– Koronabarna er tilsynelatende roligere og mer harmoniske

– Jeg var spent på høsten, og tenkte «hvordan skal det gå med barna som så vidt har sett folk».

Det har nesten blitt en myte: Barna som har tilbragt sitt første leveår i sin lille kohort, som for mange har bestått av bare far og mor, uten å verken delta på aktiviteter eller møte andre. En problemstilling også omtalt i barnehage.no, der professor i klinisk barnepsykologi Turid Suzanne Berg-Nielsen snakket om at disse barna vil møte noen ekstra utfordringer når de starter i barnehagen.

– Det har vært stort fokus på barnehagestart og tilvenning denne høsten, enda mer enn det som er vanlig. Derfor har vi også vært enda mer spent enn vanlig.

Det er ingen tvil om at Covid-19 har gitt mange mange småbarnsforeldre en spesiell barselperiode.

– Den har vært fin, men annerledes enn det man ser for seg som en normal barseltid. Pandemien har satt noen grenser, sier Kaja Enge.

Datteren Mina har akkurat begynt i Espira Gartnerløkka barnehage.

– Hva hadde dere sett for dere på forhånd?

– Vi hadde regnet med å være en del av en barselgruppe, og at man kunne være med på ulike aktiviteter sammen med andre barn og voksne.

Både hun og pappa Ole Kristian Torgersrud jobber som lærere i barneskolen, og har på samme måte som datteren hatt en hektisk høst.

– Hva tenkte dere rundt valg av barnehage?

– Først tenkte vi praktisk på det. Siden vi begge jobber i skolen kan arbeidstiden være litt uforutsigbar noen ganger, og da ble det et poeng at barnehagen skulle ligge så nært at det ble enkelt å få hverdagen til å gå opp.

Enge forteller at siden barnehagen ligger i nabolaget, gikk de forbi uteområdet på vei til jobb.

– Da får man et visst inntrykk av både hvordan de voksne snakker til barna, og dynamikken i barnegruppa. I valget av barnehage var det jo viktig at de voksne opplevdes som omsorgsfulle, trygge og gode.

28 småbarn

Line Bye har jobbet i sektoren siden 2003, og har vært gjennom noen høster med tilvenning. I dag er hun styrer i Espira Gartnerløkka barnehage i Oslo, som har 28 ansatte og rundt 120 barn.

28 av dem startet i barnehage for aller første gang.

– Vi åpnet igjen etter ferien 2. august. Tirsdag uka etter oppstart er tradisjonelt en dag med mye trøkk: Da har vi fått inn første kullet, og er i gang med andre runde. Men jeg måtte ut i barnehagen og virkelig lytte, og merket at det var veldig lite gråt. Jeg måtte sjekke med kollegene, men det viste seg å stemme.

Bye forteller at barnehagen praktiserer soving inne, noe som for mange kan framstå som et lite mareritt den første tiden i barnehage.

– Men allerede i begynnelsen av uke to sov alle barna.

Hun er ikke den eneste som lettere overrasket har registrert det samme.

– Det ble et tema under et møte med styrerkolleger i andre barnehager, flere av dem store barnehager i Oslo. De andre har registrert akkurat det samme, uavhengig av hverandre.

– Har dere noen teori om hvorfor?

– Det kan ha en sammenheng med nettopp det at barna har vært hjemme med sine nærmeste tilknytningspersoner. Det har ikke vært kaféturer, besøk på Leos lekeland, barseltreff eller babykino, sier hun, før hun fortsetter:

– Kanskje handler det om tid. Små barn trenger jo forutsigbarhet, at det nesten er litt kjedelig. Kanskje pandemien har gjort at det har blitt en tid mer på barnas premisser? Det gjelder heller ikke bare de aller minste, men også de litt større barna, sier Bye.

Hun sier samtidig at det kan handle om flere ting.

– Kanskje har det noe med personalet å gjøre. Vi har gått gjennom en spesiell periode der vi virkelig har stått på, og åpner nå på grønt nivå igjen. Samtidig har pandemien gjort noe med hele samfunnet, med perspektivet på tid og oppfatningen av hva som virkelig er viktig.

Hun forteller samtidig om erfaringer med motsatt fortegn, og en hendelse 8-9 måneder inn i pandemien.

– Da var det en liten som skulle på helsestasjonen, og endte med å sitte og holde seg for øynene. Vi trodde det ville bli flere slike episoder, med barn som var redd for folk.

– Fort varm i trøya

For Mina ble det en god start.

– Hun blir veldig fort varm i trøya, og liker veldig godt å utforske og oppleve barnehageverden, sier Kaja Enge.

– Hvordan var tilvenningsperioden for dere?

– Første dagen var vi der i halvannen, to timer. Da opplevde vi at hun var avventende de første fem minuttene, for å se an de voksne. Men de ansatte var veldig varme, lekne og trygge samtidig. Jeg tror det gikk kanskje ti minutter, så var hun varm i trøya og storkoste seg med både de voksne og det andre barnet som var der.

Allerede på dag to lyste Mina opp da hun så tilknytningspersonen sin.

– Hun ble så glad, og var rett i lek med en gang. Da var vi der rundt to timer.

På dag tre skulle de gjøre et forsøk med soving i barnehagen.

– Det gikk ikke så bra. Men jeg tror det skyldtes en misforståelse rundt tidspunktet. Vi hadde fått informasjon om at barna skulle sove på et annet tidspunkt enn det som stemte.

Nå har Mina vært en drøy uke i barnehagen, og sover godt.

– Vi har vært veldig heldige, og hatt en ordentlig god start i barnehagen. Vi er overbevist om at det handler om de fantastiske ansatte på avdelingen.

– Hvor lenge er hun i barnehagen nå etter en uke?

– Vi prøver å holde dagen til maks seks timer. Men hun er allerede veldig trygg, og det er ikke alltid hun vil hjem.

Vanskeligere for foreldrene

Rundt 15 av foreldrene i Espira Gartnerløkka barnehage i Oslo har barn i barnehage for aller første gang. Kaja Enge sier at hun selv har vært veldig avslappa når det kom til barnehagestarten, selv om Mina er det første barnet.

Slik har det ikke vært for alle.

– Det er foreldrene som har fått det. Det er nesten vanskeligere å venne foreldrene til å være borte fra barna enn barna til barnehagen, sier styrer Line Bye, og forklarer:

– Vi har fått veldig mange spørsmål i forkant av oppstarten, og spesielt fra førstegangsforeldrene.

– Hva lurer de på?

– Det er en del engstelse knytta til smittevern, og også til dette med relasjoner i tilvenningen. Mange påpeker at barna bare har vært hjemme med dem, og er engstelige på hvordan det vil gå. Det er generelt et stort behov for informasjon på detaljnivå, noe som ikke alltid er like enkelt å gi - med 120 ulike barn i barnehagen. Det blir vanskelig å gi et godt svar som gjelder for alle.

Samtidig opplever hun flere foreldre som opplever å bli veldig godt ivaretatt av barnehagen.

– Vi er bevisst på at barselperioden og den første tiden med barna ikke nødvendigvis har vært en god periode for alle i pandemien. Det er mange som forteller at de ikke har hatt det så bra.

– Ekstremt avslappa

– Hva var viktig for dere som foreldre å få vite før barnehagestart?

– Vi ønsket å vite den overordnete strukturen. Hva var rutinene for blant annet søvn og mat, så vi kunne tilnærme oss det samme her hjemme, og hva trengte vi praktisk å ordne før oppstart. Vi ville også vite hvilke forventninger barnehagen har til oss, sier Enge, og fortsetter:

– Men jeg er nok ekstremt avslappa. Det viktigste er å møte folkene som skal jobbe med barnet mitt. For føler jeg meg trygg på dem, så vet jeg at Mina vil ha det bra og hun vil da oppleve at det er trygt.

Selv har hun tatt imot en hel flokk spente førsteklassinger.

– Siden vi begge jobber i skolen vet vi jo en del om hva som er viktig ved oppstart og hva som skal til for at barna trives.

Enge forteller at Minas tilknytningsperson og flere på avdelingen i barnehagen har vært god på å gi tilbakemeldinger - også via bilder og meldinger i en app.

– Det trygger oss som foreldre. Jeg synes i sum at dialogen med barnehagen har vært veldig god. Jeg har vært veldig tydelig på at vi ønsker at de ansatte er direkte med oss hvis det er noe de lurer på. Det er bedre at de stiller de spørsmålene som er nødvendige for at Mina skal ha det best mulig i barnehagen. Det åpner også for at vi foreldre kan være direkte tilbake.

Legger bedre til rette

Som i mange andre barnehager setter Espira Gartnerløkka av minimum to uker til tilvenning.

– Men i år har tilvenningen gått fortere, sier Bye, og forteller at de årvisse samtalene med foreldre som må tilbake på jobb litt for tidlig, har uteblitt.

– Inntrykket er at det har vært mindre gnisninger mellom foreldre og arbeidsplassen. Mange har mulighet til hjemmekontor. Dessuten tror jeg det økte fokuset på tilvenningsperioden for koronabarna har gjort at flere tar høyde for at det kan ta tid. Foreldrene har ryddet i kalenderen, og arbeidsgiverne legger til rette.

Erfaringene gjør at hun kanskje må tenke litt nytt rundt barseltiden og barnehagestart.

– Det gir noen interessante tanker. Vi har alltid oppfordret småbarnsforeldrene om å dra i åpen barnehage og andre sosiale ting. Men kanskje burde vi tenke litt annerledes.