Barnehagene har ikke lov til å stenge selv: – Det har vært noen utfordringer

Fra noen hold har det blitt tatt til orde for stenging inn mot jul, for å redusere belastningen på ansatte som risikerer både smitte og langvarig fritidskarantene.

Andre har understreket viktigheten av å la barnas hverdag være mest mulig normal, selv om sykdom og bemanningsutfordringer gjør det tilsynelatende umulig.

Barnehageeier står uansett ikke fritt til å ta beslutningen om å stenge.

Ekstraordinær stenging må gjøres av kommunen som smittevernmyndighet (i praksis ofte kommunelegen).

– En håpløs kabal

– Det har vært noen utfordringer knyttet til hva slags verktøy man har når man er nødt til å gjøre tiltak i driften på grunn av korona, sier direktør for arbeidsgiveravdelingen i PBL (Private Barnehagers Landsforbund), Espen Rokkan.

– Man har ikke noe valg, men er nødt til å følge nasjonale regler for karantene. Får man smitte i en kohort, kan ungene returnere etter kort tid, mens ansatte må vente tre dager. Det blir en håpløs kabal, fastslår Rokkan.

For å håndtere denne «spagaten», med påfølgende problemer med bemanningskabalen, har man som barnehageeier i praksis kun en mulighet til å redusere åpningstid for noen av barna. Man kan etter gjeldende regler ikke redusere tilbudet for barn som har spesielle behov, eller som har foreldre definert som samfunnskritisk personell.

– For de man kan begrense åpningstiden til, vil det selvsagt være krevende for foresatte, og man risikerer konflikt omkring lokale valg. Formelt sett må foreldrene finne seg i slike begrensninger, uten at de har rett på noen form for erstatning, men det påvirker forholdet mellom barnehagen og de foresatte, fortsetter han.

– Variasjon i praksis

Men om det er sånn at alle ansatte på en avdeling havner i karantene, kan man ikke uten videre flytte folk over fra en annen avdeling. Dermed er man fort i en situasjon der det blir nødvendig å stenge, påpeker Rokkan.

I slike tilfeller er man prisgitt kommunen.

– Det er kommuner som rår over smittevernloven, og det har skapt noen utfordringer rundt om, fordi kommuner har betakket seg fra å ta det ansvaret, sier Rokkan.

En effekt av at kommunen stenger en barnehageavdeling etter smittevernloven, er at foreldrene og barnehagene kompenseres. Men hovedpoenget er at barnehagen ikke har anledning til å stenge selv.

– Det er til dels stor variasjon i praksis her. Kanskje fordi dette er oppgaver som kommunens folk ikke ser som en naturlig del av sitt ansvar, sier Rokkan.

– Forbedringspotensial

– Her er det forbedringspotensial, og det har vi spilt inn senest i dag til statsråden: At man bør vurdere å utvide adgangen barnehageeier har til å ta grep rundt driften, fortsetter han.

En ekstra løsning på karantenespagaten man har innført, er FHI-initiativet om at barnehageansatte skal fritas fra karantene så de kan være på jobb. Et til dels et omdiskutert virkemiddel, som kan brukes i alle fall frem til de ansatte er vaksinert med en tredje vaksinedose. Myndighetene regner med at en stor del av de barnehageansatte vil kunne vaksineres med den tredje vaksinedosen i løpet av de første tre ukene av januar.

– Så er det et spørsmål om hvor mye dette utvikler seg, og hvor mye karantene det blir framover. Fritidskarantene, som gjelder pr. i dag, er et begrep som ikke ble spesielt godt mottatt i sektoren, påpeker Rokkan.

– På kort sikt ville løsningen vært å gi barnehageeier større anledning til selv å avgjøre?

– Det er den enkleste måten å få det til på. Særlig der hvor det er vanskelig for kommunene å få til å levere på behov som kan oppstå over natta.