Jeg savner et kritisk blikk på det offentlige tilbudet

«Når barna blir kunder» skriver Nina Sælen fra Bergen kommune i BT den 7/8.  Selvfølgelig er barna kunder!  Både i det offentlige og private barnehagetilbudet.  

Vi er i dette landet opplært til å tenke at alt det private er noe skummelt, mens det offentlige er bra.  I den siste tiden har kommunalt ansatte og politikere på venstresiden utnyttet dette og vært massivt ute med ufundert kritikk av private barnehager. 

Jeg savner et kritisk blikk på det offentlige tilbudet, som angivelig skal gi et bedre tilbud, fordi barna og foreldrene der ikke er «kunder» men noe annet.  Mine barn har i flere år gått i offentlig barnehage, men da den eldste begynte på skolen, valgte vi å bytte til en privat barnehage. 

Da jeg deltok på det første foreldremøtet i den nye barnehagen snakket jeg med styreren, etter han hadde hatt en nøye og selvkritisk gjennomgang av tilbakemeldinger, undersøkelser, og forbedringstiltak. Jeg spurte hva han mente var forskjellen mellom offentlige og private barnehager.
Svaret kom kontant: «Fleksibilitet!» sa han.  Og det ordet var for meg en innertier.  For var det noe som preget «kundebehandlingen» i den kommunale barnehagen var det firkantet og rigid praksis. 

Jeg understreker at kundebehandling, slik jeg ser det i barnehagesammenheng, omfatter omsorgsevne, evne (og vilje) til å dekke barnas særlige behov, og å være imøtekommende i forhold til foreldrenes ønsker.  Ikke minst å respektere at det er foreldrene som skal være dem som først og fremst vurderer om barnas behov er ivaretatt. 

Her ser jeg klare forskjeller i holdninger mellom offentlig og privat tjenestetilbud. 
Mens vi i den offentlige barnehagen er mer orientert mot likt tilbud til alle, og til tider en samlebåndsmentalitet, opplevde vi at fokuset var på det enkelte barnets og foreldres behov i den private barnehagen. 

Manglende individuell oppfølging i det kommunale tilbudet ble begrunnet med kapasitetsproblemer. 

Ved ønsker om tilpasninger av tilbudet ble man der henvist til regelverk og planer, som man ikke avvek uten at dette var et pålegg.  I den private barnehagen har vi allerede hatt fire konferanser om justeringer og spesielle hensyn for vår datter.  Det hadde vi aldri fått i den kommunale barnehagen. 

De offentlige barnehagene har sluppet unna det kritiske søkelyset som private barnehager er utsatt for i media.  Tilsvarende har fordelene for barna ved å ha private barnehager ikke fått noen oppmerksomhet.

En soleklar fordel, utenom den større fleksibiliteten, er at tilsynet med barnehagene er et kommunalt anliggende, og da er det en fordel at dem man skal ha tilsyn med ikke tilhører samme organisasjon. 

Sælen,  ansatt i Bergen Kommune, har fått lov til å komme med karakteristikker av private barnehager i media.  Mon tro om Kidsa, Akasia eller andre private aktører hadde fått på trykk en tilsvarende beskrivelse hentet fra en kommunal barnehage? 

Er det på tide å slutte automatisk å oppfatte offentlige etater som objektive og nøytrale, og tilsvarende ha mer tillit til de private? 

• Dette debattinnlegget ble først publisert av Bergens Tidende.
• Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.