De er best i landet på barnehage

Karasjok troner øverst på ferskeste kommunebarometers rangering av barnehagefeltet her til lands. Det ble klart da Kommunal Rapport offentliggjorde resultatene tidligere denne uka.

Fagfolk og flinke folk

Det som særlig trekker opp, er at pedagognormen er oppfylt - uten dispensasjon - i samtlige av Karasjoks tre barnehager. Tett innpå halvparten av de ansatte har pedagogisk utdanning.

Slike tall er langt fra hverdagskost blant norske distriktskommuner, og ordfører Svein Atle Somby (Ap), nøler ikke med å si at han er stolt over jobben som gjøres.

– Hva er hemmeligheten?

– Våre barnehager har hatt god ledelse og de har vært gode arbeidsplasser over tid. Politisk sett har vi, siden vi er en liten kommune og fraflytting er blant våre utfordringer, hatt stort fokus på barnefamilier. Vi har blant annet bygd en helt ny barnehage. Også det kan bidra til at folk vil jobbe hos oss, for omgivelsene har mye å si, begynner Somby.

Han trekker også fram god kontroll med økonomi, en proaktiv holdning til nye krav og god dialog mellom ansatte, barnehageledelse og kommuneledelse.

– Det er flinke folk i den sektoren, både de som er ansatt og de som skal lede.

Matteus-effekten

At mer enn 20 prosent av de ansatte er menn, plasserer også Karasjok på den nokså eksklusive lista over steder som oppfyller mangeårige nasjonale målsettinger knyttet til kjønnsfordeling. Nasjonalt ligger tallet på 9,55 prosent menn.

– Det har jeg ingen veldig god forklaring på, annet enn at jeg tror barnehagene er veldig gode arbeidsplasser hvor både kvinner og menn blir inkludert. Det ryktes, derfor vil folk være ansatt, sier ordfører Somby.

Karasjok har tre barnehager, hvorav en privat, og to kommunale. Tina Øwre er styrer for Guolban mánáidgárdi, som har gått fra tre avdelinger i 70-tallsomgivelser til nye lokaler med fire avdelinger og 72 plasser.

Hun forklarer den høye andelen pedagoger med at Karasjok har vært tidlig ute.

– Alt på 90-tallet, lenge før det ble vanlig, ble man enig om at man skulle ha barnehagelærerstillinger her. Det gjør at vi alltid har pedagoger å ta av. Min gamle sjef brukte begrepet Matteus-effekten. «Den som har, skal få (...)». Det er lettere å rekruttere når du har. Og at nyutdannede ikke må rett inn som pedagogiske ledere, men kan få være i barnehagelærerstilling en stund før de tar på seg en lederrolle, hindrer litt av praksissjokket, sier Øwre.

Kan gjøre litt ekstra

Hun bruker noen av de samme formuleringene for å forklare den relativt høye andelen menn.

– Vi har tre barnehager i Karasjok, og jeg vet at alle har hatt menn blant de ansatte over tid. Der har du igjen ordtaket fra bibelen. «Den som har, skal få.» Jeg håper vi har et godt arbeidsmiljø som favner alle, også menn. Og hvor man får være med å gjøre det man er god på. Vi er aktive barnehager og samiske barnehager alle tre, og søker midler fra Sametinget hvert år. Det gjør at vi har store muligheter til å utfolde oss, og gjøre litt ekstra tradisjons- og kulturaktivitet, utdyper Øwre.

På ytterligere to parameter rangeres Karasjok på topp i barnehagedelen av barometeret, men disse vektes lavere enn pedagogtetthet. Begge omhandler minoritetsspråklige barn.

Etter den definisjonen som Utdanningsdirektoratet og SSB legger til grunn i sin statistikk, er dette barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

Øwre stiller seg kritisk til en slik definisjon.

– Nordsamisk er et minoritetsspråk i Norge. Slik er det i møte med alle instanser, fastslår hun.

Samiskspråklige pedagoger

I Karasjoks barnehager, er det imidlertid nordsamisk som er fellesspråket for både barna og personalet.

– Alle ansatte snakker samisk, og når vi rekrutterer gir kommunen fra i høst av igjen samiskopplæring hvis søkere ikke mener de har nok samisk til å jobbe i en samisk barnehage og på samisk, forklarer Øwre.

En viktig del av årsaken til at Karasjok ikke bare lykkes med å få nok pedagoger, men også samiskspråklige pedagoger, er Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) i nabokommunen Kautokeino, påpeker hun.

– Å ha utdanningen i nærområdet gir gode muligheter til å rekruttere. Praksisstudenter blir kjent med barnehagen som arbeidsplass, og vi rekrutterer stadig pedagoger som har hatt praksis hos oss, forteller Øwre.