Å rekruttere og beholde menn i barnehagen fortjener å bli sett på med nye øyne

Med jevne mellomrom blusser debatten opp igjen om hvordan rekruttere menn til barnehagen. Sjelden tilføres denne debatten noen nye perspektiv og barnehagen fortsetter å seile sin egen sjø uten at nye sjømenn har mønstret på.

Regjeringens mål med 20 prosent mannlige ansatte innen 2007 blir flau lesning når vi i 2018 kan lese at prosentandelen stoppet på 9 prosent og har vært stabil på dette nivået de siste par årene.

Kjønnsstereotypier

I store deler av næringslivet kan vi finne et lignende problem, bare med et annet kjønn som minoritet.

På grunn av dette har enkelte organisasjoner blitt gjenstand for politiske diskusjoner og forskning. En av de seneste forskningsresultatene som har blitt publisert handler blant annet om stereotypier, makt og kjønn. Boka Bodies, Symbols and Organizational Practice. The gendered dynamics of power (Bolsø, Svensen & Sørensen, 2018) ser på ulike arbeidssituasjoner det hvor kvinner er i mindretall og hvordan makt knyttes til kjønn gjennom organisasjoner og dens mennesker sin bruk av symboler og fortellinger.

Organisasjonsidentiteten blir formidlet med bruk av virkemidler som opprettholder kjønnsstereotypier noe som gjør begge kjønn sårbare. Lignende forskning er ikke blitt gjort i barnehagen, men det er ikke utenkelig at de samme prosesser foregår der hvor kvinner er i majoritet. Hvordan ser maskulin og feminin makt ut i kvinnedominerte yrker? Det er spørsmål som flere burde stille seg i arbeidet med å rekruttere menn inn i barnehagen.

KK, Kamille og Jentebølgen

Jeg kan nevne noen eksempler fra hverdagen menn i norske barnehager har opplevd;

1. I en større barnehage med én mannlig ansatt starter styrer personalmøter med å si «Mine damer og herre» med blikket rettet mot mannen.
2. En barnehage med tre mannlige ansatte bestemmer seg for å abonnere på noen tidsskifter som kan ligge på pauserommet og tegner abonnement på KK og Kamille.
3. Trivselsgruppa i en barnehage med tre menn ansatt bestemmer seg for at barnehagen skal ha trening på ettermiddagen som sosialt treff. Som en slags motivator for treningen melder de barnehagen på Jentebølgen.

Disse tre eksemplene illustrerer maktmekanismene som er i bruk i barnehagene. Helt sikkert en ubevisst handling og derfor behovet for å synliggjøre dette som et problemområde.

Barnehagestyreren har fått lang tid til sitt arbeid med rekruttering av menn til sine barnehager. De fleste styrere kan ikke slå seg på brystet å si at de har gjort det de kunne for at andelen menn skal øke i sektoren. De kan ikke lenger få lov til å skjule seg bak uttalelser som at det ikke er kvalifiserte mannlige søkere til stillingene. Hva med de barnehagene som har flere mannlige ansatte. Er ikke mennene i de barnehagene kvalifiserte, de da? Selvfølgelig er de det! Forskjellen er at disse barnehagene har søkt spesielt etter menn. De har tatt ansvar for det store problemet det er at barn vokser opp uten mannlige rollemodeller. Det er nå nødvendig med politiske tiltak for at barnehagebarna skal få møte det menneskelige mangfoldet som de burde hatt krav på.

Politisk handlekraft

Da kommer vi tilbake til det politiske blikket som enkelte organisasjoner har fått på grunn av sin skjeve kjønnsfordeling.

Norske allmennaksjeselskap må ha begge kjønn representert i sitt styre. Det har blitt løst ved at kjønnskvotering ble innført i 2004. Resultat av dette kan være at det nå er kompetanse og ikke kjønn som blir vurderingskriteriet for hvem som skal sitte i et styre. Videre har enkelte yrker der menn har hatt stor dominans fått innført kjønnspoeng til utdanningen for kvinner som for eksempel ingeniør og maritime fag. Det har hatt positiv effekt for kjønnsfordelingen i arbeidslivet for de tilhørende yrker. Begge disse tilfellene viser handlekraft hos politikere ovenfor fagfelt og organisasjoner som ikke selv klarer å opprette interne ordninger for å utjevne kjønnsbalansen.

Er det nå på tide å innføre sterkere føringer for rekrutteringsarbeidet av menn i barnehagesektoren? Hvis vi skal tenke på hva som vil være til barnas beste, så er svaret utvilsomt; Ja!

• Artikkelforfatter Øystein B. Hansen (38) jobber som pedagogisk leder og skriver for øyeblikket på en masteroppgave i barnehageledelse ved DMMH.