Klagen har ligget 7 måneder hos kommunen: – Vi er veldig overrasket over at dette er noe å lure på

Innen 31. oktober hvert år, skal kommunene fatte satsvedtak for private barnehager, i tråd med reglene om enkeltvedtak. På denne måten får barnehagene vite hvilke økonomiske rammer de har å forholde seg til kommende år.

Satsvedtakene bygger på regnskapene til kommunale barnehager to år i forveien, og dersom barnehagene finner feil i beregningsgrunnlaget, har de anledning til å klage.

På jumboplass

Nettopp det har skjedd i Kristiansund, der PBL (Private Barnehagers Landsforbund) på vegne av sine medlemsbarnehager har påklaget vedtak om satser som er langt under landsgjennomsnittet for 2024.

Mens snittet av norske kommuner betaler ut 277.742 kroner per barn under tre år og 141.091 per barn over tre år, er satsene til Kristiansund henholdsvis 228.792 og 112.899 kroner.

Altså nær 50.000 kroner lavere per småbarn og nær 30.000 kroner lavere per storbarn enn snittet av norske kommuner som har private barnehager.

Det er desidert lavest i oversikten på PBLs faktanettsted barnehagemonitor.no, som holder oversikt over norske kommuners tilskuddsvedtak fra år til år.

Koronautgifter

I klagen som leder for samfunnsøkonomisk avdeling i PBL Bjørn Kato Winther sendte i november, pekes det blant annet på kommunens håndtering av koronarelaterte utgifter.

– Klagen inneholder fem punkter. Etter hva vi forstår har kommunen gitt oss medhold i noe, men dette er ikke kommunisert skriftlig. Det synes vi er merkelig i seg selv. Men det virker som det er punktet rundt koronautgifter som volder kommunen problemer, forklarer Winther.

– Kristiansund har altså fattet satsvedtak, men ikke behandlet klagen. Hadde de fattet vedtak på bakgrunn av klagen uten å gi medhold, måtte de ha sendt den videre til statsforvalter for å få saken avgjort, påpeker PBL-advokat Hans-Are Nyheim.

Winther legger til at kommunen eventuelt kunne ha fattet nye satsvedtak basert på avklarte punkter i klagen, og dermed avhjulpet barnehagenes vanskelige økonomiske situasjon.

Purret siden januar

Første purring i saken ble sendt i januar, får barnehage.no opplyst.

I april er ikke advokat Nyheim nådig i sin beskrivelse av saksbehandlingen, som han mener er under enhver kritikk.

«Det er intet nytt som skulle tilsi en slik saksbehandlingstid. Kommune-Norge ellers fikk allerede i 2020 med seg at private barnehager skal behandles likeverdig, også når det kommer til koronarelaterte driftsutgifter», skriver han i en e-post til kommunen.

Forklaringen Kristiansand kommune gir, er at de har forsøkt å be statsforvalter om veiledning. Men at statsforvalter, for å opprettholde sin habilitet som klageinstans, ikke har kunnet ta stilling. I stedet har kommunen kontaktet KS for veiledning.

Barnehagene venter

Og der står saken, sju måneder etter at klagen ble sendt.

– Barnehagene venter, og lurer på hva endelig resultat blir, sier Nyheim.

Han er lite tilfreds med måten Kristiansund kommune opptrer på.

– De forholder seg ikke til forvaltningsloven, og plikten til å gi foreløpig svar, sier Nyheim.

Overfor kommunen har han også påpekt at barnehagene ikke kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen som saksbehandler skal ha gitt i kommunikasjon med statsforvalter.

– PBL mener at saken er opplagt?

– Vi er veldig overrasket over at dette er noe å lure på, og hvorfor de må spørre kreti og pleti før de tar en selvstendig avgjørelse. Og vi lurer på hva som ligger bak.

Har effektivisert driften

Økonomisjef Wenche Mostuen Eikeset i Kristiansund forklarer det lave tilskuddsnivået med at kommunen i flere år har jobbet godt med å effektivisere driften i kommunale barnehager.

– Vi har blant annet gjennomført store strukturendringer. Vi la ned åtte barnehager og bygde to nye som var i drift fra henholdsvis 2015 og 2019, skriver hun i en e-post til barnehage.no.

– Når det gjelder kritikken som rettes mot lang saksbehandlingstid, så fremstilles saken som om det er uproblematiske forhold som ventes avklart. Når det arbeides med problemstillingene viser det seg at realiteten er en annen, fortsetter Eikeset.

– Hvorfor tar klagebehandlingen så lang tid i denne saken?

– Kommunen tilstreber seg alltid å gi et så riktig vedtak som mulig. Det er to forhold som kommunen har ønsket svar på. Dette gjelder koronarelaterte utgifter, og om man skal beregne pensjonssjablong for renholdere/vaktmestere eller ikke. Ingen av problemstillingene ville statsforvalteren gi et tilsvar på, for å opprettholde sin habilitet i en eventuell klagesak. Kommunen har derfor tatt kontakt videre med KS, samt diskutert saken internt på flere nivå.

- Utenfor vår kontroll

Økonomisjefen skriver videre at kommunen har konkludert i saken knyttet til koronarelaterte utgifter, og at forholdet som gjenstår, og som drar saken ut i tid, er knyttet til spørsmålet om bruk av pensjonssjablong for renholdere/vaktmestere.

– KS vurderer om dette er en sak for departementet. Det har vært en stor arbeidsmengde både hos Statsforvalter og hos KS som har medført lengre saksbehandlingstid enn normalt. Dette er utenfor kommunens kontroll. Kommunen har jevnlig etterspurt fremgang i saken og gitt tilbakemeldinger til PBL. Dersom sentrale avklaringer ikke kommer innen kort tid, vil kommunen fatte et vedtak i saken som vi mener er korrekt.

Svaret overbeviser ikke Nyheim.

– Kommunen har ikke gitt tilbakemelding i tråd med forvaltningsloven, det har kun skjedd etter purring fra meg. Kommunen kunne ha fattet vedtak i saken i januar, da hadde saken vært avgjort av statsforvalter allerede. Nå vil saken kanskje ikke bli avgjort før i 2025 og det må Kristiansund kommune ene og alene ta ansvar for. Når det påstås at saken er utenfor kommunens kontroll, så er det ansvarsfraskrivelse og forsøk på en bortforklaring på en situasjon kommunen selv er ansvarlig for og som de private barnehagene blir offer for, kommenterer han.