Nina Nakling er et fyrverkeri av en foredragholder og snakket varmt om ledelse på PBLs lederkonferanse.
Iris Lyngmo/PBL
Krever tre ting av de som jobber i barnehage: – Lyst, mot og krefter
– Har du ikke dette, er det bare å komme seg ut av barnehagen, sier barnehagelærer og coach Nina Nakling.
- Denne artikkelen ble først publisert i september 2016, men hentes fram på nytt til glede for nye lesere.
Nina Nakling er utdannet barnehagelærer med videreutdanning i endringsledelse, veiledning, pedagogisk utviklingsarbeid og coaching.
På PBL sin lederkonferanse i Bodø, dro hun fram både pisk og gulrot for å nå fram med budskapet sitt; god barnehageledelse.
Selv var hun overbevist om at ledelse var såre enkelt da hun takket ja til sin første styrerjobb. Opptak om høsten, regnskap og våren og litt HMS innimellom. Og alt kunne utføres på pc innenfor kontorets fire vegger. Enkelt!
Glad i de voksne
– Men så rant det inn med folk på kontoret mitt! Hele tiden! Følende folk, som sutret om alt mulig. Enten var det fritt for papir eller så virket ikke låsen på porten! De følte i en haug med timer hver dag! Ingen fortalte meg dette på forhånd! Ingen fortalte meg at du må være glad i de voksne i tillegg til ungene, sier Nakling til latter fra en sal fylt med nettopp barnehageledere.
Ja, det kan være slitsomt å jobbe i barnehagen. Og ikke minst å være en god leder. Derfor er det tre ting som Nakling må ha på plass hos ansatte: Lyst, mot og krefter.
– Du må ha lyst til å være sammen med ungene og du må ha lyst til å gå på jobb. Vi kan ikke ha folk i barnehagen som ikke vil være der! Og vi må slutte å slepe alskens rask inn fra gata og inn i barnehagen! roper Nakling fra scenen.
Her er en spade ingenting annet enn nettopp en spade.
Krefter
Det koster også å jobbe i barnehage. Derfor må kreftene være kvesset og klare til bruk:
– Det vil bli slitsomt. Du vil vasse i diare, øyekatarr og oppkast og noen morgener vil du våkne og bare bestemme deg for å sove til i mai.
Derfor trenger du tredje punkt; mot. Mot til å se deg selv i speilet. Folk jobber i barnehage i mange år og du er nødt til å sjekke at det du gjør er i tråd med utviklingen i sektoren.
– Som leder må du forholde deg til både pisk og gulrot. Pisk fra sentralt hold via krav, dokumentasjon, ny rammeplan med mere. Og gulroten kan fort bli slik som vi ser på de fine rekrutteringsfilmene; bli barnehagelærer og vær superhelt hele dagen! Gulrot kan også bli sånn at vi ikke må presse de ansatte så mye at de blir slitne og lei seg. For da blir de jo sykemeldte. Gulrot kan fort bli til saccosekker under armene på de ansatte, sier Nakling strengt.
Hun kaller det kos-, klapp- og klemledelse og blir ikke videre imponert.
Store organisasjoner
– Det er klart, vi skal ikke piske folk rundt. Men om du hele tiden drar lasset for de ansatte, må du av og til rette deg opp og se hva som skjer bak deg. Vi må innse at barnehager flest er store organisasjoner der tydelig ledelse er viktig.
Relasjon er faget til barnehagelærere. Det er det de driver med. Dette kan barnehagelederne. Ifølge Nakling er det den andre delen som er ubehagelig – ledelse – men som likevel må inn i barnehagen på et eller annet vis.
Leder på slump
– Men så skjer det at barnehagelærerne blir ledere litt på slump. Barnehagelærere som jeg intervjuet fortalte at lederjobben kom som et sjokk, at det var tilfeldig og veldig overraskende.
Nakling ser utover forsamlingen og lurer på hvordan en lederjobb kan komme som et sjokk på noen som faktisk har søkt på den. Det var overraskende få som hadde som mål å bli leder.
Motivasjonen til norske barnehagelederne ligger i faget. De er barnehagelærere og har et brennende ønske om å jobbe med barn og pedagogikk.
Ledelse er også et fag
– Vi har et ekstremt brennende engasjement for faget vårt! Det er bra, for det må aldri sitte ledere i barnehagen som ikke har peiling på unger! sier Nakling.
Og det er viktig å holde fast ved når det er mye trykk mot barnehagene utenfra. Nina Nakling presiserer at barnehagelederne aldri må kvitte seg med den faglige identiteten. Samtidig må de våge å tenke utover pedagogikk og tenke på ledelse som et like viktig fag.
Nøkkelen ligger i å finne et sted midt i mellom pedagogikk og ledelse. Det er kanskje ikke et nødvendig med tung lederutdannelse, med det lønner seg å fylle på med lederkompetanse. Det handler om å få på plass en kultur for ledelse i hele barnehagesektoren slik som i skolen.
Kan ikke ha flat struktur
I skolen er lederen rektor. Ferdig med det. Alle vet hva en rektor er og hva jobben består av. Det kan ikke være flat struktur i en organisasjon. Alle delene i en pyramide må nemlig være på plass for at den ikke skal falle sammen. Nakling ønsker seg større aksept for lederrollen i barnehagen.
– Vi må kunne si høyt at ja, vi ønsker å bli leder! Vi kan jo ikke engang bli enige om hva vi heter! sier Nakling og ramser opp;
– Styrer? Virksomhetsleder? Bestyrer? Enhetsleder? Daglig leder? Sjefstante? Vi vet at jobben er den samme, men vet resten av samfunnet det?
Led og se
– Hemmeligheten ved suksess er hardt arbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for mange. Det koster krefter å jobbe i barnehagen. Som leder må du se de ansatte og delegere oppgaver. Vær til stede, vit hvilken kompetanse de har slik at du kan delegere noe av det administrerende til de som elsker sånt! Jada, de finnes, ler Nakling og gjentar;
– Lyst, krefter og mot. Jeg drømmer om en sektor med bare fagutdannede og ledere med mot. En sektor som driver med ledelse mellom pisk og gulrot, smiler Nina Nakling og titter ut i salen.
Det handler om å le, å dele og om å se. Nina Nakling smiler lurt og setter de tre ordene sammen på skjermen. Le-del-se lyser mot forsamlingen. Nå har de fått oppskriften. Resten er opp til dem.
– Så lykke til, alle sammen! Lykke til med grinete, vanskelige ansatte. Ansatte i nedbrutt, halv stilling, lykke til med regnet som er på vei og den «rolige» måneden desember! avslutter Nakling og sender rundt 400 barnehageledere ut i barnehagehøsten med noe å tenke på.