Nesten hver tredje forelder ble oftere sint på barna sine under nedstengningen

Mange foreldre opplevde høy grad av stress under korona-nedstengningen, viser en ny undersøkelse, skriver Aftenposten (krever innlogging).

I den tredje uken under nedstengningen svarte 2880 foreldre på et spørreskjema om hvordan de hadde det. Undersøkelsen ble gjennomført som et samarbeid mellom Psykologisk institutt ved UiO og Modum Bad, og ble sendt ut til et tilfeldig utvalg
foreldre basert på en Facebook-algoritme. Blant de som svarte, var 79 prosent kvinner.

Dette er den første studien som har kartlagt stress samt angst- og depresjonssymptomer hos foreldre midt under nedstengningsperioden i en pandemi. 

– I fagmiljøet er det stor bekymring over hvordan barn, og spesielt barn i sårbare familiesituasjoner, har hatt det under nedstengningsperioden, sier Miriam Sinkerud Johnson, førsteamanuensis i psykologi ved Oslo Met til Aftenposten, og fortsetter:

– Nær én av tre sier altså at de var mer sinte på barna sine enn før. Men vi har ingen oversikt over hvordan situasjonen har påvirket barna, og relasjonen mellom foreldre og barn. Noen studier antyder at det kan være lettere å uttrykke sinne, og i noen tilfeller ty til vold, overfor barn under særlig stressende livshendelser. 

• Les også: Nesten et av fire barn ble holdt hjemme etter gjenåpningen: – Bekymret.
• Les også: Gruppe skal følge med på hvordan tilbudet til sårbare barn og unge fungerer under koronakrisen.
• Les også: Går smittevern på bekostning av de mest sårbare barna? Det skal forskerne finne ut.

Dobling i angst- og depresjonssymptomer

Resultatene fra nedstengingsperioden viser en dobling i både angst- og depresjonssymptomer hos foreldre sammenliknet med nivået i befolkningen til vanlig.

Forskerne jobber nå med resultatene av en ny spørreundersøkelse om hvordan det har gått med den psykiske helsen hos de samme foreldrene etter at nedstengningen var over.

– Vår undersøkelse viste at de yngste foreldrene, i alderen 21 til 30 år, hadde de høyeste skårene på angst og depresjon. Over en tredjedel (34 prosent) i denne gruppen rapporterte om betydelige symptomer på angst og depresjon. Det er en veldig høy andel, sier Johnson til avisen. 

– Det kan tenkes at yngre foreldre har mindre erfaring i foreldrerollen, barna er yngre og krever mer oppfølging. Dette kan gjøre yngre foreldre mer sårbare for den uforutsigbarheten en pandemi-nedstengning innebærer.

Bekrefter mistanken

Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), sier til avisen at hun synes forskningsartikkelen er viktig. 

– Den bekrefter det vi har hatt sterk mistanke om hele tiden, nemlig at konsekvensene av nedstengningen har rammet barnefamilier hardt, påpeker hun.

Trommald mener det er svært alvorlig når én av tre foreldre sier de var mer sinte på barna sine under nedstengningen.

– Nesten ingen utover familien hadde mulighet til å oppdage eventuell vold og overgrep mot barn fordi barnehage, skole og fritidsaktiviteter var stengt. Vi må gjøre hva vi kan for å unngå at familiene kommer i en slik situasjon igjen.