DEBATT
Nina Katrine Hansen.
Privat/Getty Images
Lekens viktige støttespiller
Pedagogisk medarbeider Nina Katrine Hansen deler sin praksisfortelling og viser hvor viktig det er at ansatte i barnehagen ser barns lek og vet når de skal tre inn og ut av leken.
Det er sol, men fortsatt vått på bakken fra regnet dagen før. Jeg ser tre jenter som leker sammen. To av dem ler og løper litt vekk fra den tredje. Hun står igjen alene og ser ned i bakken.
– Jeg ikke være baby, hører jeg henne si før hun bryter sammen i gråt.
De skulle leke familie og de to andre jentene hadde bestemt seg for å være mamma og pappa. Da måtte den siste være baby. Sånn er det, tenker de.
Jeg går bort til jenta. Hun tar armene rundt meg og gråter.
– Har du ikke lyst til å være baby? spør jeg.
– Nei, sier hun hikstende.
De to andre jentene kommer bort.
– Men, vi er mamma og pappa skjønner du, sier de nærmest i kor.
Den siste jenta har ikke like godt språk som de to andre og detter ofte litt ut av leken. Dette vet jeg. Jeg vet også at det er min jobb å hjelpe henne. Hjelpe henne til å ikke falle utenfor leken, men å finne sin plass.
– Kanskje jeg kan være baby? spør jeg.
Jenta ser på meg og smiler.
– Jeg er storesøster, sier hun.
– JA! roper de to andre.
– Kom, storesøster!
Jenta lyser opp.
– Jeg kommer! sier hun.
De går ned i hagen sammen.
– Kom baby! Du må krabbe, sier mamma.
– Ja, du krabbe, sier storesøster.
– Pass på baby, du storesøster, sier pappa.
Jeg setter meg ned på alle fire i det våte gresset.
– Dada, sier jeg og lever meg inn i rollen som baby.
Jeg vet at hun trenger meg der litt til.
– Kom baby, sier storesøster.
Hun følger meg ned i hagen mens jeg krabber på alle fire.
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
– Babyen er sulten, sier mamma.
– Jeg hente mat, sier storesøster.
– Kjempebra storesøster! sier pappa.
– Takk storesøster, sier jeg.
Hun smiler og ser på meg med et takknemlig smil. Hun vet at jeg har sett henne og hun har funnet sin plass. Hun går frem og tilbake sammen med mammaen, med mat og drikke til meg.
– Nå må baby sove, sier pappa.
– Her kan du sove, sier mamma og peker ned på gresset.
– Her kan baby sove, sier storesøster.
Jeg legger meg ned i det våte gresset. De legger et usynlig teppe på meg og løper avgårde.
Så leker de sammen alle tre. Mamma, pappa og storesøster, helt til vi skal inn å spise lunsj.
Har du en praksisfortelling du vil dele med andre? Send den til oss på red@barnehage.no.
