Langt fra politikk til praksis: Et dypdykk i hva partiprogrammene sier om barnehage

Mari Morken har tatt en grundig kikk på hva de ulike partiprogrammene i Oslo sier om barnehage – og hvordan dette skiller seg fra styrernes perspektiv.

Resultatet er presentert i masteroppgaven «Fra barnehagepolitikk til barnehagevirkelighet. En studie av politikkens idéverden og barnehagestyreres oppfattede barnehagevirkelighet». Den leverte hun i juni i fjor.

I oppgaven har hun gått grundig gjennom partiprogrammene til de ulike politiske partiene i Oslo, for å kartlegge hva de sier om barnehage. Deretter har hun intervjuet styrere fra seks barnehager – for å finne ut hva de mener er viktig for barnehagens kvalitet.

I materialet har hun sett etter både sammenhenger og motsetninger.

­– Et sentralt funn er at politiske programmer er opptatt av flere temaer som barnehagestyrerne fokuserer mindre på. Som for eksempel spørsmålet om kommunalt eller privat eierskap og åpningstider i barnehagen. Tverrfaglig samarbeid og foreldresamarbeid er eksempler på temaer som barnehagestyrerne er opptatt av, men som i liten grad finnes i de politiske partiprogrammene. Ut fra mine funn dreier det seg om forskjellige perspektiver, men uten at jeg mener det er grunnlag for å si at de står i direkte motsetning til hverandre, sier Morken, og legger til:

– Når politikerne skriver om barnehage, har de ikke stått på gulvet i barnehagen og opplevd barn som gråter tre timer etter at foreldrene har gått.

Politisk aktiv

Valg av tema var ikke tilfeldig.

Morken har vært politisk aktiv siden hun var 17 år, og leder bydelsutvalget i bydel Alna i Oslo. Hun har også bakgrunn fra bystyret, og sitter i dag i styret i Oslo Arbeiderparti. Samtidig har hun en bachelor i spesialpedagogikk fra Universitet i Oslo, og bakgrunn fra både privat og kommunal barnehagesektor.

– Jeg har erfart at min politiske virkelighet kan være annerledes enn den virkeligheten jeg har stått i som pedagogisk leder. I Oslo bystyre var det en stadig pågående debatt om kommunale barnehager versus private barnehager. Som pedagogisk leder på en småbarnsavdeling opplevde jeg at dette ikke var det viktigste verken for ansatte eller foreldre, sier hun.

Samtidig forteller hun at hun fikk ytterligere et nytt blikk på barnehagen etter at hun ble mamma. Akkurat nå er hun i foreldrepermisjon etter å ha fått en datter for noen måneder siden, mens sønnen på tre år går i barnehage.

– Som forelder har jeg fått et tredje blikk på barnehagen. Dette blikket ligner mer på mitt blikk som pedagog i barnehage enn mitt blikk som politiker. Som forelder er jeg først og fremst opptatt av det samme som andre foreldre: At sønnen min har det bra i barnehagen. I tillegg er det viktig for meg at min egen hverdag fungerer. Som forelder er faktorer som åpningstider, avstand til barnehagen og tilgjengelig barnehagepersonale viktig for meg.

Morken forteller at hun med tanke på bakgrunnen har viet forskerrollen og spennet mellom engasjement og det å forske på noe plass i oppgaven.

– Jeg jobbet mye med bevisstheten rundt min egen rolle, som politiker, mamma og barnehageansatt. I den grad man kan si at forskningen er objektiv, er det viktig å være veldig tydelig på hvilke ståsteder man har - og hvilke verdier man legger til grunn.

I innledningen til oppgaven skriver hun at hun ønsker å gi barnehagestyrere en stemme i debatten om barnehagepolitikk og hva som skal til for å drive en god barnehage - i lys av hva partiprogrammer i Oslo fokuserer på i sin barnehagepolitikk.

I prosjektet har hun intervjuet barnehagestyrere i ulike barnehager.

– Jeg har bevisst valgt informanter i både kommunale og i private barnehager. Dette har jeg gjort fordi private versus kommunale barnehager er en sentral del av den politiske barnehagediskusjonen. Jeg har også vært opptatt av å få tak i informanter fra både store barnehager og litt mindre barnehager; den største barnehagen hadde i underkant av 150 barn, den minste rundt 40. Jeg ønsket også å få informanter fra ulike steder og bydeler i Oslo, fordi den kommunale barnehagedriften administreres på bydelsnivå.

Hvem er mest opptatt av barnehage?

Hun har også analysert de ulike partiprogrammene, og sett på hvilke av partiene som er mest opptatt av barnehage. Samtidig understreker hun at hun ikke har gått inn i de politiske forskjellene, men konsentrert seg om hva man overordnet kan si om politikkens fokus.

I den kvantitative gjennomgangen av innholdet, viser det seg at Rødt og SV er de to partiene som skriver mest utfyllende om barnehage i partiprogrammene sine.

– Min gjennomgang viser at det er disse partiene som både har mest tekst og flest kulepunkter under sine delkapitler om barnehage. Samtidig er MdG og FrP de partiene som skriver minst om barnehage. I MdG sitt tilfelle kan dette kanskje forklares med at de hovedsakelig er et miljøparti og at de derfor kanskje ikke prioriterer andre politiske temaer og satsningsområder i like stor grad som de prioriterer miljø. En tilsvarende forklaring er ikke gjeldende for FrP.

Men hva er politikerne opptatt av når det gjelder barnehage? Oppsummert skriver hun blant annet dette om innholdet i partiprogrammene i oppgaven:

Et fellestrekk i partiprogrammene er at det er et bredt fokus på kompetanse i barnehagen og ansattes kompetanse. Selv om det er noe ulikt fokus på hva de vil gjøre for å øke kompetansen i barnehagen, så er det tydelig at partiene er opptatt av kompetansen i barnehagen og at dette er noe de vil satse på.

Det er flere temaer som flere partier tar opp, men som ikke alle partiene skriver om. Felles for flere av disse temaene er at det likevel ser ut til å ikke være en politisk uenighet om temaene. Et eksempel på dette er temaet bemanning i barnehagen. Selv om ikke alle partiprogrammene skriver om dette, så er det heller ingen som skriver at bemanningen i barnehagen er for god.

Tilsvarende tendens ser vi på kategoriene «vennskap og lek» og «læring, språk og kommunikasjon». Det at flere partier ikke skriver eksplisitt om temaer innunder disse kategoriene, trenger ikke bety at det er en politisk uenighet om temaene. Det betyr kanskje at dette er temaer som ikke blir vektlagt i like stor grad i hvert enkelt parti. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en politisk strid, men det kan bety at det er temaer som partiene ikke vektlegger som like viktige og som partiene ikke vil profilere seg på.

Det temaet det merkbart er mest uenighet rundt er temaene innenfor kategorien: «barnehageeier og barnehagedrift». Denne kategorien tar for seg temaer om hvem som skal drifte og eie barnehagen. Her er det et merkbart politisk skille mellom de partiene som ønsker private kommersielle aktører og de som ikke ønsker disse aktørene og mener at barnehagene skal være kommunale eller eventuelt private ideelle. Her ser vi for eksempel at Oslo FrPs ønsker å konkurranseutsette flere barnehager, mens Oslo Rødt mener at private kommersielle barnehager skal overtas av kommunen.

Koronasituasjonen

Selv om koronasituajonen ikke har vært en sentral del av oppgaven, sier Morken at det likevel er enkelte sitater fra barnehagestyrer om koronasituasjonen og politikeres håndtering som er interessante.

Som en av informantene sier:

«Jeg synes stadig vekk jeg opplever at politikkens fokus er å få foreldrene ut i jobb. Særlig tydelig synes jeg det har blitt nå under korona, hvor barnehager blir omtalt som så viktige, men så skjønner vi jo at det som er så viktig med oss er at vi er åpne så foreldrene kan gå på jobb. Vi er en nedproritert bit av samfunnet.»

– I lys av oppgavens konklusjon, at det er en merkbar avstand mellom politikkens ideverden og politikeres intensjoner på den ene siden, og barnehageansattes erfaringer og opplevelser på den andre, har jeg gjort meg en del refleksjoner rundt koronasituasjonen i barnehagene og politikeres fokus på at situasjonen skal gå minst mulig utover barna. Er det for eksempel å «skåne» barn og unge når grønt nivå førte til svært mye sykdom i barnehagene og enorm mangel på vikarer, sier hun.

Langt fra politikk til praksis

Særlig merkbart mener hun det kommer fram i betydningen av trygg tilknytning og god omsorg.

– Tema partiprogrammene vektlegger i liten grad, men som styrerne trekker fram. Det kan skyldes at politikerne ikke legger vekt på det fordi de har tillit til at fagfolkene løser dette. Samtidig ser vi at koronasituasjonen nettopp går ut over tilknytning og omsorg. Når bemanningen blir dårligere, og det stadig kommer inn nye vikarer, er det vanskelig å jobbe med tilknytning. Man kan spørre seg hvordan enkelte barnehager i det hele tatt har klart å gjennomføre gode tilvenningsprosesser, sier hun, og fortsetter:

– Jeg har snakket med foreldre som ikke ennå har hatt barna i barnehagen to uker i strekk. Da blir det vanskelig å sikre trygg tilknytning.

– Samtidig har jo budskapet vært krystallklart fra både forrige og nåværende regjering: Barn og unge skal skånes så godt det lar seg gjøre?

– Det er selvsagt et riktig og viktig fokus. Samtidig tror jeg ikke politikerne i tilstrekkelig grad har reflektert rundt hva det faktisk innebærer i praksis. Tonen har vært at å skåne barn og unge blir synonymt med færrest mulige tiltak. Men slik bemanningssituasjonen utvikler seg i barnehagene nå går det til slutt ut over de minste likevel.

Morken sier at det selvsagt er mange vanskelige hensyn som skal balanseres. Som foreldres muligheter til å gå på jobb og dermed holde samfunnet i gang.

– Det er jo selvsagt ikke bra om foreldrene mister jobben. Men sett ut fra et barnehageperspektiv: Hvor belastende er det for ansatte med strenge smittevernrutiner - satt opp mot mye fravær, karanteneregler og mange vikarer. Den avveiningen tror jeg ikke politikerne har tatt.

Inviteres inn i barnehagene

Både i mediene og kommentarfeltene på sosiale medier har mange tatt til orde for at politikerne selv må prøve å stå på gulvet i barnehagen for å kjenne på hvordan virkeligheten faktisk er. Selv satt Mari Morken i bystyret samtidig som hun jobbet som pedagogisk leder i barnehage.

– Det ble en veldig åpenbaring for meg, å kjenne det fysisk på kroppen hvordan det er å må løpe fra den gode dialogen med foreldrene, å se at barna ikke har med seg matpakke, hvor utfordrende det kan være når tilvenningen tar tid. Det er de ansatte som kjenner på hvordan ståa faktisk er.

– Men med alt fokuset nettopp på bemanningssituasjonen akkurat nå: Tror du tematikken vil få enda større bevissthet hos politikerne?

– Man kan jo håpe, men er usikker på det. Er det en ting som har blitt tydelig gjennom pandemien, er det hvor sårbar barnehagehverdagen er hvis noen blir borte.

Morken avslutter med å fortelle om en samtale med en informant som ikke fikk plass i oppgaven:

– Det hun var aller mest bekymret for, var å få smitte i barnehagen igjen like før jul. Hun visste at hvis det skjedde, ville hun ha ansatte som kom til å sitte alene i jula. Det sier ganske mye om moralen til de som jobber i barnehage: Folk har all grunn til å være redde, men går på jobb likevel, sier hun, og legger til:

– Ironien er at nettopp den barnehagen fikk smitte rett før jul.