Koronakommisjonen har konkludert – dette sier de om barnehage

Rapporten er omfattende, og har gått i dybden på myndighetens håndtering av koronapandemien. Over 456 sider har kommisjonen vurdert håndteringen, og kommet med læringspunkter og anbefalinger.

Du kan lese hele rapporten her (ekstern lenke), men hvis du ikke har tid, har barnehage.no her omtalt det kommisjonen skriver om barnehagesektoren.

Inngripende tiltak

Kommisjonen har landet på at det var en riktig beslutning å sette inn den omfattende tiltakspakken som ble gjort 12. mars 2020 slik situasjonen da framsto.

– Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet antok at de samfunnsmessige konsekvensene ville bli store, men de mente også at det var overveiende sannsynlig at konsekvensene av å ikke stenge ned kunne bli større. Kunnskap som er kommet til i ettertid, styrker vurderingen av at beslutningen var riktig, skriver kommisjonen.

De peker på at smittetallene i Norge dagene før nedstengingen økte kraftig. Samtidig kunne myndigheten ikke vite hvor utbredt smitten var, siden det var identifisert smittetilfeller som ikke kunne spores til utlandet.

– Da beslutningen ble tatt, fantes lite kunnskap om effekten av ulike smitteverntiltak. Samtidig var smittesituasjonen uoversiktlig. Vurderingen vår er at det var riktig å ta en beslutning, framfor å vente på mer kunnskap. Hvis myndighetene hadde ventet med å stenge ned, kunne de i verste fall mistet muligheten for å få kontroll, eller at tiltakene måtte vært enda kraftigere og vart enda lenger.

Kommisjonen er klar på at de ikke har grunnlag for å vurdere effekten av hvert enkelt stengingstiltak som ble besluttet 12. og 15. mars 2020, men de har valgt å drøfte blant annet nedstengningen av barnehager.

Stor kostnad ved å holde åpent

– Det var mange argumenter mot å stenge skoler og barnehager. Kunnskap som har kommet i ettertid tyder på at kostnadene var større enn myndighetene så for seg. Kommisjonen kan likevel ikke konkludere med at beslutningen om nasjonal stenging av skoler og barnehager 12. mars var feil, skriver utvalget.

De peker på at alternativet til en nasjonal stenging ikke var at barn fikk gå på skolen og i barnehagen som før.

– Flere kommuner hadde allerede bestemt seg for å stenge skolene. Usikkerhet og frykt for smitte gjorde dessuten at noen foreldre valgte å holde barna sine hjemme fra skolen. At skolene og barnehagene stengte, kan ha bidratt til at kostnadene alt i alt ble mindre enn de ellers ville blitt. Den nasjonale stengingen la for det første til rette for at det ble gitt et tilbud slik at foreldre i samfunnskritiske funksjoner kunne jobbe. Det kunne vært vanskeligere å sikre ved lokale stenginger.

Kommisjonen peker også på at stengingen kan ha bidratt til å få kontroll på en eskalerende situasjon, med økende frykt blant foreldre og ansatte.

– Stengingen kan ha bidratt til at barna fikk komme tilbake til skolen og barnehagen raskere enn dersom nasjonale myndigheter ikke hadde handlet. At enkelte kommuner allerede hadde valgt å stenge skolene sine, og at noen foreldre holdt barna hjemme til tross for myndighetenes forsikring om at det var trygt å sende dem på skolen, illustrerer at det i dagene opp mot 12. mars vokste fram en svikt i tilliten til myndighetenes vurderinger. Nedstengingen kan ha bidratt til å gjenopprette en tillit, slik at foreldre opplevde det fysiske tilbudet som trygt da myndighetene etter hvert besluttet å gjenåpne barnehagene og skolene. Selv om det så ut til at barn hadde en liten rolle i smittespredningen, er det dessuten grunn til å tro at de stengte barnehagene og skolene bidro vesentlig til å redusere mobiliteten i samfunnet, og dermed til å redusere smittespredning blant voksne.

Konsekvenser

Selv om kommisjonen mener det var riktig å stenge barnehager, kritiserer de manglende utredning av konsekvenser i forkant. Kommisjonen har forståelse for at det ikke var tid til en omfattende utredning av konsekvenser av vedtaket, men de vurderer at tidspresset ved beslutningen om nedstengingen ble større enn nødvendig.

– FHI så tidlig at epidemien ville komme til Norge. 31. januar 2020 ga Helsedirektoratet oppdrag til fylkesmennene om å innhente oversikt over smittevernplanene i kommunene, og allerede i midten av februar begynte direktoratet å diskutere muligheten for blant annet å stenge skoler og andre virksomheter, skriver kommisjonen, og påpeker særlig den manglende utredningen av hvilke konsekvenser tiltakene kunne få for barn og unge.

Videre skriver kommisjonen:

– Det måtte videre være åpenbart for ansvarlige myndigheter, også i februar og mars 2020, at et slikt stengingsvedtak ville påvirke offentlige myndigheters evne til å beskytte barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt. Skoler og barnehager er viktige for å fange opp barn som blir utsatt for slike overgrep. Som Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM) beskriver, er for eksempel skolehelsetjenesten en av tjenestene som gir flest bekymringsmeldinger til barnevernet, og barnehagene er den instansen som sender inn mesteparten av bekymringsmeldingene til barnevernet for barn i aldersgruppen 3–5 år.

Samtidig presiserer kommisjonen at det på ingen måte er gitt at beslutningen om å stenge ned samfunnet ville blitt annerledes, selv om det ikke kan utelukkes at noen av tiltakene kunne blitt justert.

– At andre sektorer og departementer ikke ble involvert så tidlig som mulig, har også en annen konsekvens: samfunnet fikk ikke mulighet til å forberede seg på en nedstenging. Et av hovedfunnene våre er at verken myndighetene eller samfunnet for øvrig var forberedt på, eller hadde tatt inn over seg muligheten for at smitteverntiltak kunne føre til slike samfunnsmessige konsekvenser. Dette var et scenario som verken var beskrevet i planverket eller som det hadde blitt øvd på. De aller fleste myndighetsorganene måtte derfor umiddelbart etter 12. mars 2020 bruke mye tid og ressurser på å finne alternative måter å løse oppgavene sine på.

Sårbare barn

– Da barnehagene og skolene ble stengt, mistet barnevernet noen av sine viktigste «øyne og ører». Ansatte i barnehagene og på skolene har en viktig medhjelperrolle for barnevernet ved å sende inn bekymringsmeldinger dersom de har grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen omsorgssvikt.

Barnehagene står normalt for 5 prosent av alle bekymringsmeldingene som barnevernet får og om lag 20 prosent av bekymringsmeldingene om barn i tre- til femårsalderen. Å gå glipp av disse informasjonskildene svekker barnevernets evne til å fange opp barn som har behov for hjelp, skriver kommisjonen, og viser til nedgangen i antall bekymringsmeldinger til barnevernet i løpet av våren 2020, og økningen man så etter åpningen av samfunnet igjen.

Barnehagene var aldri helt stengt

12. mars 2020 kom vedtaket om nasjonal stenging, og 19. april åpnet barnehagene igjen. Men selv om barnehagene var vedtatt stengt, skulle en rekke barn ha et tilbud. Ifølge kommisjonen var 8,5 prosent av alle barnehagebarna i barnehagen under nedstengingen, noe som utgjør 23.383 barn.

Her sto barn som hadde foresatte i samfunnskritiske yrker for den største delen (78 prosent), etterfulgt av sårbare/utsatte barn (12 prosent) og barn med nedsatt funksjonsevne og vedtak om spesialpedagogisk hjelp (9 prosent).

– Ifølge Bufdir kan om lag én av fem av alle barn og unge regnes som del av en utsatt gruppe i Norge. Sammenliknet med disse tallene var relativt få barn til stede i barnehagen og skolen under nedstengningen på grunn av sårbarhet/utsatthet: Om lag 1 prosent av alle barnehagebarn og om lag 2 prosent av alle grunnskoleelever var til stede med sårbarhet/ utsatthet som oppgitt årsak, skriver kommisjonen.

I sin vurdering skriver kommisjonen:

– Kommisjonen viser til at det var usikkerhet knyttet til hvilke barn som skulle defineres som «sårbare» og derfor burde få et tilbud i barnehagen eller på skolen, samt til hvor aktiv rolle barnehagene og skolene selv skulle ha i identifiseringen. Dette er uheldig. Kommisjonen foreslår derfor at det utarbeides prosedyrer for å skaffe til veie en oversikt over hvilke elever og barn som har en familiesituasjon, helsesituasjon eller liknende som gjør at de er spesielt sårbare ved en potensiell nedstenging av skoler og barnehager.

Smittevernveiledere

Koronakommisjonen er klar på at utformingen av smittevernveiledere gikk for sakte. Mens barnehagene ble stengt 12. mars, fikk ikke Folkehelseinstituttet oppdraget om å lage smittevernveileder før 7. april – samme dag som gjenåpningen ble annonsert.

– Skoler og barnehager måtte opprettholde noe drift i hele stengningsperioden og ville hatt nytte av at smittevernveilederne var klare på et tidligere tidspunkt. Dessuten, selv om det var usikkerhet knyttet til hvor lenge barnehagene og skolene kom til å være stengt, var det ingen tvil om at nedstengningen var midlertidig. Vi mener derfor dette oppdraget ble sendt til FHI for sent. I tillegg konstaterer vi at barnehagene og 1.–4. trinn på grunnskolen fikk veldig kort tid mellom publiseringen av smittevernveilederne og gjenåpningen. Kommisjonens vurdering er at planleggingen av hvordan barn og elever skal komme tilbake til barnehagene og skolene må starte tidlig ved en nedstengning.

Kunne føre til alvorlig konsekvenser

Koronakommisjonen har også sett på konsekvensene av det de omtaler som tapt utdanning under koronapandemien.

– Perioder med stengte barnehager kan innebære at barns utvikling i bred forstand – inkludert kognitiv, sosial, emosjonell og relasjonell utvikling – blir skadelidende. Beslutningen om å stenge barnehagene for en periode på til sammen over en måned fra 13. mars 2020 kunne derfor føre til alvorlige konsekvenser for barn.

Ifølge kommisjonen, vil en kort periode uten barnehage for barn med foresatte som gir god omsorg, ikke være særlig utslagsgivende for barnets utvikling.

– For barn som ikke har det godt hjemme, kan derimot selv noen få uker med stengt barnehage ha store negative konsekvenser. Eksponering for omsorgssvikt, vold eller overgrep kan for eksempel tilta i styrke når barnet tilbringer all tid. Dette kan igjen påvirke barnets utvikling i bred forstand, videre skriver kommisjonen:

– Barnehagene var stengt i litt over én måned våren 2020. Perioden med stengte skoler og barnehager ble dermed såpass langvarig at det også kan få konsekvenser for barn som får god omsorg hjemme.

Kohorter

Kommisjonen peker også på fordelen av kohorter og kortere dager etter gjenåpningen.

– En studie av seks barnehager viser at barna så ut til å trives med den nye organiseringen i små kohorter. Ansatte var stort sett sammen med de samme barna hele dagen. Derfor var hverdagen til barna mer stabil og forutsigbar enn før koronapandemien. Men det var ikke alle barnehager og avdelinger som fikk til å fordele barn i kohorter slik at alle barna fikk en ansatt som de kjente fra før og var trygge på. I disse tilfellene gikk det én til to uker før barna framsto som trygge. For de utrygge barna har det i tillegg vært en ekstra belastning at foresatte ikke kunne bli med inn i barnehagen når den var på rødt nivå.

Ansatte

Kommisjonen er klar på at de kun har sett på konsekvensene for barna, og at situasjonen for de ansatte i blant annet barnehager ikke har blitt dekket.

– Utdanningssektorens ansatte har lagt ned en formidabel innsats i en uoversiktlig situasjon. Ansatte har måttet forholde seg til tidvis store endringer underveis i koronapandemien og fått få dager på å legge om arbeidet etter tiltaksjusteringer, videre skriver kommisjonen:

– Det er krevende for utdanningssektoren å være i en kontinuerlig unntakstilstand. Dette taler for at myndighetene bør legge til rette for at barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner har så ordinær drift som mulig, så sant smittesituasjonen tillater det.