2020: Høyere kostnader i private barnehager, lavere kostnader i kommunale barnehager

Totale kostnader til barnehager i 2020 beløper seg til drøyt 57,9 milliarder kroner, fordelt på 30,8 milliarder til kommunale barnehager og cirka 27,2 milliarder til private barnehager.

I de kommunale barnehagene finansierte kommunene 85,8 prosent av utgiftene, mens andelen kommunal finansiering var 84,1 prosent i de private barnehagene.

Det viser Telemarksforsknings årlige rapport om kostnader i barnehagene, som gjøres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Ekstraordinære forhold

Den viser også at tallene for 2020 har blitt påvirket av flere ekstraordinære forhold, hvilket har bidratt til at kostnadsforskjellen mellom ordinær drift i kommunale og private barnehager ble redusert fra 9,2 til 5,9 prosent, sammenlignet med 2019.

Hovedårsaken til at forskjellen er redusert, er engangseffekter av pensjonsordninger.

Som følge av pensjonsreformen i det offentlige og overgangen til hybridpensjon i PBL-området, har kommunale barnehager hatt særlig lave pensjonskostnader i 2020 mens mange private barnehager har bokført en betydelig engangskostnad dette året.

Det er ellers sannsynlig at det har vært både ekstrakostnader og noen besparelser knyttet til koronapandemien, men det er få regnskapsposter som er betydelig endret, ifølge rapporten.

Også engangseffekter knyttet til salg av lokaler og overdragelse av barnehager gir utslag.

Økning og reduksjon

I sum økte kostnadene til ordinær drift med 2,9 prosent per plass i private barnehager, mens kostnadene til ordinær drift i kommunale barnehager gikk ned med 0,7 prosent fra 2019 til 2020.

Rapporten viser blant annet også gjennomsnittlig høyere kostnader for kommunale barnehager i kommuner uten private barnehager.

Og at kommuner med små kommunale barnehager har høyere kostnader enn de med større barnehager, hvilket har sammenheng med personalkostnader.

Også blant private har små barnehager høyest kostnader relativt sett, og det er generelt lavere personalkostnader i private barnehager tilknyttet konsern.

De private barnehagene gikk i overskudd samlet sett, men nær en tredjedel gikk med underskudd. Årsresultatene i private barnehager var i snitt på 1,8 prosent.

Bekymret for effekten

Konstituert administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, sier at tallene til Telemarksforskning viser moderate resultater blant private barnehager.

Samtidig er han uroet over hvordan kostnadsnedgangen i kommunale barnehager vil påvirke økonomien i private barnehager i år.

Han sier det er tall som bekymrer.

– Når kommunene har spart penger i 2020, blir det lavere tilskudd til private barnehager i 2022. Dette kommer på toppen av det vedtatte kuttet i pensjonspåslag på flere hundre millioner kroner. Da blir den økonomiske bærekraften truet, noe som også veldig mange medlemsbarnehager gir tilbakemelding om, uttaler Schjelderup på nettsidene til Private Barnehagers Landsforbund.

– Ikke egnet for ny politikk

Særlig i perioden 2018-2020 har ordinære private barnehager hatt en markant reell vekst i kostnadene, og også en vekst ut over kommunale barnehagers kostnadsvekst. Dette antas å skyldes nasjonal bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm, skriver PBL i sin omtale av rapporten.

Schjelderup mener tallene fra Telemarksforskning viser at mye har skjedd i barnehagesektoren de siste årene.

– Gamle tall er ikke egnet som grunnlag for ny politikk. Utviklingen som har vært etter innføringen av bemanningsnorm, skjerpet pedagognorm og nye pensjonsordninger viser at tall fra fire-fem år tilbake ikke er egnet for å beskrive økonomien i sektoren i dag. Dette må politikerne også ta hensyn til i sitt arbeid med reguleringer, sier Schjelderup og legger til:

– At det i 2020 var så mange ekstraordinære forhold som påvirker kostnadene både i kommunale og private barnehager, gjør det krevende å bruke også disse tallene som grunnlag for politiske vedtak. Det aktualiserer behovet for en helhetlig gjennomgang av hele finansieringssystemet.