Slik anslås covid-19-kostnadene for skoler og barnehager

En arbeidsgruppe med medlemmer fra KS og staten har siden tidlig under pandemien hatt i oppgave å kartlegge økonomiske konsekvenser av covid-19-situasjonen for kommunesektoren.

Før helgen leverte gruppen sluttrapport for 2021, der kommunenes koronautgifter for fjoråret anslås til 12 milliarder kroner, og fylkenes ekstrautgifter anslås til 4 milliarder kroner.

– Imponerende innsats

– Kommunene har gjort en imponerende innsats gjennom hele pandemien. Arbeidsgruppens rapport gir et godt bilde på hvilke ressurser kommunene har satt inn for å håndtere virusutbruddet. Kommunene kan være trygge på at denne regjeringen vil være der for dem, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding.

Der framgår også at kommunene i 2021 er blitt kompensert med om lag 11,4 milliarder kroner.

– Det er bra at samarbeidet i arbeidsgruppen gir staten og kommunesektoren mulighet til å komme fram til omforente anslag for merkostnader og mindreinntekter for sektoren. Selv om de aller fleste kommuner har fått dekket sine merkostnader og mindreinntekter, er det fortsatt enkelte kommuner som ikke er fullt ut kompensert, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, i nevnte pressemelding.

Spørreskjema

For kommunene kan om lag 70 prosent av merinntekter og inntektsbortfall knyttes til helse- og omsorgstjenestene. I underkant av 20 prosent kan henføres til skole og barnehage, ifølge rapporten.

Den baserer seg blant annet på et spørreskjema sendt ut til kommunene, der det under barnehage ble spurt om:

• Lønnsutgifter.
• Renhold og anskaffelse av smittevernutstyr.
• Tilskudd for kompensasjon ekstra utgifter private barnehager (utenom tapt foreldrebetaling).

• Tapt foreldrebetaling i kommunale barnehager i kommunal stengingsperiode.
• Tilskudd til private barnehager for tapt foreldrebetaling grunnet stenging.

Trafikklysmodellen

Om skole og barnehage, skriver arbeidsgruppen blant annet at mange barnehageeiere så behov for enten å styrke bemanningen ut over det ordinære eller redusere åpningstiden som følge av tidvis rødt tiltaksnivå og behov for mindre grupper enn vanlig. Mange kommuner avventet til oppstart av nytt barnehage- og skoleår etter at det fra 27. mai ble åpnet for drift på grønt nivå.

På slutten av året ble det innført gult nivå for alle i den såkalte trafikklysmodellen. Kommunene fikk problemer med å rekruttere nok kvalifiserte vikarer og det var store bemanningsutfordringer. Dette medførte også at skoler og barnehager måtte holde helt eller delvis stengt i perioder fordi de ikke kunne gi forsvarlig tilbud.

Samlet anslås mindreinntekter og netto merutgifter for barnehage og grunnskole i 2021 til om lag 1,9 milliarder kroner. Mindreinntektene knyttet til foreldrebetaling i barnehage og SFO utgjør 0,1 milliarder kroner.

Kostbar stenging

Året sett under ett, var situasjonen i 2021 i større grad preget av lokale smitteutbrudd og ulike tiltaksnivåer i ulike kommuner, sammenlignet med da pandemien først traff Norge i 2020, og hele samfunnet stengte ned.

Dette tilsier også at de økonomiske konsekvensene av pandemien varierte mer mellom kommunene i 2021 enn i 2020, framgår det av rapporten.

For 2020 ble merutgifter for barnehage og grunnskole anslått til 1,1 milliarder kroner, mens mindreinntekter på foreldrebetaling i barnehage og SFO utgjorde 1,6 milliarder kroner.

Det presiseres i rapporten at tallene for 2020 ikke er direkte sammenlignbare med 2021 som følge av at noen virkninger ikke var aktuelle begge årene.

PS: Arbeidsgruppen skal innen 1. september 2022 levere en siste rapport. Den vil ta for seg første halvår 2022.