Ny rapport: 16.000 flere benyttet seg av billigere eller gratis barnehage

Det viser en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning.

- Økningen i bruken av moderasjonsordninger viser at dette er et populært tiltak. Kommunene sier at ordningen både er en målrettet støtte til familier med lav inntekt og et godt verktøy for å øke bruken av barnehage, sier forsker Håkon Solbu Trætteberg, som har utarbeidet rapporten sammen med kollega Hilde Lidén, til samfunnsforskning.no.

16.000 flere på ett år

Foreldre til mer enn 33.000 barn fikk i 2016 innvilget redusert foreldrebetaling i barnehagen på grunn av lav inntekt i husholdningen. Dette var 8.000 flere enn året før.

Mer enn 18.000 barn fikk 20 timer i uka med gratis kjernetid i 2016. Også dette er en økning på 8.000 fra 2015.

• Les også: Vil at flere minoritetsspråklige barn skal gå i barnehage
• Les også: 80 fikk brev om gratis plass - bare seks takket ja

To ordninger

Ordningen med redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid ble innført i 2015. Den går ut på at ingen foreldre skal betale mer enn seks prosent av inntekten til barnehageplass.

Dette innebærer at husholdninger som tjener mindre enn 533.500 kroner til sammen kan søke om å få redusert foreldrebetaling.

Husholdninger med samlet inntekt på under 450.000 kroner i året får også gratis kjernetid for barn mellom 3 og 5 år. Denne grensen økes 1. august i år til 533.500 kroner. Dette skal kunne gi gratis kjernetid til om lag 6.600 flere barn enn dem som er omfattet av ordningen i dag.

Noen betaler full pris

Forsker Håkon Solbu Trætteberg sier til samfunnsforskning.no at det er flere som ikke benytter seg av moderasjonsordningen selv om de har krav på det.

Denne gruppen omfatter både noen som betaler full pris i barnehagen fordi de ikke kjenner til ordningen, og foreldre som ikke ønsker å ha barnet sitt i barnehage.