Eidevald er utdannet barnehagelærer og er i dag dosent i barnehagedidaktikk ved Stockholms Universitet.
Han har blant annet forsket på likestilling i svenske barnehager og hvorvidt vi møter og behandler barn ut fra forestillinger om hva som er «mannlig» og «kvinnelig».
– Det studiene viser er at både menn og kvinner behandler gutter og jenter ut fra stereotype kjønnsforventninger. Derfor er jeg en av dem som argumenterer for at vi ikke får en mer likestilt barnehage kun ved å ansette flere menn.
– Tvert imot kan det være slik at dersom menn kommer inn i barnehagen og begynner å gjøre de tradisjonelt «mannlige» oppgavene, kommer barn til å møte en mer kjønnsdelt virksomhet enn om det kun er kvinner som jobber der, sa Eidevald da han nylig var en av foredragsholderne under en konferanse om menn i barnehagen i regi av DMMH.
Eidevald mener vi først og fremst trenger mer kunnskap om hvordan våre forestillinger om hva som er mannlig og kvinnelig kan påvirke hvordan vi behandler barn.
Gutter fikk oftere ja- og nei-spørsmål
– De fleste ansatte jeg jobber med i svenske barnehager sier at de ikke gjør forskjell på gutter og jenter, men møter barna ut fra hvem de er. Jeg pleier å si at det er det største hinderet for å jobbe med likestilling, for det gjør vi ikke. Vi har veldig sterke forventninger koblet til kjønn, sier Eidevald.
Han har gjort videoobservasjoner i flere svenske barnehager og fant blant annet at gutter i mye større grad ble stilt ja- og nei-spørsmål enn jenter.
– Jeg har filmet mange situasjoner og talt hvor mange ganger de ansatte stilte ja- og nei-spørsmål til gutter og jenter ved måltider, ved påkledning og under samlingsstunder. Det viste seg at 80 prosent av ja- og nei-spørsmålene ble stilt til gutter. Og 80 prosent av spørsmålene der man måtte beskrive hva man følte og hvilke ønsker man hadde, ble stilt til jenter. Jentene fikk dermed mye mer trening i det sosiale og i å fortelle om hva de følte, mens guttene fikk mye mer hjelp til å kle på seg og fikk ikke trene like mye på det sosiale, sier Eidevald.
Gutter fikk oftere lov til å krangle
Eidevald fant også at gutter i svenske barnehager oftere tillates å krangle enn jenter.
– Når vi har vært ute i barnehagene og filmet, hører man gjerne; «gutter er jo litt på den måten, de kan ikke noe for det». Oppfatningen av jenter er derimot at de egentlig kan vise hverandre respekt, så når de krangler blir det ofte hardere reksjoner enn når gutter krangler, sier han.
Forskeren påpeker at hver gang vi i behandlingen av barn tar utgangspunkt i forskjeller mellom gutter og jenter, gjenskapes normer om gutters og jenters ulikheter.
– Må ha kunnskap om egne holdninger
Eidevald mener likestilling er et komplisert begrep ettersom det finnes ulike ideer om hva det er.
– Noen kan mene at vi blir likestilte når verken det mannlige eller det kvinnelige finnes, jeg mener det er feil vei å gå. Det vi heller må gjøre er å sørge for at barn ikke hele tiden opplever at når man som gutt sitter og vever eller maler, blir oppfordret til å gå ut og leke med de andre gutta. Det ser jeg mange eksempler på når jeg er ute i barnehager. Når en jente gjør samme aktivitet dagen etter kommer samme pedagog og sier; «så fint det er! Kan du fortelle om hva du lager?» og så sitter man der og prater. Dette er et mønster barn møter i sin oppvekst. Det må vi gjøre noe med, sier han.
– Vi må ha mer kunnskap om våre egne holdninger og normer. Og stille oss spørsmålet: «Hvilke forestillinger om mannlig og kvinnelig har jeg?»
Tre prosent menn
Det er nødvendig å arbeide både for å øke kunnskapen om hvordan vi behandler jenter og gutter, og for at barnehagen skal være en attraktiv arbeidsplass for både menn og kvinner, mener Eidevald.
Menn utgjør kun tre prosent av de ansatte i svenske barnehager. I Norge ligger andelen menn i barnehagesektoren på ni prosent.
– Sverige har en situasjon der vi må rekruttere 50 000 nye medarbeidere til barnehagen innen 10-15 år. Det er et enormt rekrutteringsbehov. Mennene trengs blant annet fordi vi trenger flere hender i barnehagen, sier Eidevald.
Han mener forskjellen i andelen menn skyldes at Sverige og Norge har beveget seg i to ulike retninger de siste 20-25 årene når det gjelder arbeid med likestilling.
– I Sverige har man satset mye penger og forskning på å oppfordre kvinner til å søke seg til mannsdominerte yrker. Det samme har ikke blitt gjort for å få menn til å søke seg til barnehagen, sier Eidevald.
– Vår politiske makt er innstilt på at vi ikke skal jobbe aktivt for å få flere menn i barnehagene, men jobbe for å få dyktige pedagoger. Og i stedet for å gjøre som man har gjort i Norge, å rette en satsing mot å rekruttere flere menn, har vi utviklet såkalte genuspedagoger – spesielle pedagoger som har særlige kunnskaper om hvordan konstruksjonen av kjønn foregår, sier han.
Kjønn som sosial konstruksjon
I svensk genusforskning står ideen om kjønn som sosial konstruksjon sterkt, opplyser Eidevald.
– Denne forståelsen har hjulpet oss til å se hvordan ulike forventninger rettes på ulike måter til jenter og gutter, og i politikken har det vært fokus på tiltak for at vi skal komme bort fra denne oppdelingen.
Men, det finnes også problemer med dette utgangspunktet, mener forskeren.
– Denne forståelsen gjør det vanskelig å rekruttere flere menn til svenske barnehager ettersom det også innebærer at vi ikke kan si at det trengs flere menn i barnehagen, for om vi sier at det trengs flere menn har vi skapt kjønn som kategori og det var jo det vi ikke skulle gjøre. Jeg mener at vi både må kunne se på kjønn som sosialt konstruert og som et utgangspunkt for å arbeide med likestilling, sier han.
Usynlige hindre
– I Sverige stilles stadig vekk spørsmålet om menn i det hele tatt trengs i barnehagen, sier Eidevald.
Spørsmålet har særlig kommet opp til debatt i kjølvannet av saker der menn har blitt dømt for å ha begått overgrep mot barn i barnehagen. Slike saker har gjerne ført til flere nye anmeldelser og mistanke mot mannlige barnehageansatte. Eidevald, som også har forsket på menn i barnehage, forteller at mange menn har sluttet i jobben fordi de er redde for å få mistanke rettet mot seg.
– Det har også vist seg at en del menn som kommer inn på utdanningen og er giret på å få en pedagogisk utdanning og jobbe med barn, kommer ut i sin første praksis i barnehage og så møtes de av noen foreldre som sier at de ikke vil at de som mann skal skifte bleie på barnet deres. Det gjør at mange menn ikke føler seg velkomne, de tas ikke imot på samme vilkår, forteller Eidevald. Men understreker samtidig at han erfarer at de fleste svenske foreldre er glade for at det kommer mannlige ansatte inn i barnehagene.
– Det finnes usynlige strukturer og hindre som kan gjøre det vanskeligere for menn å jobbe i barnehage. Vi må gå inn og se på hvordan disse strukturene ser ut og hva vi kan gjøre med strukturene for å forhindre dem. Vi er kommet et stykke på vei med dette i Sverige, men vi trenger hjelp, sier han.
Kan lære av hverandre
Eidevald mener Norge og Sverige kan lære av hverandre.
– I Sverige har vi mye forskning på hvordan vi kan arbeide for å gi gutter og jenter en stor variasjon av forutsetninger for å kunne være som man er, uten å bli begrenset av stereotype forestillinger og forventninger. Det dere kan hjelpe oss med, er hvordan vi aktivt kan arbeide for å gjøre barnehagen til en attraktiv arbeidsplass både for kvinner og menn, avslutter han.
