De er best i landet på barnehage: – Vi har gjort et valg om å satse

Nordreisa-ordføreren legger ikke skjul på at hun er stolt av resultatet, og at det oppleves stort å gå helt til topps på barnehagedelen av barometeret, som årlig utarbeides i regi av fagbladet Kommunal Rapport.

Kommunen i Nord-Troms har et folketall på nær 5.000.

– Vi har jo gjort et valg om å satse. Det vi har scoret høyt på er blant annet grunnbemanning per barn, pedagognormen og ansatte med utdanning, påpeker hun.

Nyvoll viser også til gode resultater fra den siste foreldreundersøkelsen, selv om ikke foreldretilfredshet er representert blant nøkkeltallene i barometeret.

Mange med utdanning

Stikkord for det som måles, er bemanning, pedagognorm, fagutdanning, kjønnsfordelingen blant de ansatte, andel minoritetsspråklige barn, størrelse og dekningsgrad.

Nordreisa hadde i fjor et snitt på 4,8 barn per årsverk i grunnbemanningen i kommunale barnehager og 5,5 barn per årsverk i private barnehager. Begge deler er under landsgjennomsnittet, og godt innenfor kravene i bemanningsnormen.

Topplasseringen oppnås blant annet også fordi både mer enn halvparten av de ansatte, både i kommunale (51%) og i private barnehager (58%), har pedagogisk utdanning.

– Vi har en høy andel ansatte med utdanning, og det er med på å skape god kvalitet. Vi har et tett nettverk for utveksling av erfaringer – både mot oppvekstetaten og barnehagene seg imellom. Stabilitet på ledersiden, med barnehageledere som har tatt styrerutdanning, gir høy grad av kompetanse. Og vi har få assistenter uten fagarbeiderutdanning, sier Elisabeth Gulbrandsen.

Hun er barnehage- og skolefaglig rådgiver i Nordreisa kommune.

Godt over snittet

Gulbrandsen peker også på at pedagognormen var oppfylt uten dispensasjoner i alle kommunale barnehager, og i alle private unntatt én i 2020. Da var det ni barnehager i kommunen. Fra i høst av har det vært åtte, etter at Storslett barnehage og Høgegga barnehage ble slått sammen til én.

I kategorier størrelse på leke- og oppholdsareal per barn, samt antall barn per barnehage – scorer Nordreisa høyt både for sine fem (nå fire) kommunale og sine fire private barnehager. I snitt var det da tallmaterialet ble innhentet 19,1 barn per barnehage i Nordreisa.

Positiv innvirkning har også at andelen av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, er høy.

– Jeg synes det er fint at unger lærer på et tidlig stadium at vi er forskjellig og at vi respekterer hverandre. At noen snakker et annet språk, og at vi er like mye verdt. Det er fint at barnehagen gir innblikk i andre språk og kulturer. Fint at barna får den praktiske tilnærmingen, sier ordføreren.

Det som trekker ned

Kriteriet der Nordreisa scorer lavest, er dekningsgrad. Her går det fram at 87,6 prosent av kommunens barn i barnehagealder har barnehageplass, mens landssnittet ligger på 89,3 prosent.

Det skyldes ikke mangel på plasser, men at noen foreldre ikke søker eller velger å vente med å søke barnehageplass for sine barn.

En utfordring barometeret peker på, er at under åtte prosent av de barnehageansatte er menn – hvilket er under landssnittet på 9,1 prosent.

– Vi ønsker å rekruttere flere menn. Samtidig vil antakelig behovet for nyansettelser bli begrenset av fallende fødselstall, forklarer Gulbrandsen.

Rekrutteringsgrep

Ifølge ordføreren er det en bevisst strategi som ligger bak det som nå har gitt utslag helt i toppen av kommunebarometeret.

Statistisk sentralbyrås estimater for befolkningsutvikling viser at det ikke er urealistisk å holde seg dagens nivå på rundt 5.000 innbyggere. Men alderssammensetningen blir en annen.

Eldre vil med tiden utgjøre en stadig større del av befolkningen.

Nyvoll håper sterk prioritering av de yngste, gjennom gode tilbud i skole og barnehage, skal bidra til at flere i arbeidsfør alder velger å bosette seg i kommunen, og sette Nordreisa i stand til å møte framtidas utfordringer.

– Alt henger sammen med alt. For at vi skal klare å rekruttere helsepersonell for framtida, er det viktig at familier i etableringsfasen velger å bosette seg her. At folk opplever at ungene er ivaretatt, sier Nyvoll – og legger til at samme grep vil være gunstig for rekruttering til privat næringsliv lokalt.

– Godt å gå på jobb

1. august åpnet en ny barnehage til 46 millioner kroner på Høgegga ved kommunesenteret Storslett. Her er to mindre barnehager slått sammen til en som er godkjent for 96 plasser, men hvor man nå opererer med 72 plasser. Eksisterende bygningsmasse er totalrenovert, og så er det bygd mye nytt.

– Nå kjennes det veldig godt å gå på jobb. Det er en glede å lukke opp ytterdøra. Og det synes vi ungene i Nordreisa fortjener, sier virksomhetsleder ved Høgegga Barnehage, Renate Nørgård.

– Vi har fått være med fra før ting kom på papiret, og påvirke både innhold og størrelse på rom. Etter at tegningene kom, har vi hatt mange runder med justering. All ære til Drift og utvikling som har tatt oss med på råd, fortsetter hun.

Både styrer og tillitsvalgt har vært involvert i prosessen. I starten var også foreldrerepresentant med.

– Det tror jeg er viktig. Spesielt hun som jobber på gulvet, og som representerer de som skal bruke den nye barnehagen, sier Nørgård.

Kunnskap og kjennskap

Hun kjenner seg igjen i at barnehagefeltet er blitt styrket i Nordreisa de senere år, og setter det i sammenheng med at man har hatt folk med utdanning innen og kjennskap til sektoren i kommuneadministrasjonen.

– Administrasjonen har vært villig til å satse. De har støttet styrerutdanning, og sørget for deltakelse i ulike nasjonale og regionale utviklingsarbeid. Det føler vi har gitt resultater. Det er med på å gi ny drivkraft, og skaper engasjement blant personalet. Man får lyst til å gjøre en god jobb, sier Nørgård.

Tidligere befant Nordreisa seg på ROBEK-lista over kommuner med vanskelig og strengt regulert økonomi. Å slå sammen to av mange små barnehager til en større, har vært nødvendig, slik Nørgård ser det.

Prosessen har medført nedbemanning.

Som natt og dag

Storslett barnehage, som nå er lagt ned, var fra 1974. Gamle Høgegga, som nå er blitt totalrenovert innvendig, og som har fått et stort nybygg ved siden av seg, er opprinnelig fra 1991.

– Der hadde vi et personalrom på 11 kvadratmeter som var flerbruksrom. Pedagoger hadde arbeidsplass ved en kjøkkenbenkplate. Samme sted skulle møter med foreldre, eventuelt også barnevern og PPT foregå. Kontrasten til dagens arbeidsplass er som natt og dag, fastslår hun.

I de nye lokalene fins toalett og dusj for damer og herrer, eget arbeidsrom for pedagoger og eget møterom. Ute på avdelingene fins nå grovgarderober med plass til tørkeskap og ytterklær.

– Gode arbeidsforhold for både barn og voksne, sier virksomhetslederen.

Hun nevner også sanserom og et stort fellesrom med kjøkken for alle avdelinger, godt egnet for foreldremøter, sommerfest og Lucia – et hjerte i barnehagen hvor alle kan møtes og ha det fint.

Større enn bestilt

For ikke å glemme et stort og forseggjort uteområde med moderne utstyr hvor sikkerhet er vektlagt.

– 46 millioner kroner er mye penger. Men vi har fått resultater. Det er blitt kjempebra. De som jobber der, får knapt ungene med seg inn fordi uteområdet er så fint. Når barnehagen stenger, står ungene i området og klorer på porten. Dette er verdiskapning også for fritida for dem som bor nært, og gode arbeidsfasiliteter bidrar til at vi beholder kompetanse i kommunen, sier ordfører Nyvoll.

Det hører med til historien at den nye barnehagen ifølge ordføreren faktisk ble noe større enn hva politikerne hadde bestilt, og at det nå pågår en prosess for å ta rede på hvordan det kunne skje.

– Nye Høgegga har fasiliteter til både fire og fem avdelinger, og når plassene allerede er der, er det galimatias ikke å ta dem i bruk. Men veldig mye større barnehager enn det vi har i dag, er det ikke politisk flertall for per nå. Vi bor på bygda og har lyst til å holde det smått, fra mitt ståsted.

Ser på strukturen

Som ellers i landet, går fødselstallene ned i Nordreisa. Behovet for barnehageplasser ventes å falle.

– Desto viktigere er det å være optimistisk og legge til rette for at det skal være godt å vokse opp her. Og da skal det ikke stå på dårlige barnehager. Med demografiutviklinga som ligger foran oss, er vi nødt til å prioritere skole og barnehage. Kompetansen vår er viktig for at ungene skal ha et like godt grunnlag hos oss som hvor som helst. Det må ikke bli en faktor for å velge et annet sted å bo.

Likevel skal man i løpet av høsten se ytterligere på barnehagestrukturen i kommunen, som ifølge ordføreren ble til i en tid hvor kongstanken var «en barnehage i hvert boligfelt».

– Vi er nødt til å ta noen grep. Kan ikke drifte halvfulle avdelinger, sier hun.

Uten å kunne forskuttere behandlingen, antyder Nyvoll at det konkret er ytterligere to kommunale sentrumsnære barnehager, Leirbukt og Sørkjosen, som nå skal vurderes.

Overstiger behovet

– Ved Leirbukt barnehage er det to avdelinger pluss samisk avdeling. Ved Sørkjosen er det også to avdelinger, opplyser ordføreren og er klar på at det overstiger behovet.

Mens siste barnehageopptak viste ledige plasser flere steder, opplyser hun om ventelister ved Kirkebakken barnehage, som er en privat fireavdelings barnehage av nyere dato – som også ligger sentralt på Storslett.

– Foreldrene ønsker trygge og fine omgivelser til ungene. Det er ikke vanskelig å forstå, sier Nyvoll.

I høst har enda flere av kommunens innbyggere fått oppleve akkurat det. Synet av nye Høgegga gjør Nordreisas øverste folkevalgte varm om hjertet. Hun nøler ikke med å nye statusen som landets beste barnehagekommune for hva den er verdt:

– Hvis dere skulle få lyst til å flytte, er det bare å ringe til ordføreren!