklet overføringsskjema til skolene, på om man er bekymret for barnets språk eller ikke. Det er den informasjonen som i dag skal leveres over, og da får du veldig ulike standarder mellom barnehagene på hvordan man kartlegger og observerer barnets språklige ferdigheter, sa Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre.
– Vi hadde et utvalg som så på hvordan dette overføringsskjemaet skulle bli bedre og informasjonen skulle bli mer skreddersydd. Det arbeidet ble lagt i en skuff for et år siden og det er synd. Dette handlet nettopp om å kunne skape en trygg overgang for de barna vi vet har de største utfordringene. Jeg opplever nok at det ikke er blitt gjort så mye på dette feltet på mange år. Her kunne vi gjort mer, sa Tybring-Gjedde.
Morsmålets rolle
Debattantene fikk også spørsmål om hvilket ansvar de mener barnehagene har for å sikre at barna også beholder morsmålet sitt.
Abdullah Alsabeehg i Ap mente det handlet om å sikre at man har voksne med flerspråklig kompetanse i barnehagene, og et godt samarbeid mellom barnehage og hjem.
Også SVs Inga Marte Thorkildsen understreket at man må se på hvordan man kan sikre flerspråklig kompetanse i barnehagene og ikke bare den norskspråklige, samt at barnehagene kan spille en rolle i å trygge foreldrene på at det er viktig at de snakker morsmålet hjemme.
