– Vi må tilby barna et trygt og åpent rom å utforske i

– Strenge kjønnsnormer begrenser barnas opplevelser, de gjør at barna bare får tilgang på «halve» verden, sa Aarbakke i sitt innlegg under konferansen Likestilte barn lærer mest! i regi av KUN.

Hun var på konferansen blant annet for å fortelle om Erasmus+-prosjektet «Fair Play».

I prosjektet, som startet opp i 2019, har KUN samarbeidet med likestillingsorganisasjoner i Estland og Tsjekkia. Målet har vært å utvikle støttemateriell for ansatte i barnehage og skole som kan bidra til en mer likestilt oppvekst for barna.

– Vi har mye erfaring fra samarbeid med barnehager, mens de estiske og tsjekkiske organisasjonene har mye erfaring fra grunnskole og videregående opplæring. Vi brenner alle for en mer likestilt barnehage og opplæringssystem. I Erasmus+-prosjektet har vi oppsummert det vi vet og som vi har lyst til at alle barnehager skal få kunnskap om, forteller Aarbakke til barnehage.no.

Like vilkår?

KUN har i 30 år jobbet for et mer likestilt samfunn. Senteret har blant annet kurset barnehageansatte i kjønnssensitiv pedagogikk.

– Vi har jobbet med likestillingsprosjekter i barnehagen i 15 år. Det begynte med et prosjekt der vi samarbeidet med flere barnehager som mente at de var gode på dette, men som ønsket å lære enda mer, forteller Aarbakke under konferansen.

– Barnehagene filmet sin egen hverdag. Deretter analyserte mine kolleger filmklippene: Hvor lang taletid fikk guttene og jentene? Hvem fikk mest hjelp uoppfordret? Hvem fikk mest hjelp når de ba om det? Og hvem fikk oftest beskjed om at de kunne klare selv når de ba om hjelp? De så også på hvem som oftest fikk høre navnet sitt.

– Det er mange ting man kan prøve å telle for å se om barn har like vilkår i barnehagen. Til tross for at barnehagene trodde at de jobbet veldig likeverdig og så det enkelte barn på deres premisser, var det mye kjønn å finne. Forventingene til gutter og jenter var ofte styrende for hvem man trodde trengte mest hjelp, mest trøst og så videre, legger hun til.

Synlig og usynlig

Aarbakke synes det har vært veldig spennende å samarbeide med de estiske og tsjekkiske organisasjonene de siste tre årene.

På konferansen kunne hun presentere resultatet av Fair Play-prosjektet; et verktøy for observasjon og refleksjon.

– Forskning viser at barnehageansatte ikke ønsker eller tror at de behandler barna forskjellig ut fra kjønn, men at det ofte skjer i praksis likevel. Vi ønsker derfor å inspirere alle som jobber i barnehage til å stille seg spørsmålene: Hva er vi allerede gode på? Hva må vi jobbe enda mer med? Og hvordan kan vi få foreldrene med på laget?

Noen ting er synlig og kan lett endres, mens andre ting er mer usynlig, påpeker Aarbakke.

– Materiellet skal være til hjelp i arbeidet med å avdekke hvordan situasjonen er i egen barnehage. Hvem får for eksempel mest ros eller mest korrigering? Er det avhengig av kjønn eller ser vi det enkelte barn uavhengig av det? Man kan også analysere lekene man har i barnehagen: Hva slags leker har vi? På hvilke rom er lekene plassert? Hva kaller vi ulike rom i barnehagen, og er det navn som inviterer alle inn eller bidrar de til å holde noen ute? Hvilke hovedpersoner finnes i bøkene våre? Speiler de mangfoldet i samfunnet? Hva viser illustrasjonene? Får både gutter og jenter mulighet til å se seg selv som sterke, energiske og sårbare?

Støttemateriellet er inndelt i korte moduler og man kan jobbe med det individuelt, i fellesskap på personalmøter eller på foreldremøter, forteller Aarbakke. Det er for øyeblikket kun tilgjengelig på engelsk, men vil bli tilgjengelig på norsk i august.

Søt, tøff

– Vi oppfordrer alle barnehageansatte til å reflektere over egen praksis – ved matbordet, i rollelek og overalt ellers i barnehagelivet, sier Aarbakke.

– Hvordan møter man barna, for eksempel i garderoben? Når barna kommer om morgenen er det fort gjort å kommentere hva de har på seg. Det er lett å si «så tøff» til en gutt eller «så søt» til en jente. Hvordan kan man unngå å gå i denne fella?

Aarbakkes tips er å fokusere på relasjonene mellom barn og ansatte.

– Man kan si noe sånt som: «Så godt å se deg!» Eller: «Jeg har tenkt sånn på det du sa i går…». Man bør ha noen setninger som gjør at man kan møte barna likt, uavhengig av kjønn. Setninger som handler om opplevelser, relasjoner og fellesskapet man deler, og ikke om utseende eller egenskaper ved barnet, råder hun.

Noen barn kan likevel ha et sterkt ønske om at de ansatte skal legge merke til, og kommentere, den nye jakka eller genseren de har på seg, påpeker Aarbakke.

– Da går det an å ta i bruk undring: «Å så spennende! La oss se hva den kan gjøre». Er det for eksempel et plagg som letter hvis man svinger seg rundt? Hvordan er materialene? Blir man elektrisk av å ta på det? Er det et stoff som er mykt og deilig å kjenne på? Hva minner fargen deg om?

Åpent og trygt rom

Til slutt i foredraget trekker Aarbakke frem tre punkter som hun og kollegene ved KUN mener er avgjørende for å kunne gi barn like vilkår i barnehagen:

1. Tilby barna et trygt og åpent rom å utforske i:

– Dette handler blant annet om bevissthet rundt språket vi bruker, hvilke leker vi har og hvilke aktiviteter vi legger til rette for eller ikke legger til rette for, sier Aarbakke.

Hun peker også på at barn selv kan lage «regler» som bidrar til at rommet innsnevres:

– Barn prøver å forstå verden. De vil finne ut hva som gir mening, hva som er innafor og utafor. Og barn kan være strenge med hverandre på dette. De overgeneraliserer ofte og lager sine egne innskrenkinger når det gjelder kjønn, for eksempel at gutter ikke kan kle seg i rosa eller at det finnes noe som heter gutte-yoga og jente-yoga.

– Voksne kan da bidra til å være en motvekt. Vi kan være rollemodeller gjennom å vise at vi kan bruke alle farger og gjøre det vi har lyst til uten å være begrenset av kjønn. Vi kan også bidra inn i samtalen med åpne spørsmål om hvorfor de tenker noe er jentefarge og guttefarge. «Er det ikke bare farger da?» Få barna til å undre seg sammen med deg om hvorfor vi deler opp verden slik, og reflekter med dem om det i det hele tatt er nyttig å dele opp verden i jente- og gutteting, sier Aarbakke.

2. Delta i barns undring i stedet for å lede dem til en fasit:

– Våre kjønnede forventninger kan påvirke hvordan vi møter barn. Det kan føre til at vi i samtaler og i aktiviteter med barn leder dem i den retningen som oppfattes som «riktig» for deres kjønn. Ved å delta i barns undring i stedet for å lede dem, får barna større rom til selv å finne ut hva de vil snakke om og gjøre, sier Aarbakke.

– Som jeg nevnte tidligere er det også en kjempefin mulighet til å undre seg sammen med barna når de har fått et nytt antrekk, i stedet for å si at de ble fine/tøffe i de nye klærne.

3. Inkluder mangfold uten å markere det:

Aarbakke trekker frem bøkene om «Brillebjørn» som et godt eksempel på dette.

– Disse bøkene handler om alt det spennende som skjer i livet til Brillebjørn, uten at det gjøres noe stort nummer av at han har to mammaer, sier hun.

– Tar friere valg

Gevinsten av godt likestillingsarbeid i barnehagen er potentielt veldig stor, påpeker Aarbakke avslutningsvis.

– I stedet for å tilby barna halve verden får de tilbud om hele verden. Barna får et trygt rom hvor de kan utforske og finne ut av hvem de er, uavhengig av de kjønnede forventningene i samfunnet. Man får rett og slett barn som er tryggere og som tar friere valg, sier hun.