– Vi må være brobyggere i barns språkutvikling

– Det er i møtet mellom voksne og barn og mellom barn og barn, at språket blomstrer, sier universitetslektor Heidi Sandø.

Nylig holdt hun og kollega Gunilla Eide Isaksen ved Skrivesenteret (NTNU) foredrag om godt språkarbeid og inkluderende praksis under konferansen Matematikk + språk = inkluderende fellesskap i barnehagen.

Sandø starter foredraget med å vise frem bilder fra barnehagehverdagen, av barn og ansatte i lek og samspill på uteområdet og i garderoben.

– Det er viktig å ta tak i disse hverdagssituasjonene i barnehagen og la dem bli til gylne språkøyeblikk, sier hun.

Gir tilgang

– Hva er språk? spør universitetslektoren, og ser utover salen.

– Språk betyr mye. Språk er lek. Språk er å utforske og å oppdage. Språk er å delta og skape minner. Språk trøster og gir mot.

Å gi barn tilgang til språket er noe av det viktigste vi gjør, påpeker Sandø.

– Språk er en tilgangskompetanse. Tilgang til å delta i samspill og i samtaler med andre, til lek, til læring og utvikling. Språket kan ses på som en nøkkelfaktor som binder sammen barnehagens grunnpilarer og tanken på en helhetlig pedagogikk.

– Et viktig aspekt er at de ansatte bruker et språk som barna forstår, og ord og uttrykk som er relevante for aktiviteten. Et annet viktig aspekt for barns språktilegnelse er at barnet og den ansatte har felles oppmerksomhet.

Brobygger

I rammeplanen legges det vekt på at barna skal få utvikle språket gjennom utforsking. Rammeplanen fremhever også at personalet skal bruke varierte formidlingsformer og tilby et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer.

– Barn uttrykker seg på mange ulike måter. Ikke bare muntlig, men også gjennom gester og kroppsspråk, kunst, musikk, drama og sang. Vi må utnytte alle disse mulighetene. Vi må hente inn styrkene hos barna, det de liker å holde på med, og bygge videre på deres mestringsopplevelser. Vi må bade barna i språk. Hele tiden benevne og snakke om hva vi holder på med, sier universitetslektor Gunilla Eide Isaksen.

Under foredraget snakket hun om viktigheten av å være en brobygger i barns språkutvikling.

– Det handler blant annet om å møte barna der de er i sin språkutvikling og tilby gode språklige vekstmuligheter. Dette skjer når vi skaper mening for og sammen med barna.

– Personalet må øve på å se hvor det er behov for å bygge broer i språkarbeidet. Det er i avstanden mellom det barna klarer selv og der de trenger støtte de ansatte er brobyggere, sier hun.

Fylle ryggsekken med opplevelser og erfaringer

Språkmiljøet i barnehagen består både av ytre og indre faktorer, understreker de to fra Skrivesenteret:

Det synlige miljøet – som arkitektur, lekeapparater, terreng og materialer. Og det usynlige miljøet – som handler om sosial organisering og menneskene som er der.

– De ansattes holdninger og kompetanse er helt avgjørende for å skape et godt språkmiljø i barnehagen, sier Isaksen.

Hun og Sandø trekker frem hverdagssamtalen som særlig verdifull i barnehagens språkarbeid. De samtalene som oppstår i øyeblikket.

Sandø forteller om en barnehage som hadde et fast klatretre de gikk på tur til. En dag stilte ett av barna spørsmålet: Hvor høyt er treet?

– Hvordan kan man finne ut av det? Som voksen sitter man kanskje på noen løsninger selv som man tror er gode, men vi skal fylle barnas ryggsekker med opplevelser og erfaringer og det gjør man helst ved å la dem få lede an, sier hun.

Etter mye diskusjon kom barna frem til at den tøffeste klatreren i gruppa skulle klarte så høyt hun kunne opp i treet med et tau. Så kunne man bruke tauet til å måle lengden. Da jenta var kommet ned fra treet igjen ble tauet strukket utover på bakken, og et nytt spørsmål meldte seg: Hvor langt er tauet?

– De hadde ikke med seg målebånd eller tommestokk. Etter en stund foreslo et av barna at de kunne bruke seg selv til å måle. De la seg ned ved siden av tauet og fikk et cirka-mål. Det var ikke viktig at det var på centimeteren korrekt.

– Denne problemløsningstankegangen kan man benytte i ganske mange situasjoner. Det blir mange gode samtaler når man har en utforskende tilnærming til læring. Det handler om å ta barns vitebegjær på alvor og være nysgjerrig og undrende sammen med barna, sier Sandø.

Utjevne forskjeller

Barnehagen skal bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet og gi barn like muligheter, påpeker Gunilla Eide Isaksen.

En studie fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger finner at jenter ofte er mer interessert i lesing og andre aktiviteter i barnehagen som fremmer barns språklige bevissthet enn gutter.

Isaksen trekker frem et eksempel med «Mari» som er glad i å lese og som blir lest høyt for av en ansatt 30 minutter hver dag.

– Fem dager i uka – 40 uker – i fem år. Totalt blir det 500 timer med høytlesing i løpet av Mari sin barnehagekarriere. «Kasper» derimot, har ikke høytlesing som sin favorittaktivitet i barnehagen. Han får kanskje 30 minutter med lesestund i uka. 100 timer blir han da lest for i løpet av sin tid i barnehagen, sier Isaksen.

– I tillegg til dette er Mari veldig interessert i «bordaktiviteter». Hun får derfor 30 minutter med bordaktivitet daglig med en ansatt til stede. Det blir også 500 timer i løpet av barnehagetiden.

– Dette eksemplet handler ikke om at vi i større grad må få guttene med på bordaktiviteter. Det handler om at vi må være der hvor barna er. Når de er på gulvet med togbanen eller når de bygger ting, så må vi være der og berike språket. Være mottakelig for barnas innspill. Vi skal ikke overta, men være til stede, sier Isaksen.

Mye voksentaletid

Under foredraget kom Sandø og Isaksen også inn på begrepet tidlig litterasitet (emergent literacy):

– Dette begrepet omfatter alle meningsfulle aktiviteter der man uttrykker seg, for eksempel gjennom tegning, skribling, skriving, muntlig eller kroppslig, opplyser Heidi Sandø.

– Professor John Smith sier at barn skal ferdes i en literacy-kultur. Literacy i barnehagen handler om at barna får delta i språklige fellesskap der de sammen utforsker skriftspråk, tegning og samtale. Da må språkmiljøet i barnehagen både inne og ute være slik at det inviterer barna til å ta i bruk sine ulike uttrykksmåter.

– Man må invitere barna til å begrunne og forklare. Stille åpne spørsmål så de fører samtalen videre. Personalet må anerkjenne og oppmuntre barn til å uttrykke seg på ulike måter. På den måten kan alle ha mulighet til deltakelse, uansett forutsetninger, sier hun.

I barnehagene er det ganske mye voksentaletid, påpeker Sandø:

– De ansatte snakker ofte mye, for eksempel i samlingsstunden, og så er det litt mindre taletid til barna. Hva kan vi gjøre for å snu dette, slik at barna blir mer deltakende i sin egen literacy-utvikling? spør hun.

– Tidlig litterasitet handler også om tekniske ferdigheter. Om det å kunne skrive og holde i en blyant, men vi driver ikke med opplæring i barnehagen, vi driver med utforsking. Mandatet til barnehage, skole og SFO er forskjellig. I barnehagen handler det om utforsking og om å legge til rette for erfaringer og opplevelser med skriftspråket, sier universitetslektoren.

– Små forskere i skriftspråket

Alle barn skribler og uttrykker seg skriftlig på en eller annen måte ganske tidlig, ifølge Sandø.

– Barna ser tidlig sammenhengen mellom det skrevne språket og at bokstavene har en betydning. De ser at man kan kommunisere ved hjelp av skriftspråk. Dette bidrar gjerne til å skape nysgjerrighet, interesse og også behov for å forstå hva bokstaver og tekst handler om. Mange barn ønsker tidlig å uttrykke seg gjennom skrift. Vi må ta utgangspunkt i barnas egne behov, møte de der de er og støtte de i utforskning av skriftspråket.

Sandø løfter også fram at de på Skrivesenteret har et utvidet tekstbegrep, der både skribling og tegning sees på som tekster der barna skaper mening.

– Det handler om å være tett på og anerkjenne og være nysgjerrig på det barna tegner eller skriver for å forstå tekstene.

Naturlige kontekster

Universitetslektoren mener det er viktig at barn får mulighet til å utforske skriftspråket i naturlige kontekster:

– Barn har ofte behov for å ta i bruk tegning og skrift i lek og i aktiviteter de er med på. De kan for eksempel lage plakater og billetter når de vil ha en konsert eller de skal reise med toget i leken.

– Vi skal anerkjenne, rose og være motiverende. Vi skal ikke gå inn og rette, for da risikerer man å kvele lysten til å skrible og tegne. Men når barnet spør hvordan et ord skrives, kan vi skrive det og modellere det for barnet, sier Sandø.

Hun og Isaksen viser et bilde av treåringer som leker med kritt på uteområdet til barnehagen.

– De ansatte er veldig til stede og tar barnas innspill på alvor, forteller Isaksen.

Barna tegner rundt hendene sine, de får hjelp av de ansatte til å tegne rundt kroppene sine mens de ligger på bakken, og de hopper paradis. En jente skriver også noen bokstaver på asfalten.

– Dette er et eksempler på utforskende skriving i barnehagen på barnas premisser, en aktivitet med lav inngangsterskel som inviterer til at alle kan delta. Når personalet i barnehagen legger til rette for utforskende aktiviteter, bidrar man til at alle barna kan føle seg inkludert og verdsatt som en viktig del av fellesskapet i barnehagen, sier Sandø og Isaksen.