I en artikkel på egne nettsider oppsummerer PBL innspillene de har sendt til Utdanningsdirektoratet (Udir). Her tar de blant annet til orde for at barnehageeiere og lokale helsemyndigheter bør få større tillit til å kunne iverksette treffsikre tiltak lokalt.
«Det bør vurderes i større grad å velge lokale tiltak for å ikke slite ut barnehagene i de områdene som har lavt til moderat smittetrykk. Når det lokalt er behov for det, enten på kommunenivå, eller på barnehagenivå, så kan det iverksettes tiltak», foreslår organisasjonen.
«Bemanningssituasjonen, gjerne sammen med et lite fleksibelt smittevernmiljø i enkelte kommuner, gjør at lokal eiers rett til å redusere åpningstid også bør gjelde stengning i en definert og kort periode, for eksempel på enkeltavdelinger. Dette tiltaket vil kunne gjøre det mulig å gi tilbud til flere også i situasjoner med mye smitte/fravær av egne ansatte, kombinert med balansert bruk av vikarer. Særlig de små og de mest sårbare barna bør ikke utsettes for en for stor andel av stadig nye vikarer», skriver PBL videre.
– Uforholdsmessig krevende
Samtidig mener arbeidsgiverorganisasjonen det er behov for presiseringer/innstramminger når det gjelder formuleringene i smittevernveilederen om når barn, og ansatte, skal holde seg hjemme.
Et alternativ kan være å fjerne ordet «nyoppståtte» fra gjeldende formulering i veilederen, foreslår PBL.
«Barnehageansatte settes daglig i krevende konfliktsituasjoner opp mot enkelte foreldre i vurderingen av hvorvidt barnet har gamle eller nye symptomer. Det er mye enklere og tryggere for alle parter om veilederen klart og tydelig sier at syke barn skal holdes hjemme», skriver organisasjonen.
Gjeldende smittevernveileder er i hovedsak skrevet før vaksinene ble allment tilgjengelige og hurtigtestene kom, påpeker PBL. De mener det nå er på tide å justere trafikklysmodellen.
«Kanskje bør man til og med fjerne den, og erstatte den med en modell som enten er «på» eller «av». Nærmere bestemt slik at generelle anbefalinger ligger i bunn, men at (lokale) vedtak om skjerpede tiltak, muligens opp mot tiltak som i dag er rødt nivå, er regulert mer spesifikt i veilederen», skriver de.
«Dagens gule nivå er en mellomløsning som i mange tilfeller oppfattes som mer plagsom enn effektiv, og drift med fastsatte kohorter er uforholdsmessig krevende. Disse bør bort. Godt vaksinerte ansatte bør også kunne bytte mellom avdelingene mye friere enn hva som i dag følger av gult nivå», skriver PBL.
Ved behov for raske omorganiseringer, kan det eventuelt være en løsning at ansatte kan bytte kohort etter å ha avlagt en negativ hurtigtest, foreslår de.
Tiltakspakke for lokale løsninger
Også Utdanningsforbundet har sendt sine innspill til Udir.
Forbundet skriver blant annet på sine nettsider at de mener trafikklysmodellen bør opprettholdes, men med justeringer som gjør at særlig gult nivå er gjennomførbart og et reelt alternativ i større grad enn i dag.
Videre mener de at nivåene nå må bestemmes ut fra lokal smittesituasjon.
«Det er ulikt smittetrykk i ulike deler av landet. Det må derfor gis større handlingsrom for lokale tiltak. I tillegg til trafikklysmodellen bør barnehager og skoler ha en tiltakspakke med smitteverntiltak som de kan velge fra med utgangspunkt i lokal smittesituasjon (lav, middels, høy eller lignende). Denne tiltakspakken kan velges ut fra lokale forutsetninger og i samråd med lokale smittevernsmyndigheter», foreslår Utdanningsforbundet.
Dette vil gi skoler og barnehager mulighet til å tilpasse undervisningssituasjonen og barnehagehverdagen uten for eksempel å sette et generelt rødt eller gult nivå, mener forbundet.
Redusert åpningstid
Utdanningsforbundet ber samtidig myndighetene om å legge bedre til rette for at redusert åpningstid kan benyttes av barnehagene for å imøtekomme smitteverntiltak, også ved gult nivå.
Forbundet peker videre på at det i dag er tilstrekkelig at en av de foresatte har en samfunnskritisk funksjon for at barnet skal ha særlig tilrettelegging ved redusert åpningstid.
«Det bør vurderes om begge foresatte må arbeide med samfunnskritiske oppgaver for at utvidet rett skal bli utløst», skriver de på sine nettsider.
I tillegg mener Utdanningsforbundet at kommuner og fylkeskommuner må dele ut gratis selvtester til elever og ansatte i barnehager og skoler:
«Det må tydeliggjøres at dette er arbeidsgivers ansvar», skriver de.
Forbundet mener også at lærernes lovpålagte krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø må tydeliggjøres ved alle nye tiltak som innføres:
«Våre medlemmer har stått i en utrolig presset situasjon i svært lang tid. Mange av våre lærere i barnehage og skole er nå på bristepunktet.»
– Ulogisk
Fra 1. januar 2022 fikk ansatte i skoler og barnehager unntak fra smittekarantene i arbeidstiden.
Regjeringen har fått kritikk fra flere hold etter at endringene i karantenereglene ble kjent i romjula, både fra ansatte i sektoren og fra arbeidstakerorganisasjonene.
Utdanningsforbundet skriver i sitt innspill til Udir at fritidskarantenen oppleves som svært inngripende.
«Vi får innspill fra mange medlemmer som opplever dette som urimelig», skriver forbundet.
I sitt innspill til Udir gir PBL uttrykk for at gjeldende karanteneregler bør vurderes endret:
«Fritidskarantene for ansatte som er unntatt fra karantene på jobb oppleves som et ulogisk og uklokt tiltak, og bør evt. erstattes med daglig egentesting», skriver de på sine nettsider.
