Fra eldst til yngst

Han er barnebokforfatter, var med på å starte Geitmyra matkultursenter for barn og jobber som pedagogisk leder i barnehagen Ragnas Hage i Oslo.

Under konferansen «Nordiske Impulser» delte han sine tanker om hvordan man bør gå fram når man skal forberede femåringer på skolestart.

Spiller på barnehagens styrker       

Tanken bak femårsklubben i Ragnas Hage var å tilføre det siste året i barnehagen «det lille ekstra», forteller Bjaberg.

– Vi ville at det skulle være en ekstra arena utenom barnehagearenaen ellers. Vi ønsket å fremme selvstendighet, trigge nysgjerrigheten og å skape trygge barn. Barn som tør å si «her er jeg!», sier den pedagogiske lederen.

Dette er ganske utfordrende innrømmer han.

– Utfordringen er at barnehage ikke er skole, men at skolen kommer etter endt barnehagetid, sier Bjaberg.

Han og kollegene stilte seg derfor spørsmålet om hvordan de kunne bruke sine styrker som barnehagelærere til og best mulig forberede femåringene på skolestart.

– Vi er ikke så gode på tall eller bokstaver, men vi er gode på sosial kompetanse, lek, å se hverandre, være tilstede. Vi kan mye om barns utvikling, om fellesskap, omsorg og selvstendighet. Det er styrken vår, påpeker han.

Bjaberg mener alle disse egenskapene er helt avgjørende når man begynner på skolen.

– Hvis du ikke har dette blir du spist levende, sier han.

• LES OGSÅ: Barnehagebarn skal ikke lenger bli skoleklar.

Dyrker samholdet

I Ragnas Hage er femåringene med på kino, de har sykkelverksted og skiskole. De drar på hulebesøk og er hvert år med på en lysutstilling langs Akerselva. Hovedformålet med disse aktivitetene er å bygge opp under en fellesskapsfølelse.

Gjennom å lage lykter hver for seg som deretter henges sammen i et tre, lærer barna om det å skape noe eget, men som samtidig er en del av en større enhet, forteller Bjaberg.

I tråd med mantraet i Ragnas Hage «ingen trygghet, ingen utvikling, ingen læring», er det ingen konkurransepregede aktiviteter i femårsklubben, kun aktiviteter som fremmer fellesskapet for å skape trygghet.

Aktivitetene brukes til å utvikle jeg-et og gruppen, lære barna å se hverandre og kommunisere med hverandre, forteller Bjaberg.

– Det er denne kompetansen som er viktigst for alle skolestartere i hele landet, sier han.

• LES OGSÅ: Den viktige lekekompetansen

Henter ideer fra skolen

Bjaberg mener det er nyttig å gå i dialog med skolen. Da kan man hente ut elementer derfra og tilpasse dem til bruk i barnehagen.

Etter å ha fått høre om hvordan skolen deler inn førsteklassingene i grupper som gjør oppgaver på forskjellige «stasjoner», innførte han et lignende system i barnehagen. Barna får leke på ulike «lekestasjoner» og et klappesignal brukes for å signalisere når barna skal gå videre til neste stasjon.

– Vi ville gjøre barna oppmerksomme på at de var en del av et fellesskap når de lekte, sier han.

Noen barn bygger for eksempel et tårn på lekestasjonen med klosser. Når det blir tid for å bytte stasjon fortsetter de neste barna som kommer på stasjonen på byggingen av tårnet.

– Dette lærer barna at de kan samarbeide om å lage noe og å ta imot råd fra hverandre, sier den pedagogiske lederen.

Gode tilbakemeldinger

Bjaberg får stadig positive tilbakemeldinger fra skolene som har tatt imot barnehagebarn fra Ragnas Hage. Rektorer og lærere forteller at barna tar vare på andre barn på en annen måte, de tør å ta plass og gi plass og de spiller på lag.

– Hvis vi tar utgangspunkt i et stort felleskap, nysgjerrighet, å lytte, fortelle og argumentere og er tilstede som relasjonsbyggende voksne, klarer vi å gjøre barn som ikke kan skrive navnet sitt eller vet hva to pluss to er klare for skolen, oppfordrer Bjaberg.