Barnehagetante?

Samboeren min spurte meg her om dagen, om hva jeg tenker om å bli kalt barnehagetante. Jeg stoppet opp, og visste ikke helt hva jeg skulle svare på det. For det første så vil jo folk flest tenke at det er en hedersbetegnelse å bli kalt barnehagetante. Tante er jo noe de aller fleste forbinder med noe koselig. Familie, noen som bryr seg om deg, eller som passer på deg når ikke mamma eller pappa er der.

Og det stemmer jo for så vidt ganske bra, bortsett fra at når jeg tok min treårige høyere utdanning, så lærte jeg ingenting om det å PASSE barn.

180 studiepoeng, bacheloroppgave, lederuker, skriftlige, muntlige og praktiske eksamener, veiledninger og praksisfortellinger. Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning sin studieplan er utarbeidet i tråd med lov om universiteter og høgskoler av 1.april 2005, og forteller meg at jeg etter endt utdanning skal ha tilegnet meg 23 punkter av ferdigheter, kunnskap og generell kompetanse, og INGEN av de punktene nevner å kunne passe barn. Merkelig.

Den forteller meg blant annet at jeg skal ”kunne planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap”.

Jeg skal også ”kunne lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage”. Om barn står det blant annet at jeg skal ”kunne vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser”.

Barnehagetantens kunnskapsmål var ikke så godt beskrevet, dessverre. Men det handler vel sikkert om å skifte bleier, eller trøste når noen gråter, eller smøre på brødskiva, kanskje skifte lyspæra i taket? Vi tar det som det kommer.

Jeg vil så gjerne få frem, kjære landsmenn (og kvinner, er jo viktig å få frem), kan vi være så snille og prøve å se på barnehagen som noe annet enn en oppbevaringsboks mens mamma og pappa er på jobb, eller sitter hjemme i joggebuksa og oppdaterer seg på den nyeste episoden av ”1-2-3 oppussing”?

Og nettopp her skal jeg prøve å gjøre min jobb for å rette opp det kanskje litt feilaktige inntrykket mange har av barnehagen. Det er bare vi barnehageansatte selv som kan gjøre noe med dette inntrykket, selv om vi kan klamre oss til noen tapre politiske partier som faktisk prøver å utrette noe annet i partiprogrammene enn Segway og mer til folk flest.

• LES OGSÅ: – Passe på barn, sier du. Verdens viktigste jobb, sier jeg!
• LES OGSÅ: Norsk lederkompetanse etterspurt i Tyskland.

Ja, folkens. Vi passer på barna, de har det som regel veldig fint i barnehagen. Det er bare det at dagene inneholder så utrolig mye mer. Planlegging, gjennomføring og evaluering av planer. Planer som er lagt på grunnlag av observasjon av det enkelte barn, samspill mellom barn, barnas interesser, barnas utfordringer, barnas ideer og mer. Personalmøter, avdelingsmøter og foreldremøter brukes til å utvikle seg faglig, samle kunnskaper om barna, vurdere og drøfte ulike problemstillinger og praksisfortellinger som sier noe om hvilket verdisyn vi har, og hvilken kvalitet vi leverer.

”Dessverre” har vi det ikke sånn som i skolen at resultatene kan leveres i karakterer, men det mange glemmer er at vi legger det aller viktigste grunnlaget både for karakterer, men også for barnas videre liv og utvikling i voksen alder. Barnehagen er en del av utdanningssystemet i Norge.

Og hipp hurra for de smarte hodene som fant ut at det var på tide å endre yrkestittelen fra ”førskolelærer” til ”barnehagelærer. Det er jo faktisk bare nå i den senere tid at folk ikke lenger tror at vi jobber i barneskolen fra 1.-4. klasse, men faktisk i barnehagen.

Så kjære samboer, jeg tenker en hel del rundt det å bli kalt barnehagetante, men jeg tenker heldigvis enda mer om jobben min som barnehagelærer og pedagogisk leder i barnehage. Fokuset får være på å nå ut til folk med jobben vi faktisk gjør, så kanskje det en vakker dag ikke er så aktuelt med barnehagetante likevel. Vi er allerede på god vei.

Men vi kan jo for moro skyld høre med ingeniør-onkelen, lege-broren, økonom-søstra eller lærer-mammaen hva de tenker om sine yrker? Eller hva NAV tenker om å sende folk på arbeidspraksis med boret i handa, klar for å gyve løs på den fyllinga på tannlegekontoret?

Hva mener du om å bli kalt barnehagetante? Del din mening i kommentarfeltet eller send til oss på red@barnehage.no.